Rock for store
Konserter på Uken er høy
stemning, høy lyd og høy promille.
|
|
OVERALT. Torgny Amdam
visste å bruke hele scenen – og litt
til – på dobbeltkonsert i aulaen.
|
NHH, natt til søndag.
Klokka nærmer seg halv ett, og Amulets
tolkning av Cato Salsa Experience’s So, the circus
is back in town øser ut av høyttalerne.
Mer enn 500 publikummere har funnet veien
til en av Ukens mange store happeninger; Rock’n’Roll
Intercourse – Amulet og Cato Salsa Experience i
en og samme konsert.
GAL MANN MED MANKE
De fleste har tydeligvis bestemt seg for
at det skal ta av i kveld. Amulet-vokalist Torgny Amdam
er en av disse. Han hopper og spretter rundt på
scenen, klatrer på høyttalere, stagediver
og ser i det hele tatt ut til å ha det fett.
Lengst framme ved scenen står en tilsynelatende
gal mann med svær manke og rocker heftig.
Noe motvillig går Amulet-gutta av
scenen og gjør plass for Cato Salsa Experience.
Torgnys Rambo-inspirerte antrekk og punkinspirerte vokal
må vike for Salsa-bassist Christian Engfelts mer
stilige mørke skjorte og jeans, og sekstitalls
groove. De skal tross alt dele scenen i kveld.
SLITSOMT? – NEPPE!
Da sjefen sjøl, Cato Salsa, tidlig
i konserten uttrykte at det kunne bli slitsomt for publikum
med en så lang konsert, undervurderte han tydeligvis
bergensstudentene. For utover i konserten er det flere
enn Amulet-Torgny som tar av. Humøret hans smitter,
og snart hopper hundrevis av studenter i tyveårene
rundt i det svette konsertlokalet.
Under et av Cato Salsas mer avslappende
numre ligger plutselig en av de mindre balanserte rett
ut på gulvet. Motoriske ferdigheter på nivå
med en toåring er prisen man må betale for
å komme i godt humør. Menneskene rundt ser
bekymret på ham. De lurer på om han trenger
hjelp, men han stabler seg på beina og groover videre.
HVEM ROCKER HARDEST?
Gulvet begynner å bli sleipt, for
halvtomme ølglass flyr gjennom lufta. Snart er
enkelte fulle av øl både utvendig og innvendig.
En badering dukker opp fra ingensteds, og
bokses fram og tilbake over publikum helt til noen synes
det er en god ide å kaste den på Salsa-trommis
Jon Riise, som fornuftig nok lar den ligge på scenen
til dagen etter.
De er i gang med et mer energisk nummer,
og at bassist Engfelt fortsatt ikke har kastet den langermede
skjorta er et mysterium. Vokalist/gitarist Salsa er i
alle fall dyvåt av svette, men presterer likevel
bare bedre.
Den allerede nevnte gale, langhårede
publikummeren treffer på en kompis som tydeligvis
eier gulvet, og de to har straks sin egen lille «hvem
rocker hardest»-konkurranse.
LE GRANDE FINALE
Amulet-Torgny er overalt. Han diver nok
en gang, til publikums store forlystelse. En av framtidas
hvitsnippforbrytere prøver på det samme,
og geleides mot utgangen av strenge vakter.
Sakte, men støyende, har det hele
bygget seg opp mot kveldens klimaks; begge band på
scenen samtidig! Om lydnivået var høyt og
stemningen god fra før av, er det ikke tvil om
at samhold gjør sterk, og at konserten nå
når nye høyder. Publikum erkjenner dette
ved å ta ut det man skulle anta er siste rest av
energi. Men de holder koken og roper bare på mer
når musikerne går av scenen. De får
viljen sin, og beæres med noen ekstranummer.
De fortsetter festen ut i de små timer
på de mange barene rundt om i NHH-bygget. Der festes
det helt til det blir lyst igjen, og rockernes natt må
vike for barnas dag.
