Hele årsmeldingen for 2003

Høgskolestyret

Høgskolestyret har ansvar for at den daglige virksomheten holder høy kvalitet og at institusjonen drives effektivt og i samsvar med gjeldende bestemmelser og rammer gitt av overordnet myndighet. Styret for Høgskolen i Molde består av rektor, prorektor, 2 andre faglig tilsatte, 1 teknisk/ administrativt tilsatt, 2 studenter og 2 eksterne medlemmer. Høgskoledirektøren er styrets sekretær. I meldingsåret hadde styret 7 møter og behandlet 92 styresaker, samt 48 orienteringssaker.

Av viktige saker kan nevnes hovedstrategier for faglig satsing, tilsettinger, oppfølging av kvalitetsreformen, studieprogram og nye studietilbud f.eks vernepleie og petroleumslogistikk, budsjettforslag og budsjettfordeling, samt en rekke høringsuttalelser.

STYRETS SAMMENSETNING

Rektor har ordet

Året 2003 markerte at alle utdanningene endelig er samlet på ett felles campusområde. Dette gir oss nye muligheter for å realisere våre visjoner om å bygge ut en utdannings- og forskningsinstitusjon basert på et tett faglig samarbeid på tvers av tradisjonelle disipliner og profesjoner. Det var hyggelig å konstatere at statsråd Kristin Clemet i sin hilsningstale ved åpningen av nybygget ga høgskolen ros og anerkjennelse for sin konsentrerte strategiske satsing på å bygge opp sterke fagmiljø innen sine hovedområder.

Høgskolen har ved utgangen av året ni stipendiater opptatt på høgskolens eget doktorgradsprogram i logistikk. Dette er en indikasjon på at høgskolen så langt har lykkes med sin satsing innen logistikk og er godt på vei til å nå sitt neste mål om å oppnå status som vitenskapelig høgskole. Tildeling av strategisk høgskoleprogram har gitt oss ytterliggere muligheter for en videre utbygging av fagområdet logistikk. En hovedutfordring framover er å styrke denne faglige satsingen rettet mot informatikk, ledelsesfag og helsefag. I tråd med denne målsettingen har det i 2003 vært arbeidet aktivt med å utvikle nye mastergradstilbud innen våre hovedområder.

Studentsøkningen til høgskolen har de siste årene vist en nedadgående tendens. I tråd med nasjonale trender har nedgangen vært spesielt stor innen informatikk. Høgskolen har møtt denne utfordringen ved tilpasninger innen etablerte tilbud samt etablering av nye tilbud. Dette har resultert i at høgskolen har unngått nedgang i studenttall. Det har vært gjennomført tiltak for å bedre gjennomstrømningen og denne har i hovedsak vært akseptabel ved alle studier. Den samlede studiepoengproduksjonen var vesentlig høyere i 2003 sammenlignet med 2002.

Høgskolen har et konstruktivt samarbeid med studentene og studentsamskipnaden for å videreutvikle et godt læringsmiljø i tråd med intensjonene i kvalitetsreformen.

Det arbeides kontinuerlig med å bygge ut samarbeid og samhandling til nærings- og samfunnsliv. Gjennom deltakelsen i næringsrettet høgskoleprogram (nHS) har vi intensivert engasjementet innen innovasjon og nyskaping der det er under arbeid flere prosjekter. Høgskolen samarbeider her tett med Møreforsking Molde AS og med Molde Kunnskapspark.

Høgskolen har et omfattende internasjonalt samarbeid innen både forskning og utdanning. Antall internasjonale studenter er i klar vekst. Høgskolen har under arbeid ordninger for å legge til rette for at flere av våre egne studenter søker utenlandsopphold som del av sine studieprogram. Fra høsten 2003 blir vår mastergrad i logistikk i sin helhet undervist på engelsk. Basert på nye institusjonsavtaler er det tatt opp kvotestudenter fra land som Kina, Tsjekkia og Slovakia.

De tre høgskolene i fylket har sammen med fylkeskommunen gjennomført et forprosjekt for å utrede muligheten for et tettere faglig samarbeid mellom institusjonene. Høgskolen i Molde valgte å ikke gå videre med et hovedprosjekt med sikte på full organisatorisk fusjon mellom høgskolene. Vår vurdering har vært at den videre utbygging av sterke kompetansemiljøer i fylket best kan gjennomføres ved et utvidet faglig samarbeid mellom alle involverte aktører fra høgskoler, forvaltning og næringsliv. Høgskolen har i sine faglige strategier lagt vekt på å finne sin spesielle plass innenfor et samlet nasjonalt utdanningssystem basert på spesialisering og arbeidsdeling. Vår faglige satsing er basert på et tett faglig samarbeid med sterke nasjonale og internasjonale fagmiljø. Vi tror en slik satsing på å bygge opp sterke utdannings- og forskningsmiljø gir oss det beste utgangspunket for å fylle rollen også som regional utviklingsaktør rettet mot utfordringer i regionalt og nasjonalt samfunns- og næringsliv.

Nøkkeltall

Studiene

Høgskolen i Molde hadde i løpet av 2003 totalt 26 ordinære studietilbud fra ½ år til 5 års varighet (mastergrad) innenfor fagområdene økonomi, informatikk, samfunnsfag og helsefag, inkludert examen philosophicum som tilbys i samarbeid med Universitetet i Bergen. I tillegg tilbyr høgskolen doktorgradsprogram i logistikk.

