Bør vi frykte jordskjelvene i Norge?

Spør meteorologen!

Foto: Marit Hommedal

• I dag er det statsmeteorolog Frode Hassel som svarer.
• Send spørsmål til yrmeteorologen@met.no!

Marit har sendt inn spørsmål til yr-meteorologene.

Hun lurer på om de forhodvis kraftige jordskjelvene på Vestlandet i år gir grunn til å være redd, også med tanke på muligheten for tsunamier.

Dette er et av mange spørsmål som har kommet inn til yr-meteorologene som ikke er direkte knyttet til meteorologifaget. Men her er altså statsmeteorolog Frode Hassels svar:

Hei Marit!

Det har vært noen forholdsvis sterke skjelv på Vestlandet i det siste, vel å merke sterke etter norske forhold.

Vestlandet er faktisk det området i Nord-Europa som har flest jordskjelv!

Det er likevel ikke grunn til å tro at aktiviteten skal bli større og skjelvene sterkere i fremtiden, så flere sterke skjelv på kort tid nå er nok et resultat av tilfeldigheter.

Jordskjelv i Norge

Jordskjelvene vi har opplevd på Vestlandet i det siste har hatt styrke (magnitude) på rundt 2,5-4.0. Slike jordskjelv er godt merkbare, og særlig innendørs i stille omgivelser.

Lydene og bevegelsene kan oppleves som skremmende, siden dette er et fenomen som de fleste av oss opplever veldig sjelden og derfor har lite erfaring med.

• Jordskjelv rystet Vestlandet

Tsunamien gjorde store ødeleggelser i Natori.

Foto: AP/Ap

Indonesia etter tsunamien.

Foto: Åserud, Lise/SCANPIX

Jordskjelv andre steder i verden

Tsunamiene i Japan i fjor, og i Indonesia i 2004 var et resultat av svært sterke jordskjelv, jordskjelvet i 2004 hadde en magnitude på rundt 9.0.

Tsunamiene oppstod som et resultat av bevegelser på grenselinjen mellom to plater i jordskorpen der det over tid hadde bygget seg opp store spenninger.

Utenfor Indonesia ble spenningene utløst da den ene platen brått løftet 10 meter over en strekning på over 1000 km i havbunnen. Dette satte opp en bølge som hurtig beveget seg mot kystene omkring.

• Se dokumentar på NRK: Tsunamitrusselen fra La Palma (tilgjengelig i Norge fram til 12.05.2012)

Norges kraftigste jordskjelv

I historisk tid har vi ikke hatt jordskjelv i våre områder som kan måle seg med dette. Det nærmeste vi kommer er et skjelv på Helgeland i 1819.

Dette hadde en styrke på nesten 6.

Slik ser en grad ut for å måte jordskjelv. Her fra Vestlandet i vår.

Foto: "Norsk Nasjonalt Seismisk Netverk, Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen"

Jordskjelv i Stavanger. Detter en såkalt logaritmisk skala.

Foto: Vindkast.no

Slik måles og klassifiseres jordskjelv

Skalaen som brukes til å klassifisere styrken på jordskjelv er ikke lineær, men logaritmisk.

Dette er nødvendig for å kunne beskrive forskjellene mellom svake og sterke skjelv uten å «sprenge skalaen».

For hvert trinn opp på skalaen vil størrelsen på rystelsene i en gitt avstand fra senteret øke med en faktor på 10.

Det samlete energien som utløses vil øke med en faktor på 31.

Forskjellige trinn i måleprosessen

Fra et skjelv med styrke 4 opp til ett med styrke 9 er det fem trinn.

Det betyr at rystelsene til det sistnevnte er 10*10*10*10*10 ganger sterkere, eller 100.000 ganger.

Energien som utløses er 31*31*31*31*31 = ca. 28 millioner ganger større!

Gigantisk tsunami i Norge for 8000 år siden

Ødeleggende tsunamier dannet ved plutselige bevegelser i jordskorpen under havet i våre områder er svært lite sannsynlig.

Riktignok oppstod en gigantisk tsunami for vel 8000 år siden da det gikk et undersjøisk ras i løsmasser på Storegga i Norskehavet.

Vi vet ikke om dette raset ble utløst av jordskjelv. Fagfolk mener imidlertid at et slikt ras ikke kan skje igjen før en eventuell ny istid har avsatt nye løsmasser i området!

Hva med tsunamier i Norge i dag?

Derimot kan det tenkes at et jordskjelv kan være den utløsende faktoren som får enkelte ustabile fjellpartier til å løsne og rase ut.

Dersom massene havner i en fjord kan dette sette opp en lokal flodbølge. Det har vært noen slike rasulykker på Vestlandet i historisk tid.

Andre faktorer er imidlertid mer sannsynlige årsaker til slike ras, særlig frostsprengning som litt etter litt skyver det løse fjellet ut.

Det finnes noen fjellpartier blant annet i Møre og Romsdal som man for tiden overvåker nøye med tanke på dette.

Ett år etter tsunamien i Japan.

Foto: KIM KYUNG-HOON/Reuters

Et par omfavner hverandre etter jordskjelvet i Mexico i mars i år.

Foto: Ronaldo Schemidt/Afp

Ikke grunn til bekymring

Så tilbake til Marits spørsmål om det er grunn til å være redd: Jeg synes ikke det er noen grunn til det, siden norske jordskjelv ikke er sterke nok til å lage en tsunami som kan sammenlignes med dem som rammet Indonesia og Japan.

Det som kan skje er mindre skader på bygninger, sprekker i grunnmur, skader på skorsteiner osv.

Jeg personlig ville kanskje vært litt urolig om jeg bodde i nærheten av et ustabilt fjellparti, men jeg ville ikke først og fremst knyttet faren for ras og flodbølger opp mot jordskjelv.

Vennlig hilsen Frode Hassel, statsmeteorolog

• Les mer om jordskjelv på på NORSAR.
• Har du spørsmål om vær? Send det inn til yr-meteorologene!
• Les flere artikler fra «spør meteorologen»!