Du har ingen rettigheter
Danske nyutdannede og arbeidsledige studenter får 10.000 danske kroner i måneden, de svenske 9.600 svenske kroner. Vi får ingenting.

Millioner til studentprosjekter
Tre millioner kroner delte Meltzerfondet ut til studenter i år. For noen av fondets midler reiste Hanna Skartveit til Buenos Aires for å forske på musikalske engler.

Høyere inkassokrav mot unge forbrukere
Inkassokravene mot unge har økt kraftig det siste året. – Skremmende mange unge forbrukere klarer ikke å betale regningene sine, sier direktør i CreditInform.

JOBBER FORTSATT VED SIDEN AV STUDIENE

Til tross for innføringen av Kvalitetsreformen har ikke antall studenter som jobber ved siden av studiene gått ned, skriver Dagsavisen. I 2003 hadde 44.000 studenter en deltidsjobb ved siden av å være fulltidsstudenter. Dette utgjorde i overkant av 40 prosent av den totale studentmassen, og antall arbeidende studenter økte med ett tusen siste år. Tallene kom fram i en arbeidskraftundersøkelse av Statistisk sentralbyrå. Anne Marte Klubbenes, leder i Studentenes Landsforbund (StL) frykter at jobbingen vil gå ut over studiene. – Dette er noe vi er klar over, og det viser seg at mange jobber mye, sier hun til Dagsavisen.

HYBLIFISERINGEN VINNER

– Så lenge studenter er de beste betalerne vil hyblifiseringen i Bergen sentrum fortsette. Vil bergenserne ha et stort universitet midt i byen, så er denne utviklingen uunngåelig. Dette sier administrerende direktør Egil Pedersen i Studentsamskipnaden i Bergen, til Bergens Tidende. Han er oppgitt over debatten om studentens inntogsmarsj i boligmarkedet i sentrum. 28.000 studenter legger både igjen mange penger og deltar positivt i kultur- og organisasjonsliv i byen. – Man fokuserer på at det er et problem at det kommer studenter hit og bor i sentrum, sier Pedersen.

FORSKNING I TIDSKLEMMA

Historieprofessor Narve Bjørgo ved UiB spår at forskningen vil bli skviset som følge av kvalitetsreformen. Dette skriver Stavanger Aftenblad. – Kvalitetsreformen for universiteta og høgskulane er først og fremst en effektivitetsreform. Den har gjort semestrene mye lengre, og dermed øker undervisingsmengden. Det går naturlegvis ut over forskingen, som er i ei tidsklemme, sier Bjørgo. Han frykter også at færre studenter vil søke seg til teoretisk tunge fag. Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, er også kritisk til sider ved kvalitetsreformen. – Det blir ikke tid til å forske i arbeidstiden, på grunn av økt studenttall og økt krav til oppfølging av studentene.

KARAKTERER ETTER SOSIAL BAKGRUNN

En ny undersøkelse viser at elever med ressurssterke foreldre gjør det stadig bedre enn andre på skolen, melder Bergens Tidende. – Det er urovekkende at ulikheten basert på sosial bakgrunn øker, mener forskeren Anders Bekken som står bak undersøkelsen. Studien, som bygger på data fra Ung i Norge-undersøkelsene i 1992 og 2002, viser at ulikhetene har økt over tid. Undersøkelsen viser også at elever som har vokst opp med mange bøker får betraktelig bedre karakterer enn de som har få bøker hjemme.

FORSKNING I TIDSKLEMMA

Historieprofessor Narve Bjørgo ved UiB spår at forskningen vil bli skviset som følge av kvalitetsreformen. Dette skriver Stavanger Aftenblad. – Kvalitetsreformen for universiteta og høgskulane er først og fremst en effektivitetsreform. Den har gjort semestrene mye lengre, og dermed øker undervisingsmengden. Det går naturlegvis ut over forskingen, som er i ei tidsklemme, sier Bjørgo. Han frykter også at færre studenter vil søke seg til teoretisk tunge fag. Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, er også kritisk til sider ved kvalitetsreformen. – Det blir ikke tid til å forske i arbeidstiden, på grunn av økt studenttall og økt krav til oppfølging av studentene.

KARAKTERER ETTER SOSIAL BAKGRUNN

En ny undersøkelse viser at elever med ressurssterke foreldre gjør det stadig bedre enn andre på skolen, melder Bergens Tidende. – Det er urovekkende at ulikheten basert på sosial bakgrunn øker, mener forskeren Anders Bekken som står bak undersøkelsen. Studien, som bygger på data fra Ung i Norge-undersøkelsene i 1992 og 2002, viser at ulikhetene har økt over tid. Undersøkelsen viser også at elever som har vokst opp med mange bøker får betraktelig bedre karakterer enn de som har få bøker hjemme.

FORSØKSKANINER

Nils Christie, professor i kriminologi skriver i en kommentar i Morgenbladet at han stiller seg kritsk til universitetsfengselet som er planlagt i Bergen. «De må ha glemt makten. De må ha glemt at de sitter med hovednøkkelen til fangers frihet», skriver Christie. Han mener Universitetet i Bergen bør betenke seg. «Det er etisk betenkelig å forske på mennesker som er tvunget til å lide i fengsel», skriver Espen Schanning, professor i idéhistorie, i en kronikk med overskriften «Menneskelaboratorium på universitetet?» i samme avis.

