En blomkålsky snudd på hodet
Slik forklarer meteorologen de spesielle skyene.
Spør meteorologen!
Foto: Marit Hommedal
- I dag er det Berit Hagen som svarer.
- Send inn vær-spørsmål til yrmeteorologen@met.no.
«Disse skyene har jeg ikke sett før i mine 57 år på jord, og jeg har alltid vært opptatt av skyer!» skriver Alvhild i en e-post til yr-meteorologene.
Slik forklarer yr-meteorolog Berit Hagen de spesielle skyene:
En opp-ned blomkålsky
Dette ligner på mammatusskyer. Man ser kanskje ikke så ofte disse skyene i Norge, men de er absolutt mulig å se, spesielt om sommeren i forbindelse med tordenvær.
En mammatussky er rett og slett en opp-ned blomkålsky.

TORDENSKY: En cumulonimbus er digre og høye skyer som kan strekke seg gjennom hele troposfæren med en oppblåst nedre del, og en karakteristisk glatt eller flattrykt amboltliknende topp.
Foto: Tim Vasquez/http://en.wikipedia.org/wiki/File:Cumulonimbus-tav.jpgFakta om troposfæren
- Troposfæren er det nederste laget i atmosfæren.
- Den strekker seg fra bakken og opp til ca 10 km høyde.
- I troposfæren avtar temperaturen med høyden.
- Toppen av troposfæren kalles for tropospausen. Over tropopausen øker temperaturen med høyden igjen. Dette er en inversjon.
- Denne inversjonen er grunnen til at lufta ofte ikke klarer å stige høyere opp enn til tropopausen.
Luften varmes opp
En blomkålsky, en cumulus på fagspråket, dannes når lufta nær bakken varmes opp og stiger til værs. Dette kalles konveksjon.
Omvendt konveksjon kan man få når varm og fuktig luft synker ned i kaldere og tørrere luft. Da får man en opp-ned blomkålsky, en mammatus.
Tordenskyer
I en kraftig blomkålsky, slik som tordenskya cumulonimbus, stiger lufta høyt opp i tropsofæren (se faktaboks om troposfæren), men blir før eller siden stoppet av et «lokk» på toppen av troposfæren.
Siden lufta ikke klarer å komme høyere, brer den seg utover horisontalt som en ambolt. Dette lager en amboltsky på toppen av cumulusskya.
Slik dannes mammatus
Lufta som brer seg horisontalt utover skiller seg fra lufta under ved at den er varmere og fuktigere.
Dermed kan det dannes en omvendt konveksjon ved at lufta fra amboltskya synker ned som kuleformede lommer og danner mammatus.
(Artikkelen fortsetter under bildet)

Illustrasjonen viser en væranalyse fra 11. september i fjor. Den blå linja indikerer et område med kraftige regnbyger over østlige og sørlige deler av Oppland. Det røde symbolet indikerer at torden er observert.
Foto: Meteorologisk instituttEn væranalyse fra 11. september i fjor viser at det var torden i området som bildet ble tatt. (Se første bilde i galleri i toppen).
Slike mammatusskyer kan også opptre ved andre værtyper enn torden. Men vær observant ved torden, da har du sjansen til å få et glimt av disse skyene.
PS! Mammatus er latin for bryst eller jur, og skya har fått dette navnet fordi de ligner på pupper.
Galleri
Spør meteorologen!
- En blomkålsky snudd på hodet
- Derfor dannes det «flystriper»
- Derfor regnar det mykje om sommaren
- Slik beregnes skogbrannfaren
- Kva er det vi ser rundt sola?
- «Satans vind» i California
- Slik måler ein kor høge bølgjene er
- Hva er egentlig drivhuseffekten?
- Jordskjelvene i Norge
- Derfor smeltar snøen rundt treet
- Solaktivitet påvirker temperaturen
Siste saker frå yr.no
En blomkålsky snudd på hodet - Juni ble kaldere enn normalen
- Klissvåt helgestart i sør og øst
- Stabilt sommervær lar vente på seg
- Sommerlig i sør, vinterlig i nord
- Stormen «Debby» har nådd land
- «Debby» nærmer seg med stormskritt
- En uke i sol og sommervarme
- Fortsatt for kaldt i sjøen?
- Derfor dannes det «flystriper»
- Nyt dager i sol og sommervarme
- Midtsommeraften i sommervær?
- Slik blir sankthansværet
- Her blir det finvær denne uken
- Derfor regnar det mykje om sommaren
- Blir sommeren varm i år?
- Solrik lørdag i nord, bygevær i sør
- Her har det varmest i år
- Her er det stor skogbrannfare
- Sommeren lar vente på seg