Etter at kvalitetsreformen i høgre utdanning nå er innført, fører alle 3-årige studier ved høgskolen fram til en bachelorgrad. De øvrige lavere grads studiene vil kunne benyttes i oppbyggingen av sammensatte bachelorgrader.

ENDRINGER I STUDIETILBUDET I 2003

Høsten 2003 startet høgskolen et nytt desentralisert bachelorstudium i internasjonal logistikk i Ålesund. Undervisningstjenester i noen av fagene kjøpes av Høgskolen i Ålesund.

Fra høsten 2003 startet høgskolen opp videreutdanningstilbud i nevrologisk sykepleie. Dette er et ettårig deltidsstudium. Studiet har vært gitt tidligere som et betalingsstudium

Våren 2003 gikk de siste studentene ut fra det 1-årige påbyggingsstudiet i finansiell styring og det 2-årige studiet i akvakultur og økonomi. Siste opptak til studiet i finansiell styring ble gjort høsten 2002, mens siste opptak til studiet i akvakultur ble gjort høsten 2001. Årsaken til at disse to studiene ikke lenger blir tilbudt er svært lav søkning gjennom flere år.

I 2003 ble også det 1-årige studiet i matematikk lagt ned. Studiet ble utlyst høsten 2002, men opptak ble suspendert på grunn av liten søkning.

SØKERTALL OG STUDENTTALL

De siste årene har søkertallene til høgskolen gått ned. Til høstopptaket 2003 kom det inn i alt 3193 søknader. Av disse var 798 1. prioritetssøkere. Opptaksmåltallet var 777.

Ved høstopptaket 2002 ble det registrert totalt 4233 søknader, hvorav 1053 1. prioritetssøkere.

De totale søkertallene i ulike opptaksår kan imidlertid ikke sammenlignes direkte da det kan være ulikt antall studier som blir utlyst. Høsten 2003 var det f.eks. ikke opptak til deltidsutdanning i sykepleie i Kristiansund og videreutdanning i psykisk helsearbeid. På den annen side var det opptak til nytt desentralisert studium i internasjonal logistikk (Ålesund) og til videreutdanning i nevrologisk sykepleie. Disse studiene ble ikke utlyst høsten 2002.

Nedgangen i søkertallet ved Høgskolen i Molde de siste årene skyldes i hovedsak synkende søkning til informatikkstudiene.

Dette antas at nedgangen skyldes generelle konjunktursvingninger i IKT-bransjen, siden tallene for informatikk ved Høgskolen i Molde ser ut til å følge nasjonale svingninger.

Antall søknader til samfunnsfagene og økonomistudiene har holdt seg nokså stabil de siste årene, mens sykepleier- og vernepleierstudiet hadde en gledelig økning i søkertallet i forhold til året før.

Til sammen var det registrert 1456 studenter (1311 heltidsekvivalenter) ved høgskolen. Av disse var 465 studenter tilknyttet HF og 863 studenter tilknyttet instituttene IFØ, IFI og IFS.

I tillegg var det registrert 21 studenter til examen philosophicum, 88 emnestudenter uten tilknytning til noe bestemt studium og 19 utenlandske utvekslingsstudenter.

Studenttallene på de mest sentrale bachelor- og masterstudier ved IFØ hadde et minimumsnivå i studieåret 2000/01. Etter dette har nyutviklede studietilbud (mastergrad i logistikk, samt bachelorgrader i logistikk i Kristiansund og Ålesund) kompensert for nedgangen ved de tradisjonelle tilbudene på bachelornivå i Molde.

IFS har hatt et relativ stabilt studenttall de siste årene, og i 2003 var det også en økning i antall opptatte studenter i forhold til året før, både på bachelorstudiet og påbyggingsstudiet. Man håper at et utvidet fagtilbud vil bedre studenttilgangen ytterligere i årene framover.

Det er en liten økning i studenttallet ved HF i 2003 (465) sammenlignet med 2002 (454) og 2001 (441). Økningen skyldes etablering av et nytt videreutdanningsstudium i nevrologisk sykepleie.

STUDENTGJENNOMSTRØMMING

Det ble i alt skrevet ut 447 vitnemål/karakterutskrifter for fullførte og beståtte ordinære studier ved Høgskolen i Molde i 2003. Dette er en nedgang på 9 % i forhold til 2002. I tillegg ble det skrevet ut 34 cand. mag. grader (54 cand. mag. grader i 2002)og 45 sammensatte bachelorgrader (satt samen av ulike typer grunnutdanninger).

Nedgangen i antall utstedte cand. mag. grader skyldes overgang til nytt gradssystem i kvalitetsreformen.

Antall studenter med fullført og bestått studium i 2003 er fortsatt lavt i forhold til det en kan forvente ut fra tidligere opptakstall. Spesielt gjelder dette flere av studiene ved instituttene IFI, IFØ og IFS. På grunn av at de fleste studier ved Høgskolen i Molde i realiteten er åpne studier, har vi de siste årene hatt en større andel studenter med svakt karaktergrunnlag fra videregående skole. Dette vil kunne føre til større strykprosenter og lavere studieprogresjon. Høgskolen har imidlertid i forbindelse med kvalitetsreformen satt i gang en rekke tiltak som vi på sikt håper vil bidra til å øke studiekvaliteten og bedre gjennomstrømningen.