BEDRE RABATT FOR IKKE–STUDENTER

Hvert år betaler staten mellom 35 og 40 millioner kroner for studenters rabatter på NSBs togavganger. Samtidig har bedrifter som for eksempel Rica hotellkjede og fagforeninger som Legeforeningen avtaler som gjør at deres kunder og medlemmer får 15 prosent rabatt på alle avganger på lengre distanser. Studenter får 10 og 40 prosent rabatt, og politisk rådgiver i samferdselsdepartementet, Alfred Bjørlo, mener dette ikke er et godt nok tilbud. Han påpeker til Universitas at de nå er i nye forhandlinger med NSB.

KARAKTERUENIGHET PÅ PSYKOLOGI

Det hersker stor uenighet blant fagmiljøene i psykologi om korrekt bruk av A–E–karakterskalaen, skriver Universitas. Torsdag 4. mars vedtok Nasjonalt råd for psykologiutdanning (NRFPU) at psykologistudenter skal normalfordeles slik at karakterene ved mastergrads– eller profesjonsstudiet vil konsentrere seg rundt topp-karakterene A og B. Da vil fordelingen ved lavere grads studier i større grad kretse rundt C, D og E. Vedtaket er stikk i strid med Universitetet i Oslos (UiO) forståelse av regelverket. Resultatet kan bli at det gis færre A–er og B–er ved UiO enn ved de andre universitetene. UiO har foreløpig vært alene om å etterstrebe normalfordeling internt på profesjonsstudiet i psykologi etter at det nye karaktersystemet ble tatt i bruk.

KUNNSKAPSLØSE STUDENTER

En ny undersøkelse gjennomført blant studenter fra UiB, HiB og NHH av Karrieresenteret viser at studentene vet lite om Bergens næringsliv. – Bedriftene i byen bør kjenne sin besøkelsestid. Dette sier noe om deres evne og vilje til å profilere seg overfor studentene, sier leder av Karrieresenteret i Bergen, Rønnaug Tveit, til Bergens Tidende. Hun legger til at studentene også har et ansvar for å orientere seg før de er ferdige med studiene. Onsdag 17. mars arrangerer Karrieresenteret karrieredagen. Tveit er skuffet over at bare fire av i alt 66 inviterte bedrifter med tilknytning til Bergen har takket ja til å komme.

KRIS KRISTOFFERSON TIL BERGEN

Lørdag 19. juni kommer Kris Kristofferson til Grieghallen i regi av Logen Teater. Kris Kristofferson er for mange kjent som skuespiller i amerikansk film og tv. For andre regnes han som en av de viktigste bidragsyterne innen moderne country, me dlåter som «Me and Bobby McGee» og «Help Me Make It Through the Night». Han begynte sin karriere som lovende akademiker, endte opp som helikopterpilot. Hele tiden var han imidlertid lidenskapelig opptatt av country og låtskriving. Han fikk vaktmesterjobb i musikkstudioet til Roger Miller og Johnny Cash, og det var disse to som første gang brukte Krisoffersons materiale.

JIM STÄRK PÅ HULEN

Torsdag 25. mars kommer Jim Stärk til Hulen. Han ga i 2002 ut debutplaten «Ten Songs And Hey Hey», som ble nominert til både Alarmprisen og Spellemannsprisen. I fjor kom de med oppfølgeren som heter «No Time Wasted». Musikken kan beskrives som melankolsk viserock med alternative countrytendenser. Det er Einar Stokke Fadnes, Inge Sørbrøden, Asbjørn Ribe og Tom Rudi Torjussen som utgjør Jim Stärk, og Ribe og Torjussen har sin blant annet sin fortid hos henholdsvis Number Seven Deli og Claudia Scott.

TRONDHEIMSROCKERNE ORGANISERER SEG

Debatten rundt øvingssituasjonen til Trondheims rockemusikere har rast lenge, uten at det har ført til noen konkrete endringer. Nå skal en ny organisasjon gjøre noe med dét, skriver Under Dusken. Fem personer med musikkrelatert bakgrunn har gått sammen om et prosjekt de kaller Lilleby. – Vi ønsker etter hvert å kunne tilby alle typer tjenester til musikerne. For å klare dette, ønsker vi å knytte samarbeid med alle aktuelle og interesserte partnere. Som et eksempel til etterfølgelse, vil vi til en viss grad bruke den lignende organisasjonen BRAK (Bergens rock-aktører), sier en av initiativtakerne til prosjektet, Marius Pettersen.

KICKOFF FOR «ROCK MOT TECHNO»

Fredag spiller Rumble in Rhodos på Kvarteret. De spiller, ifølge det nyoppstartede ASF Sub, «skrikete indierock med referanser til punk og no-wave.» Denne konserten markerer åpningen av ASF Subs første store prosjekt, nemlig minifestivalen Rock Mot Techno, som arrangeres på Kvarteret 25. til 27. mars. De skal ha en trondheimsdag der band som Johndoe, Desperado, Action Pilots, Deflower og Rest Of My Life skal vise oss at «Trondheim is the new loud». Sverige står i sentrum fredag med band som Östermalm, C.Aarmé, Hell on Wheels, The Conretes og Mikabomb (UK/JPN). Lørdag kommer det litt av hvert, blant andre We, Suspenders, Asstronaut, Sparks of Seven og Bourbon Flame. For mer info se www.asf.uib.no/rmt.

Studvest
følger saken:

Kvalitets-
reformen

Siste artikkel:
20. august 2003
Antall artikler: 36

Lånekassen

Siste artikkel:
11. september 2002
Antall artikler: 11