– Vi forventer 120.000 lynnedslag

Det går mot høysesong for lyn og torden, og noen steder i landet er det allerede i gang.

LYN-KARTET: De gule prikkene på kartet viser lyn-nedslagene 15. mai.

Foto: Sintef

Én person ble brakt til sykehus etter at lynet slo ned i en heisekran på en byggeplass på Nesøya i Asker torsdag ettermiddag.

Fredag var det tordenvær på Sørlandet, lørdag på Østlandet.

• Se alle lynnedslagene som ble registrert i går

– Et dårlig lyn-år

Fjoråret var et «dårlig» lyn-år. Til tross for en heftig lyndag 13. juli på Østlandet.

I 2010 ble det registrert 64 318 lynnedslag i landet vårt.

– Det var ikke en spesielt varm sommer, og det betyr dårlige forhold for tordenvær. Varme sommere gir mye mer lyn - og vi har vært oppe i 140.000 lynnedslag, sier forsker ved Sintef energi, Frank Dahlslett.

– Dersom dette året blir et normalår, kan vi forvente 120.000 lynnedslag, sier han.

Rekordåret var i 2003 da et ble registrert 210.094 nedslag.

• Hvor langt unna er lynet?

Lyn og torden sommeren 2010:

Lyn-verstingene

Det er på Østlandet det lyner og tordner mest i landet vårt, og oftest slår det ned i Lørenskog.

– I snitt er det 165 nedslag her per 100 kvadratkilometer hvert år. Men vi har også målt så mange som 400 nedslag i Lørenskog, forklarer Dahlslett.

De neste på versting-listen:

• Eidskog
  
• Nittedal
  
• Oslo
  
• Skedsmo
  
• Gjerdrum
  
• Oppegård
  
• Ski
  
• Trøgstad
  
• Rælingen

– Alle disse ligger jo ganske nære hverandre - de fleste i indre Østland, sier forskeren.

VÆR-KUNST: Et vakkert bilde av uværet i Møre og Romsdal 29. juni i 2009.

Foto: Pål Elnan

LYSGLIMT: Kraftig tordenvær i Hamar.

Foto: Audun Kristiansen/NRK

Her er det flest lynnedslag hvert år

• Lørenskog
• Eidskog
• Nittedal
• Oslo
• Skedsmo
• Gjerdrum
• Oppegård
• Ski
• Trøgstad
• Rælingen (Kilde: SINTEF)

Varme og fuktighet

Gode forhold for tordenvær er varme og fuktighet.

Når bakken varmes opp, slik den har blitt her i Sør-Norge de siste ukene, fordamper regnet. Denne fuktigheten stiger opp, og når den kommer opp i 2-3000 meters høyde blir den omgjort til krystaller.

Da skjer det en ladningsdeling, man får pluss og minus i skyen - eller mellom skyen og bakken.

De store spenningsforskjellene forårsaker gnister - altså lyn.

I California i USA er det sjelden lyn og torden selv om det er veldig varmt. Grunnen til det er lav luftfuktighet.

– I Florida derimot er det svært høy luftfuktighet og varmt, og det er ett av de stedene i verden hvor det lyner og tordner mest, forklarer Dahlslett.

• Kan det tordne og lyne samtidig som det snør?

Kraftige vinterlyn

Det lyner og tordner også om vinteren. Lynet er da kraftigere, og rammer stort sett kyst-Norge.

– Typisk for vinterlyn er at de som regel er positive. Skyene er ganske lave, og lynet lades fra toppen av skyen, og til bakken. Alt lades ut i ett smell. De kan derfor være dobbelt så kraftige som sommerlyn, og forårsake større skade, sier Dahlslett.

Sommerlyn er derimot som regel negative. Hvert enkelt nedslag har mange strømpulser, som ikke kan ses med det blotte øyet.

– Typisk for negative lyn er 5-6 slike strømpulser som da har en styrke på 10-20 kiloampér, eller mer.

Mer lyn lenger sør

120.000 lynnedslag kan høres mye ut.

Trøsten får være at det lyner lite i Norge i forhold til resten av Europa.

– Her har vi kun et dødsfall hvert tredje eller fjerde år, mens det lenger sør i Europa, for eksempel Frankrike, er mye hyppigere, sier Dahlslett.

Trygg i fly

Lynet slår aldri ned samme sted to ganger, er det noen som sier. Vel, det er bare en myte.

Det er helt tilfeldig hvor det slår ned, og det kan godt skje på det samme stedet som sist sommer.

Men det er noen steder det er bedre å være enn andre i tordenvær.

– Bilen er tryggest. Og flyet. De blir som metallbur, sier forskeren.

• Her slår lynet rett ned i cockpiten

Treffer oftest menn

Man bør også holde seg unna enslige trær, høye gjenstander og metallgjerder.

– Også lønner det seg kanskje å være kvinne når det lyner og tordner, smiler Dahlslett - for det er flest menn som blir truffet av lyn og torden.

Hvorfor det?

– Vi vet ikke helt hvorfor, men de fleste blir truffet av lynet ute i terrenget, og det er nok fortsatt slik at det er flest menn som jobber ute, avslutter han.