KJØNNSFORDELING

På studiene ved Institutt for helsefag (HF) er det fortsatt stor overvekt av kvinner, mens det ved instituttene IFØ, IFS og IFI fortsatt er overvekt av menn.

Høsten 2002 var det 90 % kvinner ved HF, - samme prosenttall som i 2002.

Ved IFØ/IFI/IFS var det høsten 2003 39 % kvinner (38 % i 2002). Lavest kvinneandel var det innenfor informatikkstudiene (11 %) og mastergradsstudiet i logistikk (24 %).

INTERNASJONALISERING

Høgskolen i Molde har utvekslings- og samarbeidsavtaler innenfor programmene SOKRATES/ERASMUS, ERASMUS-LINK, NORDPLUS og KVOTEPROGRAMMET. I tillegg har vi utveksling og samarbeid innenfor bilaterale avtaler.

I 2003 reiste 12 studenter fra Molde ut på utvekslingsopphold fra 2 måneder til et helt studieår til Esbjerg i Danmark, Arnhem i Nederland, Frankfurt am Main i Tyskland, Barcelona i Spania, Vista i Sør-Afrika, James Cook University i Australia og Augsburg College i USA.

Studieåret 2003 mottok vi 41 utenlandske studenter innenfor ulike program og avtaler. Studentene kom fra Arnhem i Nederland, Augsburg College i USA, Barcelona og Valencia i Spania, Bergamo i Italia, Brno i Tsjekkia, Zilina i Slovakia, Esbjerg i Danmark, Paris i Frankrike, Gent i Belgia, Steyr i Østerrike, Winterthur i Sveits, Wismar i Tyskland, Vista i Sør-Afrika, Suzhou og Shanghai i Kina.

I tillegg til nye utenlandske studenter til Høgskolen og utreisende studenter på utvekslingsopphold, hadde Høgskolen i Molde 18 studenter inne på hele studium innenfor bachelorgrad eller mastergrad. De kom fra Pakistan, India, Etiopia, Zimbabwe, Kina, Bulgaria, Russland, Ukraina, Kina, Slovakia og Tsjekkia.

Institutt for økonomi

LEDELSE

Institutt for økonomi (IFØ) ble fram til 01.09.03 ledet av førsteamanuensis Kjetil Haugen. Førsteamanuensis Øyvind Halskau var nestleder fram til samme tidspunkt. Fra 01.09.03 tok førsteamanuensis Harald M. Hjelle over som instituttleder, og professor Stein W. Wallace som nestleder. Førsteamanuensis Svein Bråthen har vært forskningsleder for transport og samfunnsøkonomi, og professor Arild Hervik har hatt tilsvarende funksjon for området næringsutvikling.

Følgende har vært studieledere:
Økonomi og administrasjon mv.: Olav Hauge, fra 01.08.03: Eddie Rekdal
Transport og samfunnsøkonomi: Kai Bedringås
Logistikk: Øyvind Halskau. Fra 01.08.03: Rasmus Rasmussen
Master og doktorgradsstudier: Fra 01.11.03: Stein W. Wallace

UNDERVISNING

Institutt for økonomi har hatt ansvaret for følgende studier ved Høgskolen i Molde:

Årsstudier:

• Bedriftsøkonomi (1 år)
• E-handel og innkjøpsledelse (1 år)

Kandidatstudier:

• Høgskolekandidatstudium i økonomi og administrasjon (2 år)

Bachelorstudier:

• Bachelorgradsstudium i økonomi og administrasjon (3 år)
• Bachelorgradsstudium i transportøkonomi og logistikk (3 år)
• Bachelorgradsstudium i petroleumslogistikk (3 år, Kristiansund)
• Bachelorgradsstudium i internasjonal logistikk (3 år, Ålesund)
• Bachelorgradsstudium i revisjon (3 år)

Videreutdanninger:

• Videreutdanning i revisjon (1 år)
• Videreutdanning i logistikk og forsyning (1 år)

Mastergradsstudier:

• Master of Science in Logistics (2 år)
• Master of Science in European Logistics, Transport, and Distribution (12 mnd)

Doktorgradsstudier:

• PhD Logistikk (3 år)

Instituttet har i 2003 hatt mye fokus på å videreutvikle mastergrads- og doktorgradsstudiene. Det er en ny utfordring for instituttet (og for Høgskolen i Molde generelt) å skulle utdanne doktorgradskandidater. Ved utgangen av året hadde Høgskolen 9 stipendiater, de fleste av disse med veiledning fra Institutt for økonomi. Det er planlagt en ytterligere økning i antall stipendiater for 2004. På bachelornivået krever instituttets nye studietilbud i Kristiansund og Ålesund mye av oppmerksomheten. Høsten 2003 ble det andre kullet tatt opp på studiet i petroleumslogistikk i Kristiansund, og det første kullet ble tatt opp på studiet i internasjonal logistikk i Ålesund. Rekrutteringen til studiet i Kristiansund har vært meget tilfredsstillende, og instituttet arbeider kontinuerlig med å styrke koblingen mellom studiet og petroleums­virksomheten i området. Næringslivet viser en meget positiv interesse og har bidratt både med gjesteforelesninger, bedriftsbesøk og ulike andre tilbud til studentene. Studiet i internasjonal logistikk i Ålesund fikk en relativt sen avklaring våren 2003, og det ga begrenset mulighet for å markedsføre dette skikkelig. Studiet ble likevel igangsatt i samarbeid med Høgskolen i Ålesund høsten 2003 med 17 studenter. Instituttet vil satse på å markedsføre dette studiet godt før neste opptak.