Tekst: FRODE ANDERSEN / frode@studvest.no
Foto: TROND SØRÅS / trond@studvest.no
Rock for små
Sju hundre barn, klovner og selveste
Kaptein Sabeltann. Uken er også lek og moro.
|
|
SMÅROCK. Det var
rock i ulike varianter på NHH i helgen.
|
NHH, søndag formiddag.
Inne i Klubbens lokaler henger eimen av
røyk og gammel fyll fortsatt godt i veggene. Det
er bare noen timer siden festglade konsertgjengere forlot
høyskolen, men timene har forvandlet NHH fra festbule
til alle barns drømmeland. Et land hvor av hundrevis
av småprinser og prinsesser regjerer, og der is
og brus er gratis.
Det gjaller av hyling, latter og lek mellom
de sortmalte veggene når Uken arrangerer barnedag.
TUSJETØYS
Været er vått og grått
– og perfekt for utflukt med familien. Utenfor er
det allerede lang kø. Noen barn står lydige
ved foreldrenes side, andre drar i mors eller fars hender.
– Mamma, koffor kankje vi gå
inn NO? spør en liten pjokk.
Når man er liten er det ikke alltid
like lett å forstå køkonseptet.
Så. Endelig inne.
– Jeg tror du skal tegne med blyanten,
jeg.
– Neeii, tegne med tusjen!!
Kristin (2) forsyner seg av tusjene som
er plassert på bordet og synes ikke det er så
nøye hvor hun tegner enten det er på papiret,
papirduken eller inne i hånden. Pappa, Eirik Langeland,
er ikke like fornøyd med det. I et ubevoktet øyeblikk
får han sneket tusjene utenfor rekkevidde. Det ser
imidlertid ikke ut til å bry henne nevneverdig,
hun finner en fargeblyant og tegner videre.
Klubben er gjort om til henholdsvis fiskedam
og hobbybord hvor barna kan tegne, male, klippe og lime.
Det å lage postkort med masse lim og glitter, helst
ubegrensede mengder, er særlig populært.
VALGETS KVALER
– Hva skal du være for noe
da?
– En løve vel! sier Susanne
(5). Et gult ansikt prydet med sort nese og værhår
ser opp. Ved siden av henne står lillebroren Kristian
(2) med tilsvarende gult ansikt og smiler sjenert.
– Og du da – er du også
løve?
– Neeii, han er ikke løve,
svarer Susanne bestemt for lillebroren.
– Nei, ikke løve, samtykker
Kristian lojalt.
– Hva er han da?
– Det må du spørre mamma
om.
Mamma Mariann er vant med slike spørsmål;
Kristian er selvsagt en tiger.
Aktivitetstilbudet er stort. Barn og foreldre
kan velge mellom hopping i oppblåsbar jungel, klovneshow
med ballongdyr og tullekunster, Kaptein Sabeltann-forestilling,
lek i ballbinge og mye mer.
Mange velger å gå systematisk
til verks og begynner i kjelleren der ansiktsmaling synes
å være en vinner. Barna sitter musestille
og lukker øynene etter ordre fra Uken-medarbeiderne.
Barna blir sommerfugler, superhelter og andre eksotiske
dyr.
IKKE LETTLURT
Foran fiskedammen vokser køen. Barn
i alle aldre vil prøve fiskelykken. De aller minste
får hjelp til å kaste snøret uti.
– Tror du det er noen store fisker
i denne sjøen? spør Ukens medarbeider en
liten gutt. Han får raskt svar på tiltale.
– Dette er ikke noen sjø. Jeg
ser at det sitter noen der bak!
– He he. Det må i så tilfelle
være draugen, dette er jo Nordsjøen!
Det lykkes ikke å overbevise denne
karen, han vet hva han vil ha.
– Jeg vil ha sånn drage med
bruspulver inni, bestiller han.
På bardisken dingler fornøyde
barn mens de fortærer fangsten fra fiskedammen.
Samtidig bæres nye kasser med øl inn bak
baren. Barna ser ikke ut til å bry seg med slike
uvesentligheter. De bekymrer seg heller for om de kommer
inn på neste forestilling med Kaptein Sabeltann.
Tekst: LENA KLEVELAND / lena@studvest.no
Foto: TROND SØRÅS / trond@studvest.no
