Oppdaget formel for ekstremnedbør

KLIMAFORSKER: Rasmus Benestad har ledet prosjektet med forskerne fra USA.

Foto: Bård Gudim/Metorologisk institutt

– Det var en ganske spesiell opplevelse å opppdage det. Det føles litt som å ha knekt en av naturens koder, innrømmer den norske klimaforskeren Rasmus Benestad.

Gåten er løst

– Formelen er svært nyttig for å si noe om været blir mer ekstremt i framtiden, forteller Benestad.

Sammen med sine forskningskolleger på andre siden av Atlanteren ved National Center for Atmospheric Research har de tatt utgangspunkt i hvordan nedbør varierer mellom 33.000 målestasjoner over hele verden.

En sensasjon innen klimaforskning?

Ved å studere endringen i gjennomsnittlig nedbør og hvor ofte det har regnet i fortiden, har de funnet en formel for å beregne fremtidens ekstremnedbør.

– Vi har oppdaget en hittil ukjent og usedvanlig kraftig regelmessighet i døgnlige nedbørmengder, som vi nærmest snublet over uten forvarsel, forklarer klimaforskeren.

Benestad er fysiker, men har i dette tilfellet samarbeidet med statistikere.

• Les Benestads artikkel i det prestisjetunge magasinet Nature

REGNVÆR: Ved å studere tidligere observasjoner av nedbør har forskerne kommet frem til formelen.

Foto: Bjarne Skjerve

VEGRAS: Som følge av store nedbørsmenger kan veier ødelegges.

Foto: Marita Haugo/NRK

Kan bruke formelen verden over

Formelen viser sammenhengen mellom ekstreme nedbørsmenger og mer normale tilstander. Den funker både for Norge og resten av kloden.

– Metoden bygger på et enormt datamateriale med måledata fra hele kloden. Men det er en relativt enkel metode som gir sikre svar.

• – Noe av det mest ekstreme som er målt av nedbør
• Fremtidens ekstremvær

Ingrediensene i formelen

Forskerne har funnet ut at store nedbørmengder kan beregnes for et fremtidig klima hvis man vet:

• Hvor mye nedbør som faller i gjennomsnitt for en typisk regnværsdag
• Antall nedbørdøgn
• Avstand fra kysten
• Høyde over havet

– Vi kan nå knytte endringer i store nedbørsmengder opp mot de trendene vi ser på typiske regnværsdager. Blir det våtere får vi også mer esktreme mengder hvis antall regnværsdager ikke endrer seg noe vesentlig, forteller Benestad.

Slik fungerer formelen

– Nøkkelen ligger i at man kun tar med regnværsdagene i regnestykket, og støtter beregningene på en spesiell matematisk kurve og matematisk metode, sier Benestad.

Man fjerner altså godværsdagene og finner gjennomsnittlig nedbørmengde for alle regnværsdagene.

– Hvis du vet beliggenhet, hvor ofte, og mye det pleier å regne der, kan du nå med denne nye formelen beregne hvor mye nedbør det kan komme i et ekstremnedbørtilfelle.

Eksempel på hvordan nedbøren beregnes:

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Figuren viser hvordan nedbørstatistikken har endret seg ved Bjåen. Svart kurve viser observert nedbør ulike år i det forrige århundret (et typisk år vil gi 10 eller færre dager med så mye nedbør). Blå kurve viser beregningene med den nye metoden Benestad og forskningskollegene publiserte i Nature Climate Change.

Foto: Meteorologisk institutt v/Rasmus Benestad

MEKTIG: Akerselva etter mye nedbør.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold/Scanpix

Kan brukes om fortid og framtid

Den samme formelen gjelder om man går bakover i tid eller framover i tid.

– Vi vil også kunne si noe om hvor ofte et slikt ekstremtilfelle kan tenkes å forekomme, sier Benestad.

Forskerne kan altså sitte ved skrivebordene sine og regne seg fram til ekstremnedbør ved hjelp av gamle observasjoner fra verdens meteorologiske institutter.

Må skille mellom vær og klima

– Formelen kan si noe om risiko for ekstremnedbør og sannsynlighet for flom.

Den vil altså ikke bli brukt i konkrete værvarsler for å melde om ekstremnedbør, men i klimasammenhenger.

– Vi henger oss ikke opp i når det kommer men hvor ofte det skjer, sier klimaforskeren.

• Les også: Norge må ruste seg for verre vær
• Mer ekstremvær på vinterstid