Institutt for økonomi ønsker å styrke den internasjonale profilen til studietilbudene gjennom å tilrettelegge flest mulig studiemodeller for at studentene kan ta et utvekslingssemester ved en utenlandsk institusjon. Mastergradsstudiet i logistikk gjennomføres også i sin helhet på engelsk, noe som muliggjør en stadig sterkere internasjonal søkning til studiet. Instituttet har ellers også jobbet aktivt med en ytterligere styrking av det internasjonale kontaktnettet gjennom blant annet bruk av bistillinger, etablering av samarbeidsavtaler med utenlandske institusjoner, og gjennom felles studietilbud med utenlandske universiteter.

FORSKNING OG FAGLIG UTVIKLINGSARBEID

Høgskolen og Institutt for økonomi har fortsatt høyt fokus på å styrke fagpersonalets forskningsaktivitet. Instituttets medlemmer hadde en betydelig publiseringsvirksomhet i 2003 med mange bidrag og artikler presentert og antatt ved internasjonale forskerkonferanser. En av instituttets ansatte avla doktorgrad i 2003. 13 av instituttets fast ansatte har doktorgrad eller professorkompetanse. Under Norges Forskningsråds strategistike høgskoleprogram har instituttet en 4-årig finansiering (2003-2006) knyttet til utvikling av knutepunktsfunksjonen i logistikk. Disse midlene anvendes på finansiering av doktorgradsarbeider, konferanser, internasjonale doktorgradskurs og nettverksbygging. Gjennom faggruppene, som er felles med Møreforsking Molde, deltar flere av instituttets ansatte i oppdragsforsknings­prosjekter knyttet til transportanalsyer, samfunnsøkonomiske analyser og næringspolitiske analyser.

ANNEN VIRKSOMHET

Instituttets ansatte har en bred kontaktflate mot regionalt og nasjonalt næringsliv, mot andre universiteter og høgskoler, og mot utenlandske institusjoner. Samarbeidet regionalt skjer på mange fronter: Oppdragsprosjekter, veiledning av studentoppgaver knyttet til regionalt næringsliv, bruk av gjesteforelesere, bedriftsbesøk, arrangement av konferanser mv.

Institutt for helsefag

LEDELSE

Institutt for helsefag (IFH) ble fram til 31.07.03 ledet av høgskolelektor Gunn Nyland. Fra 01.08.03 er høgskolelektor Ingeborg Kamsvåg valgt til instituttleder. Nestleder har vært henholdsvis høgskolelektor Kari Dahl (fram til 31.07.) og høgskolelektor Hege Bakken (etter 01.08)

Studieleder sykepleierutdanningen: Høgskolelærer Elisabeth F. Amdam
Studieleder vernepleierutdanningen: Høgskolelektor Hege Bakken

Videreutdanningene har ikke hatt studieleder i perioden

Administrativ leder: Kontorsjef Tore Berg

INNFLYTTING I NYTT BYGG

I januar 2003 flyttet instituttet fra Glomstuvegen 33, som har vært tilholdssted for helsefagutdanningene siden 1958, til nybygg på Kvam, samlokalisert med høgskolens øvrige virksomhet. Med dette har studenter og ansatte tatt i bruk et bygg som er tilpasset alle dagens krav til studiefasiliteter med bl.a. en topp moderne øvingsavdeling for sykepleier- og vernepleierstudentene.

STUDIETILBUDET

I 2003 er det etablert følgende nye studietilbud: Videreutdanning i nevrosykepleie (30 sp, deltid over to semestre), videreutdanning i utredning av voldsrisiko hos mennesker med psykiske lidelser (15 sp  deltid over 1 semester) i et samarbeid med Ullevål Universitetssykehus. Videre er det vedtatt studieplan for Videreutdanning, sykepleierens dokumentasjon og elektronisk pasientjournal (Nettbasert, 30 sp, deltid over to semestre) som skal starte opp i januar 2004. Instituttets øvrige studier ble videreført i 2003 og det lyktes å få nok studenter til å starte studiet Videreutdanning i aldring og eldreomsorg, ett år forsinket. Arbeidet med å utvikle et studietilbud på mastergradsnivå er ført videre, og målet er å sende søknad om godkjenning til NOKUT før sommeren 2004, med oppstart av studiet høsten 2005.

