Hvor ofte er det flo og fjære?

Spør meteorologen!

Foto: Marit Hommedal

• I dag er det Marianne Skolem Andersen som svarer.
• Send ditt spørsmål til yrmeteorologen@met.no

Ikke alle steder i verden har høyvann og lavvann to ganger i løpet av hvert døgn. Hvordan har dette seg, spør yr.no-leser Tommy Thorvaldsen.

Hei Tommy, og takk for spørsmålet!

Rundt om i verden er det store forskjeller på tidevannet, fra tilnærmet null til mange meter. Noen steder er det flo og fjære bare en gang i døgnet. Det er kontinentene som lager disse store variasjonene.

Månen påvirker mest

Tidevann skyldes månens og solas tiltrekning på vannmassene i havet. Månen har mer enn dobbelt så stor virkning som sola.

Veldig enkelt kan man si at månens gravitasjonskrefter trekker vannet mot månen. Det blir høyvann på den siden av jorda som vender mot månen og den siden som vender vekk fra månen. Mellom disse områdene er det lavvann.

(Saken fortsetter under bildet)

Måne og sol har ulik virkning på havet. Månen påvirker mest.

Foto: Gunnar Follesø

Tre typer tidevann

Siden jorda roterer, vil høy- og lavvann forplante seg rundt jorda som en bølge. Tidevannsbølger er lange bølger på flere tusen kilometer.

Siden kontinentene deler opp verdenshavene kan ikke tidevannsbølgene bevege seg rundt hele jordkloden. Fordelingen av landområdene og varierende dyp i havet gjør tidevannsmønsteret komplisert.

Størrelsen på et havbasseng har betydning for om et sted har daglig eller halvdaglig tidevann.

• For eksempel har mye av Mexicogulfen daglig tidevann (et høyvann og lavvann per dag).
• Atlanterhavet har halvdaglig tidevann
• Stillehavet og Det indiske hav har en blanding av disse. Ved såkalt mikset tidevann får man høyvann og lavvann av ulik høyde.

Tidevannsforskjellene i bukter og lignende kan bli veldig store. I Bay of Fundy i Canada er forskjellene på flo og fjære opp til 16 meter.

Atlanterhavet har halvdaglig tidevann, Mexicogulfen daglig, mens Stillehavet og det indiske hav har en blanding av disse.

Foto: Gunnar Follesø

Hilsen Marianne