Ekstremvær om vinteren under lupen

PROSJEKTLEDER: Jarle Werner Bjerke ved Norsk institutt for naturforskning.

Foto: Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Etter mye fokus på sammenhengen mellom varme somre og ekstremvær, er søkelyset nå flyttet til vinterhalvåret.

– Vi skal se på de kalde sesongene for det er da vi venter den største økningen i temperaturer, forteller forsker Jarle W. Bjerke ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Han leder forskningsprosjektet som er igangsatt for å øke forståelsen av mildvær på vinteren. (Les mer om forskningsprosjektet nederst i artikkelen).

Mer ekstremvær om vinteren

– Vi vet at de pågående klimaendringene vil kunne føre til mer ekstremvær, da spesielt i de kaldeste årstidene.

Mer ekstremvær vil ikke nødvendigvis føre til ekstremsituasjoner for mennesker.

– Vinteroppvarmingen kan være ekstrem for planter og dyr, men ikke nødvendigvis oss mennesker. Men det kan altså føre til alvorlige situasjoner for mennesker i naturbaserte næringer, understreker Bjerke.

Les også:

• Norge må ruste seg for verre vær
• Fremtidens ekstremvær

Ekstremvær ute ved Osberg oljeplattform.

Foto: Rolf Laugaland

SMAKEN AV SALT: Ekstremværet Berit herjet i slutten av november. Ca. en måned før Dagmar og Cato.

Foto: Neil Friestad

«Nullgrensen» forskyves

I store deler av Norge ligger gjennomsnittstemperaturen om vinteren litt under null grader, som er den magiske grensa for vegetasjon.

Snøen smelter når gradestokken passerer null.

Men med økende vintertemperatur vil den «magiske» nullgradersgrensa stadig oftere brytes.

– Det vil føre til gjentatte episoder med full eller delvis snøsmelting, som ofte vil etterfølges av tykke islag når temperaturen igjen faller under null grader.

Mildvær skader vegetasjon

Selv om det kan bli grønnere med temperaturøkningen kan mildværsperioder på vinteren skade vegetasjon – altså gi motsatt effekt og gjøre vegetasjon brunere.

– Selv en enkelt mildværsperiode som varer under en uke kan føre til store vegetasjonsskader de påfølgende somrene dersom plantene starter vårforberedelsene, forklarer Bjerke.

Plantene lar seg lure

En mild vinter gir tidlig vår. Det går på bekostning av de andre årstidene.

– Plantene lar seg lure overraskende raskt når vintertemperaturene kommer opp mot 5 grader, sier Bjerke.

– Mens plantene starter våren, reduseres frostherdigheten som plantene bygde opp i løpet av høsten. Så når mildværsepisoden erstattes av kulde skades disse plantene.

I løpet av de siste årene har forskerne observert at slike skader kan være betydelige og ha stort geografisk omfang som er synlige på satellittbilder.

TIDLIG VÅR: Vinteren kom på besøk atter en gang.

Foto: Marius Engebretsen/NRK

VÅRTEGN: Årets første vårtegn viste seg i Bergen allerede i februar.

Foto: Jenny Duesund/NRK

Grønn eller brun vegetasjon?

Forskerne skal blant annet undersøke om det er noen nedgang i grønnhetsindeksen, altså i hvor stor grad vegetasjonen er frisk og grønn eller om den er brun.

– Vi skal undersøke samme område år for år og se om det er noen nedgang i grønnhetsindeksen og se hva som har forårsaket dette, forklarer Bjerke.

Ved hjelp av satellittbilder og meteorologiske observasjoner skal de finne ut om det er varmeperioder på vinteren som er årsaken til dette.

– Vi hadde et tilfelle i et tidligere forskningsprosjekt hvor vi er 100% sikker på at varmeperioder på vinteren forårsaket reduksjon i et område, sier Bjerke.

• Les mer: Krekling frostskadd av global oppvarming

Skal forske på snøsmelting

Et annet moment de skal se på er å forstå hvordan mildværet påvirker snødekket.

– Ved islag som opptrer spesielt nederst i snødekket blokkeres dyrenes tilgang til mat, og slike situasjoner har ført til en rekke sultkatastrofer i Arktis, forklarer Bjerke.

Alt i alt skal altså forskningsprosjektet gi økt kunnskap som kan være verdifull for tilpasning til et framtidig mer ekstremt vinterklima.

FORSKERNE: Her er noen av forskerne som deltar i forskningsprosjektet. Fra venstre: Terry V. Callaghan (medlem av IPCCs klimapanel), Stef Bokhorst (Sveriges Lantbruksuniversitet), Dagrun Vikhamar-Schuler (met.no), Jan Erik Haugen (met.no), Cecilia Johansson (Uppsala Universitet), Jarle W. Bjerke (NINA), Jan Åge Riseth (NORUT), Matthias Zielke (Bioforsk), Gareth K. Phoenix (University of Sheffield).

Foto: Eirik Malnes (NORUT)

Les mer om ekstremvær i 2011 og 2012 her:

• «Berit»
• «Cato»
• «Dagmar»
• «Emil»