UNDERVISNINGSPROGRAMMENE

Arbeidet med å innføre og implementere "kvalitetsreformen" i utdanningsprogrammene er ført videre og har vært retningsgivende for det faglige/pedagogiske utviklingsarbeidet ved instituttet. Ved vernepleierutdanningen gjennomføres mappevurdering som det bærende pedagogiske prinsipp, utviklingsarbeidet startet i 2002 og fra og med høsten 2004 vil alle tre studieår være basert på mappeevaluering. Omleggingen følges opp med fortløpende ekstern vurdering.

For alle de andre studiene er fagplaner/studieplaner enten revidert, eller det er satt i gang revisjonsarbeid i 2003. Utgangspunktet for arbeidet er bl.a. kravene i kvalitetsreformen og det forhold at vi ved bachelorutdanningene registrerer større frafall av studenter og redusert studentgjennomstrømming. Ved videreutdanningene er siktemålet også å tilpasse fagplanene slik at de kan inngå som en del av et masterstudium.

Instituttet legger stor vekt på å skape sammenheng mellom teori og praksis i undervisningen og å opprettholde klinisk kompetanse i fagstaben. Lærerne ved sykepleierutdanningens første og andre studieår deltar i klinisk veiledning i praksis og det legges til rette for hospitering av kortere eller lengre varighet. I 2003 gjennomførte instituttet bl.a. en personalutveksling med Molde Sykehus (2 ansatte byttet arbeidsplass i 3 måneder).

Innenfor høgskolens studentutvekslingsprogram gjennomførte 4 sykepleier- og 2 vernepleierstudenter deler av sitt studium i utlandet (USA, Australia og Danmark). I alt 4 studenter fra utenlandsk samarbeidsinstitusjon gjennomførte deler av sitt studium ved instituttet (Spania, Danmark). Studentutvekslingen hadde om lag samme omfang som i 2002

FORSKNING OG FAGLIG UTVIKLINGSARBEID

Instituttet har som et viktig mål å øke den formelle kompetansen til de ansatte. I 2003 fullførte tre ansatte sine doktorgradsstudier, og to andre er i gang med doktorgradsprogrammer ved henholdsvis NTNU og Universitetet i Oslo. En ansatt har permisjon fra sin stilling ved høgskolen for å fungere i post-doc stilling ved NTNU/Helse Midt-Norge R HF, men med arbeidssted Molde. En ansatt fullførte hovedfagsstudiet i 2003. Fire av de fast ansatte, og fire ansatt i midlertidige stillinger, er i gang med hovedfags- eller masterstudier.

Ansatte ved instituttet har i 2003 vært engasjert i flere forsknings- og utviklingsprosjekter i samarbeid med det lokale helseforetaket/sykehusene, og instituttet har tatt initiativ for å styrke samarbeidet innenfor det somatiske området. En ansatt har et omfattende forskningsaktivitet innenfor rettspsykiatri/voldsutredning, og samarbeider tett med de nasjonale fagmiljøene i Norge og Sverige om både forskning og utdanning innenfor fagområdet.

Professor Barbara Hayes, James Cook University, Australia, er i 2003 tilsatt i bistilling tilknyttet instituttet og hadde høsten 2003 et 3-ukers opphold ved høgskolen.

ANNEN VIRKSOMHET

Kursvirksomheten er organisert og administrert innenfor høgskolens Enhet for Utadrettet Virksomhet. Det vises til egen omtale. I instituttets egen regi ble det høsten 2003 arrangert en egen helsekonferanse, som var knyttet sammen med flyttingen til nytt bygg. Konferansen hadde vel 150 deltakere. Videre ble det i 2003 arrangert et 2-dagers kurs for praksisveiledere med 26 deltakere i Kristiansund.

Institutt for informatikk

LEDELSE

Institutt for informatikk (IFI) ble fram til 01.09.03 ledet av førsteamanuensis Per Sætre. Professor Kai A. Olsen var nestleder fram til samme tidspunkt. Fra 01.09.03 tok førsteamanuensis Bjørn Jæger over som instituttleder, og førsteamanuensis Ottar Ohren som nestleder.
Førsteamanuensis Ketil Danielsen har vært studieleder i 2003.

UNDERVISNING

Institutt for informatikk har hatt ansvaret for følgende studier ved Høgskolen i Molde:

• Årsstudium i informatikk
• Bachelorgradsstudium i informatikk (3 år) med fagretningene generell informatikk, systemutvikling, informasjonsbehandling med økonomi, matematikk, og nettsystemer.
• Master of Science in Logistics, industriell informatikk (2 år).
  Dette studiet har vært gitt i samarbeid med institutt for økonomi.
• Fem kurs på bachelor- og mastergradsnivå har vært gitt av instituttets tre tilsatte professor-II fra University of California, Davis og University of Pittsburgh i USA. Disse kursene gis i tillegg til det som er oppsatt i studieplanen. Undervisningen inngår som en del av vårt tette internasjonale samarbeid og det er med på å sikre et høyt internasjonalt faglig nivå på undervisningen.
• Instituttet har hatt veiledning på doktorgradsstudiene i logistikk ved Institutt for økonomi.

Informatikkstudiet har søkning fra hele landet, men opplevde også i 2003 en nedgang i søkningen til grunn- og bachelorgradsstudiene. Til mastergradstudiet var det en god søknad og 14 nye studenter ble tatt opp på studieretningen industriell informatikk. Instituttet veiledet 2 dr. gradsstipendiater i 2003.

