Hipp hurra, yr.no fyller 5 år i dag!

Fem år på yr.no skal feires, også for brukerne.

– Vi har laget en ny og veldig fin tjeneste på yr.no som vi er ganske stolte av. Det er en karttjeneste med bedre overblikk over hele værsituasjonen, forteller Erik Bolstad, redaksjonssjef for nettjenester i NRK.

Bursdagsgaven på yr.no til brukerne er altså www.yr.no/kart, hvor man kan zoome inn på områder og eksempelvis se tydelig nedbørsområder som nærmer seg. (Tjenesten er foreløpig en testtjeneste men lanseres for fullt i løpet av kort tid.)

Hjernen bak yr.no, Erik Bolstad.

Foto: Krister Søtbø/VG

Totalbom på brukertall

Da yr. no-prosjektet ble lansert 19. september 2007 håpet yr-gründerne på 300.000 brukere i uken i løpet av 1,5 år. Men der tok de grundig feil!

I dag har nettstedet over 4 millioner brukere i uken: halvparten fra Norge, 25 prosent fra Sverige og 25 prosent fra andre steder i verden.

– Vi hadde aldri sett for oss at yr.no skulle bli så populært. I dag er vi blant de største dedikerte værnettstedene i Europa, forteller Bolstad.

• Les hele historien om yr.no!

Hva gjorde man før?

Med et tastetrykk kan du sjekke været på nett i dag.

Men hva gjorde du før den tid når du ønsket været for et konkret sted og klokkeslett?

• «Det minnes jeg ikke. Jeg sjekket alltid avisen for hvordan været ble. Eller TV», skriver en bruker på yr.nos facebookside.
• «Såg ut vinduet», skriver en annen.
• «Så ut vinduet, ringte noen som var der man skulle til osv. Ellers ble det vel litt radio,tv og tekst-tv for generelle varsler.»

Delta i diskusjonen på yr.nos facebookside!

Slik ble yr.no til

Det hele startet med en undersøkelse i 2003 som skulle finne ut om folk forstod hva meteorologen sa i værmeldingen.

Konklusjonen var at folk forstod meteorologispråket, men at de knyttet vær til steder.

– I dag er det helt åpenbart at man knytter vær til sted. Men for 10 år siden sorterte man værvarsler etter produkt. I stedet for å få all info om været i Oslo samlet på ett sted fikk man langtidsvarsler på ett sted, og kortidsvarselet et annet, forteller Heidi Lippestad, kommunikasjonsdirektør ved Meteorologisk institutt.

Meteorologisk institutt + NRK = yr.no

Mens Meteorologisk institutt stod for ekspertisen, kunne NRK bidra med formidling. De slo seg derfor sammen for å lage værtjenesten yr.no.

– I starten var yr.no full i feil, delvis på grunn av teknologi men også på grunn av feil i modeller. All meteorologisk data ble frigitt i 2007, og da var det mye som måtte på plass siden denne dataen nå skulle mates rett ut på nettet, sier Lippestad.

Siden starten har kunnskapen til meteorologer og forskere blitt utarbeidet i disse modellene, som gjør at yr.no i dag har høy treffsikkerhet på varslene sine.

• Les: 94 prosent riktige temperaturvarsler i juli

Yr.no for nordmenn?

I dag bruker omkring 2 millioner brukere yr.no ukentlig utenfor Norge.

– Yr.no skulle i utgangspunktet være et værsted for Norske brukere, men nordmenn reiser jo også så det var ikke naturlig å lage et nettsted kun for Norge, forteller Lippestad.

Hun har vært med på yr.no fra starten av, og kan i dag flire av målet om 300.000 brukere i uken.

– Før vi lanserte yr.no var allerede de 300.000 brukerne i uken passert. Vi hadde ikke drømt om at yr.no skulle bli så stort, forteller hun.

• Les hele historien til yr.no her.
• Sjekk været dagen du ble født på yr.no