Slik beregnes skogbrannfaren

Sol og tørt vær fører ikke bare med seg glede. De siste ukene har det vært flere skogbranner i Sør-Norge som har spredt seg fort i tørt gress.

• Sjekk skogbrannfarevarsel på yr.no

Spør meteorologen!

Foto: Marit Hommedal

• I dag er det Mariann Kløverød Foss som svarer.
• Send ditt spørsmål til yrmeteorologen@met.no

Sjekk skogbrannfarevarsel

yr.no lager egne varsler for hvor stor skogbrannfaren er for rundt 100 steder i landet.

Skogbrannfare beregnes blant annet ut fra nedbør, temperatur og fuktigheten i lufta.

Slik forklarer yr-meteorolog Mariann Foss de viktige elementene i beregning av skogbrannfare:

Skogbrannfare på våren

Etter at snøen smelter om våren blir det fort tørt uten nedbør siden fjorårets vegetasjon er død.

En uke med tørt vær etter snøsmelting er nok til at det kan bli stor lyng- og gressbrannfare.

Regn eneste redning

Det brukes en vegetasjonskonstant for å fange opp de endringer som skjer i skogbunnen om våren fram til vegetasjonen er fullt utviklet utpå forsommeren.

Om sommeren må det være tørt i 3 uker før det kan bli stor skogbrannfare, siden den nye vegetasjonen er fuktig.

Har det vært lang tid med tørke, har fortiden mye å si. Men så fort det kommer regn, blir skogbrannfaren null.

Luftas tørrhetsgrad

Temperaturen og fuktigheten i lufta spiller en rolle for skogbrannfaren.

Ut fra disse to meteorologiske elementene beregnes luftas tørrhetsgrad. Det vil si luftas evne til å trekke til seg fuktighet fra omgivelsene.

Sjekk skogbrannfarevarsel på yr.no.

Foto: http://www.yr.no/spesialvarsel/skogbrannfare.html

Høy temperatur + lav luftfuktighet = brannfare

Luftfuktighet og temperatur legger premissene på hvor fort bakken og skogen tørker opp.

Jo høyere temperatur og lavere luftfuktighet jo raskere går denne prosessen.

Blir det tørt nok kan vegetasjonen antennes. Så lenge vi ikke har nedbør, vil det alltid være en uttørking av omgivelsene. Det går bare mye saktere hvis det er fuktig og kaldt.

Sesongen for skogbrannfare

Sesongen for skogbrannfare regnes fra 1. april til 1. september.

Da bli skogbrannfaren spesielt overvåket, men skogbrannmodellen kjøres hele året.

Dersom det er varslet stor eller meget stor skogbrannfare, må man være veldig forsiktig med åpen ild.

Husk at det er et generelt forbud i Norge mot å gjøre opp ild i skog og mark mellom 15. april og 15. september.

Slik oppstår skogbranner

Skogbrann oppstår som regel ved menneskelig aktivitet, men kan også oppstå ved lynnedslag.

Flere relaterte lenker til skogbrann og skogbrannvern:

• youtube.com: Skogbrann i Gyland i Vest-Agder i fjor vår
• dbs.no: Skogbrann og skogbrannvern
• «Satans vind» i California

Har du spørsmål om vær og vind? Send til yr-meteorologene!

• Les flere artikler fra «spør meteorologen» her!