FORSKNING OG FAGLIG UTVIKLINGSARBEID

Instituttet er opptatt av forskning og faglig oppdatering og legger derfor vekt på å vedlikeholde et godt internasjonalt nettverk. Institutt for informatikk hadde i 2003 flere publikasjoner i internasjonale tidskrifter og konferanser. Forskningen er særlig rettet mot områdene optimering, nettbaserte systemer, informasjonsinfrastrukturer, brukergrensesnitt og visualisering og generiske produktstrukturer.

Instituttet har også en omfattende FoU aktivitet med regional fokus som er organisert gjennom høgskolens Senter for e-business og logistikk som er ledet av institutt for informatikk ved Førsteamanuensis Ottar Ohren. Senteret utfører forsknings- og utviklingsprosjekter med bedrifter innenfor områdene logistikk og e-business. Forskningsrådsprosjektene Næringsrettet Høgskolesatsing og SMB-Kompetanse utgjør en del finansieringen av senteret. Senteret er en integrert del av høgskolen og både studenter og ansatte deltar i senterets virksomhet.

Flere av instituttets medlemmer har i tillegg konsulentoppdrag for industrien, noe som knytter høgskolen nærmere til lokalmiljøet og som høyner kvaliteten på undervisningen.

Ni av instituttets medlemmer har doktorgrad eller professorkompetanse.

Instituttet er representert i Norsk Fagråd for Informatikk og i Norsk Matematikkråd.

Institutt for samfunnsfag

LEDELSE

Institutt for samfunnsfag ( IFS) ble fram til 30.6 2003 ledet av amanuensis Lars Rønhovde. Fra 1.7.2003 ble instituttet ledet av førsteamanuensis Hallgeir Gammelsæter med amanuensis Åge Brekk som nestleder og Beinta í Jákupsstovu som studieleder for studiene i Politikk og samfunnsendring.

UNDERVISNING

Institutt for samfunnsfag har ansvar for følgende studier:

• Bachelorstudiet i Sport Management - 3 år (nytt fra 2004)
• Bachelorstudiet i Politikk og samfunnsendring - 3 år
• Mastergrad i Endring og ledelse - 2 år
• Årsstudiet i Statsvitenskap
• Halvårsstudiet i Arbeids- og forvaltningsrett
• Statsvitenskap fordypning - 1/2 år
• Kunnskapsledelse og innovasjon - 1 år
• Ledelse i helse- og sosialtjenesten (30sp over 1år)
  i samarbeid med Høgskolen i Ålesund og Høgskulen i Volda

Det er også utviklet et studietilbud som fjernundervisning i statsvitenskap grunnfag. Dette er basert på en samarbeidsavtale mellom NKS fjernundervisning og Høgskolen i Molde. Studietilbudet er også lagt ut som nettundervisningstilbud. I samarbeid med Høgskolene i Ålesund og Volda har det blitt gitt et studietilbud i ledelse i helse og sosialtjenesten. Studiet er et 10-vekttalls EOV-basert tilbud på masternivå. Instituttet har utviklet et samarbeid om studentutveksling med flere utenlandske universiteter. Dette gjelder bl.a. Washington College, University of Lancashire, Vista University i Sør-Afrika og Universidad Autònoma, Barcelona.

FORSKNING OG FAGLIG UTVIKLINGSARBEID

På instituttet drives forskning rettet mot både offentlig, privat og frivillig virksomhet. Sentrale områder gjelder organisering og ledelse, innovasjon og innovasjonspolitikk, forskning på kunnskapspolitikk og utdanning, velferdspolitikk, idrett, kjønn og makt, juridisk forskning rettet inn mot helse- og sosialrett og forskning på grenseområdet forvaltningsrett - straffeprosess. Instituttets ansatte er gjennom forskningsprosjekter knyttet opp mot nasjonale og internasjonale forskernettverk. Dette gjelder bl.a. deltakelse i et nasjonalt program om forskning på regional utvikling, et nordisk forskningsprosjekt om den nordiske velferdsmodellen med spesiell vekt på endringsprosesser når det gjelder kjønn, arbeid og velferdspolitikk, et prosjekt om den sosiokulturelle utviklingen på Færøyene og et prosjekt om lokalstyret og velferdsstatens profesjoner.

FoU- virksomheten

Moldemiljøet har pekt ut logistikk som sitt prioriterte satsingsområde. Tildeling av retten til å gi doktorgrad i logistikk gir grunnlag for å bygge videre ut vår stilling som et nasjonalt og internasjonalt fagmiljø innen logistikk Høgskolen vil styrke forskningsvirksomheten innen hovedområdene:

• Logistikk, herunder helselogistikk, petroleumslogistikk og maritim og marin logistikk
• Informatikk, herunder e-business og bredbånd
• Transportøkonomi, herunder transportmodeller og transportplanlegging
• Næringsutvikling, herunder evaluering, offentlige virkemidler og nyskaping
• Samfunn, organisasjon og ledelse, herunder kunnskap, kompetanse og innovasjon
• Helsetjenesteforskning med vekt på kliniske helsefag

Høgskolens faglige satsing tar utgangspunkt i de faglige hovedsøylene: helse, samfunn, informatikk, økonomi, transport og logistikk. Hovedutfordringen er å utnytte denne kunnskapsbasen til å utvikle en integrert kunnskapsbygging der alle disse hovedområdene inngår.Høgskolen vil benytte de fagområdenesom er unike i nasjonal sammenheng til en videre profilering og faglig utvikling.

