Årets korteste og mørkeste dag

VINTERSOLVERV: Torsdag er sola på sitt laveste på den nordlige halvkule. Det skjer 21. eller 22. desember hvert år, alt etter hvor langt vi er kommet i den fire år lange skuddårssyklusen.

Foto: Tor Beisvåg

Vintersolverv er gjerne det vi i dagligtale kaller dagen «sola snur». I år går vi mot lysere tider torsdag 22. desember klokken 06:30.

Under solverv «snur» jorda i sin bane rundt sola. Det betyr at solen er på sitt laveste denne desember-dagen.

Sola nærmest jorda

Noen vil kanskje synes det er rart at en kald vinterdag er vi nærmest sola, mens midt på sommeren, når det er varmest, er vi lengst vekk fra sola.

Grunnen er at jordaksen peker mot sola om sommeren slik at vi får mer sol på den nordlige halvkule.

På den andre siden av jordkloden er situasjonen motsatt, og folk må venne seg på tanken om at dagene bare blir mørkere og mørkere.

Slik går jorda i bane rundt solen:

På årets korteste dag har jordas rotasjonsakse gjennom polene en helning slik at Nordpolen er lengst fra Sola (og Sydpolen er nærmest Sola).

Foto: met.no

Sakte men sikkert lysere

Rett etter vintersolverv øker dagens lengde veldig sakte på våre breddegrader.

Fram til 12. februar vil man merke at dagslengden øker mest om kvelden, mens den øker mest om morgenen fra 13. februar. Dagens lengde øker raskest ved vårjevndøgn 20. eller 21. mars. Deretter avtar økningen igjen mot sommersolverv.

• LES MER: Hvor fort blir det egentlig lysere?

Feiringen av vintersolverv

Opprinnelsen til luciadagen, som feires 13. desember, var feiringen av vintersolverv. Da den julianske kalenderen ble erstattet av den gregorianske, beholdt man luciafeiringen 13. desember, og da kom dette i utakt med solvervet.

Vårjevndøgn, sommersolverv, høstjevndøgn, vintersolverv

Tabellen viser dato og tidspunkt (UTC) for solverv og jevndøgn. Du må altså plusse på en time for å få norsk tid.

• Jorda går ikke i jevn fart rundt sola
• Når blir det egentlig mørkt?

Les også:

• Vårjevndøgn
• Sommersolverv
• Høstjevndøgn