Derfor kom sommerregnet på dagtid

Spør meteorologen!

Foto: Marit Hommedal

• I dag er det statsmeteorolog Frode Hassel som svarer.
• Send spørsmål til yrmeteorologen@met.no!

Vera fra Lillehammer harsendt yr-meteorologene et spørsmål om sommerværet:

Hun lurer på hvorfor det i løpet av en regntung sommer på Lillehammer nesten alltid klarner opp mot kvelden og er helt skyfritt på natta. På morgenen kommer skyene og gråværet tilbake og slik fortsetter det til kvelden.

• Har du værspørsmål? Send e-post til meteorologen!
• Se sommerbilder fra hele landet

Denne uken er det yr-meteorolog Frode Hassel svarer:

Ustabile sommerbyger

Det du beskriver virker mest som nedbør som kommer i form av byger i ustabil luft.

Om sommeren har bygeaktiviteten over land en utpreget døgnlig gang. Slike byger dannes når temperaturen avtar raskt med høyden, omkring én grad per 100 meter dersom man ikke er inne i skyer.

De har stor vertikal utstrekning og gir til dels kraftig nedbør, kanskje også torden og hagl.

Kjølig natt = stabil luft og lite skyer

Om kvelden og natten blir bakken avkjølt, siden soloppvarmingen opphører.

Dette gjør luften mer stabil, siden også luften nær bakken avkjøles. Det hindrer dannelse av slike skyer.

Tvert imot får man ofte en nedsynkende bevegelse i luftmassen når bygene tar slutt, som gjør at skyene løser seg opp, og det klarner opp.

Solvarmen gjør luften mer ustabil

Når solen står opp begynner den å varme opp bakken, og denne varmen overføres så til luften like ovenfor.

Til slutt kommer det til et punkt der luften blir ustabil og det dannes «bobler» av oppstigende luft.

Luften som stiger vil avkjøles underveis med circa 0,95 grader per 100 meter, på grunn av at den utvider seg og lufttrykket faller.

Det var klissvått på Østlandet i sommer. Her fra en juli-dag i Oslo.

Foto: Karlsen, Anette/NTB scanpix

Slik dannes skyene

I ustabil luft faller altså temperaturen i den omkringliggende luften enda litt mer med høyden, slik at luften som stiger hele tiden er litt varmere og dermed litt lettere enn i omgivelsene.

Så lenge den er det fortsetter den å stige, omtrent som en varmluftsballong!

Etter hvert når den så stor høyde og avkjøles så mye at det dannes skyer. Når dette skjer vil temperaturen videre oppover avta noe langsommere, rundt 0,6 grader per 100 meter.

Ettermiddagsbyger på sommeren

Fortsetter prosessen langt nok blir det byger fra om ettermiddagen, ja noen ganger dukker de opp allerede tidlig på formiddagen.

Om det blir byger eller ei er helt avhengig av hvor høyt opp luften er ustabil.

Noen ganger er det et lag lenger oppe med mer stabil luft. Det vil si et lag der temperaturen ikke avtar så fort med høyden lenger. Kanskje den til og med øker med høyden, en inversjon.

Da vil den oppstigende bevegelsen stoppe opp, fordi «luftboblen» ikke lenger er lettere og varmere enn omgivelsesluften, så oppdriften blir borte.

• Derfor bommer yr.no på bygene

Nedbør er mer enn bare bygevær

Slett ikke all nedbør om sommeren skyldes bygevær! En front kan like godt gi regn om natten.

Her er det ikke luft som stiger til værs av seg selv fordi den er lettere enn omgivelsene som lager nedbøren.

I en varmfront er det relativt varmere luft som rett og slett tvinges opp ved at den glir skrått opp over et lag med kaldere, tyngre luft foran fronten. Luften som tvinges opp vil avkjøles og danne skyer og nedbør.

Dette er vanligvis jevn nedbør som dekker store områder.

Vestlendingene er godt kjent med både høstregn og sommerregn.

Foto: @tone/Flickr

Intense byger og torden på natten

I en kaldfront er det derimot den tyngre, kaldere luften som presser seg inn under varmluften og løfter den, slik at den avkjøles og danner nedbør.

Denne nedbøren blir ofte mer intens og bygepreget.

Det kan iblant plutselig dannes ren bygenedbør over land om natten, selv om bakken da ikke er oppvarmet av solen. Det kan skje ved at det kommer inn et lag med kaldere luft i høyden over området, typisk i 3000–7000 meters høyde.

Kaldere luft oppe er nemlig også en måte å gjøre luften mer ustabil, på samme måte som oppvarming nedenfra gjør det.

Meteorologen vil derfor følge nøye med på om slik kaldere luft i høyden er på vei inn i et område. Resultatet kan bli regn og tordenbyger midt på natten!

• Lokal regnbyge i solnedgang

Byger langs Kyst-Norge

Bygevær i kystnære områder, for eksempel i nord- og Vest-Norge kan også komme til alle døgnets tider.

Her er det havet som er den «varme» overflaten og er med på å varme opp luften nedenfra og gjøre den ustabil.

Slike byger dannes over havet og kommer inn til kysten med vinden. Det blir liten døgnlig variasjon, siden havtemperaturen bare varierer ubetydelig gjennom døgnet.

• Les flere artikler fra «spør meteorologen»
• Har du værspørsmål? Send e-post til meteorologen nå!