Knutepunktfunksjonen innen transportøkonomi og logistikk har vært retningsgivende for vår strategiske satsing det siste tiåret.Tildeling av retten til å gi doktorgrad representerer en solid anerkjennelse av dette sterke forskningsmiljøet. Høgskolen vil prioritere en fortsatt faglig satsing innen området logistikk basert på et tett samarbeid mellom fagområder.Vi vil arbeide for å oppnå status som vitenskapelig høgskole innen 2005.

Undervisningen ved høgskolen er forskningsbasert. Høgskolen oppmuntrer til og legger til rette for økt forskningsaktivitet i høgskolemiljøet. Den eksternt finansierte forskningen er i hovedsak organisert gjennom Møreforsking Molde AS.

Høgskolens ansatte driver også en rekke egeninitierte forskningsprosjekter organisert gjennom høgskolen.

Biblioteket

Nytt, utvidet og ombygd bibliotek med plass til alle fag i samme lokale ble tatt i bruk. Helsefaglitteraturen ble flyttet fra lokalene i Glomstuvegen. Personalet nedla et stort arbeid i flyttingen og i omorganisering av bok- og tidsskriftsamlingen. Faglitteraturen er oppstilt slik at bøker, referanselitteratur og tidsskrifter er integrert og finnes i samme miljø som datamaskinene.

Biblioteket framstår som et moderne bibliotek med elementer av læringssenter og rommer funksjonelle og trivelige arbeidsplasser både for individuelt arbeid og i grupper. Biblioteket er et studiested og et møtested hvor det legges vekt på et trivelig og funksjonelt studiemiljø. Det er et verksted hvor en kan utføre informasjonssøk, finne faglitteratur, studere, lese, lære, skrive og produsere.

Arealet er 1100 kvm hvor 838 kvm er publikumsareal, 155 kvm indre areal og 100 kvm magasin.

Åpning av det nye biblioteket ble markert med 90 deltakere, taler, bespisning og seremoni.

For første gang har vi kunnet registrere antall besøk i biblioteket og det viste 101.106 for hele året, noe som gir gjennomsnittlig 350 besøk hver åpningsdag. Mest besøk var det i månedene september, oktober og november.

Samarbeid mellom høgskolene om bibliotektjenesten i Kristiansund fortsatte. Lokalet er åpent hver dag og formidler faglitteratur til studenter og ansatte.

Kvalitetsreformen med nye studie- og evalueringsformer tilsier økt bruk av biblioteket og stiller krav til gode bibliotektjenester, til samarbeid med lærere og til studentenes kunnskaper i informasjonssøking. Et prosjekt med målsetting å øke studentenes informasjonskompetanse ble satt igang med prosjektmidler fra studiekontoret. Prosjektet vil utvide bibliotekets eget brukeropplæringsprogram, ta hensyn til internasjonale standarder for informasjonskompetanse samt kartlegge og bygge på andres ideer og program både nasjonalt og internasjonalt.

I biblioteket er det nå totalt 155 arbeidsplasser for publikum, 35 av disse har PC. Det gir plass for arbeid individuelt og i grupper blant annet i grupperom og sofagrupper. Publikum disponerer to skrivere og en kopimaskin. Aviskroken byr på dagens aviser, ferskbrygget kaffe og automat med kaldt vann.

I bokbestanden på nesten 90.000 bøker er det meste til utlån i fire uker. Her er også egen samling med videoer, pensumsamling, bøker på ukelån, referansesamlinger, eksamensoppgaver, hoved- og semesteroppgaver av studenter ved HSM og en egen reol med publikasjoner av ansatte ved HSM/MFM.

2003

Utlån av bøker økte med 5% i forhold til året før. Dette er høyt tatt i betraktning at store deler av bokstammen var nedpakket i kasser i starten av vårsemesteret.

Biblioteket abonnerer på 730 tidsskrifter i papirformat og 1.328 tidsskrifter i digital form. Noen abonnement forekommer både i papir- og elektronisk format, antall unike titler er 1.941. Dette omfatter de viktigste tidsskriftene som er etterspurt av faglig ansatte ved høgskolen og Møreforsking Molde. Alle tidsskriftene er registrert i BIBSYS.

Bibliotekets nettsider ble fornyet sammen med resten av høgskolens nettsted og gir tilgang til relevant faglitteratur, både gjennom bibliotekets BIBSYSkatalog, BIBSØK Nett, og ved nettsidenes oversikter over bibliotekets abonnement og lisenser til kilder i elektronisk form. Oversikt over nye bøker og tidsskrifter legges ut på nettsidene hver måned. En rundtur i biblioteket ble også lagt ut på nettet (powerpoint).

ANTALL SØK I DATABASER

Fulltekstdatabaser

EBRARY er en ny digital kilde som gir tilgang til elektroniske bøker innen alle fagområder, spesielt økonomi, samfunnsfag, humaniora og data. Den har 13 000 bøker i fulltekst.

