Fugler
Det bare å si det som det er, fugler kunne tatt
over for oss mennesker hvis de bare ville. Dette skrekkscenariet
har jeg sett i den berømte Hithcock-filmen «Birds».
Her får vi se kråker som stikker ut øyene
på folk. Heldigvis er dette ikke virkelighet.
Her i Bergen kryr det av fugler, og det er noe jeg misliker
sterkt. Selvsagt er det koselig med et par duer, ender,
og noe sjeldne raser i Nygårdsparken eller Lungegårdsvannet.
Men slik det er blitt i dag er det altfor mange fugler.
Spesielt har jeg ikke noe til overs for måkene, som
etter min mening skal være ute på sjøen,
og duene, som er flygende rotter. Nå virker det kanskje
som om det bare er duer og måker jeg ikke liker, og
det stemmer. Hvorfor det? Jo, det er fordi de er altfor
mange og fordi de etter hvert har blitt en stor plage. Jeg
har eksperimentert litt med dette og har kastet en ussel
brødbit til fuglene. Det som da skjer er at disse
duene og måkene kommer i hundretalls, som gjør
at idyllen med fuglemating forsvinner. Jeg mener det må
bli mindre duer og måker. Men hvordan skal vi få
det til?
Jeg så for et par år siden et innslag på
tv fra en storby i Europa. Der hadde duene blitt et så
stort problem at noe måtte gjøres. Det de gjorde
var å legge falske egg i redene deres. Dette skjønte
ikke duene, som bare fortsatte å ruge. Slik ble det
ikke flere duer.
Hadde dette vært noe for Bergen? JA! Hvis du som
meg begynner å studere duene og måkene litt,
vil du etter en stund bli enig med meg. Jeg vil til slutt
si at jeg ikke er en dyrehater. Tvert i mot. Men slik fuglesituasjonen
har blitt er den ikke godt for noe.