Biblioteket har internettabonnement på Kompass online, Brønnøysundregisteret, Eksporthåndboken online og Norges handelskalender. Fra ATEKST ble det hentet ut (tall fra 2002 i parentes) 1.818 (2.061) avisartikler, fra IEEE 269 (149) dokumenter i fulltekst og fra ProQuest/ABI Inform 3.425 (1.873) tidsskriftartikler. Fra Store Norske Leksikon ble det registrert 1.999 pålogginger (i 2002 ble det lastet ned 2634 artikler) og i Britannica Online ble det registrert 4.744 (4.334) søk. Biblioteket arrangerte miniseminar om ATEKST og EBRARY til studenter og ansatte, begge med ekstern kursholder.

FoU

Biblioteket foretar registrering av publikasjoner av ansatte ved HSM/MFM i den nasjonale databasen ForskPub og bidrar til utarbeiding av FoU-rapporten for HSM.

Verv og kurs

Vera Høstmark er medlem i BIBSYS Referansegruppe Akkvisisjon, kursleder i BIBSYS-kursene Akkvisisjon og Monografi samt medlem av fagredaksjonen for økonomi i BIBSYS Emneportal. Marit Greftegreff er nestleder i Norsk bibliotekforening Møre og Romsdal og Anne Hustad har deltatt i arbeidet med IT-strategi, E-læring og i web-utvalget ved høgskolen samt vært medlem i Universitets- og høgskolerådets bibliotekutvalg, i Styringsgruppen for Rammeverket innen Norsk digitalt bibliotek, BIBSYS Råd og nestleder i BIBSYS Styre. Bibliotekpersonalet deltok i flere kurs og konferanser, blant annet om informasjonskompetanse. Japke Stobbe deltok for andre gang i sommerskole med dette tema.

Ansatte i biblioteket

Hovedbibliotekar Anne Hustad
Avdelingsbibliotekar Ingrid Astrup
Avdelingsbibliotekar Vera Høstmark
Avdelingsbibliotekar Japke Stobbe
Bibliotekfullmektig Marit Greftegreff
Sekretær Tove Margrethe Oddtrøen
Bibliotekfullmektig Jørn H. Aas Nordvik
Avdelingsbibliotekar Katrine Aronsen (Kristiansund), permisjon
Marianne Følsvik, konsulent, vikar i Kristiansund
To studenter har hatt vakter i biblioteket

Biblioteket skal preges av kunnskap, kunst og kultur og fungere som et møtested for ansatte og studenter. Med det nye biblioteket har vi større muligheter for å nå vårt mål: Rett informasjon til rett person til rett tid

Utadrettet virksomhet

Høgskolen i Molde arrangerer også etter- og videreutdanning, kurs og seminarer utenom det ordinære studietilbudet. Dette organiseres gjennom Enhet for utadrettet virksomhet. En faglig styringsgruppe skal ha det overordnede faglige ansvaret for dette arbeidet. Styringsgruppa ledes av prorektor. Kurstilbudene er innen høgskolens fagområder, og arrangeres enten ved høgskolen eller andre steder regionalt eller nasjonalt.

EUV har også ansvar for det administrative arbeidet med Næringsrettet Høgskolesatsing (nHS)  et prosjekt fra Norges Forskningsråd med formål å bedre kontakt mellom næringsliv og høgskolene.

KURS OG SEMINAR I 2003

• Examen philosophicum (5vt)
• Videreutdanning i nevrologisk sykepleie (10vt)
• Innføring i logistikk (2vt)

• Elektronisk dokumentasjon 2. kull (5vt)

• Revisjon og regnskap
• Psykiatrisk rehabilitering
• Offentlige innkjøp

• Økonomisk Idehistorie
• Forskerkonferanse innen regionalpolitikk
• Ecco-konferansen
• Norge og den nye regionalpolitikken

Ansvars/arbeidsområder for EUV

• Etter- og videreutdanning
• Kurs og seminarer
• Næringsrettet høgskolesatsning
• SOFF-kontaktperson
• Norgesuniversitetet  kontaktperson
• Forum for vaksenopplæring (Fylkesmannen i M&R)
• Rådet for kompetanseutvikling (Fylkesmannen i M &R)
• EUV-nettverk for høgskolene i Norge
• Prosjekt Kompetanse Nordvest - styremedlem

Studentvelferd

Studentsamskipnaden for Romsdal og Nordmøre

Sammen med Høgskolen i Molde bidrar Studentsamskipnaden for Romsdal og Nordmøre

til at læringsmiljøet blir stimulerende og utfordrende, og at studenter som velger Molde som studiested får en trivelig, trygg og effektiv studiesituasjon.

Servicetilbudene er egne studentboliger (til sammen 232 boenheter), tre kantiner (hvorav en i Kristiansund), egen studentbarnehage (Anestua), studentrådgivningstjeneste og egen refusjonsordning av helseutgifter. Gjennom studentenes egen bokhandel, Odin Bok & Papir, drives salg av pensumlitteratur og annen faglitteratur, samt rekvisita og annet studiemateriell. Studentsamskipnaden har eget studenthus og studentkro (Tapperiet) som ligger midt i Molde sentrum. Her tilbys et aktivt og levende studentsamfunn som stimulerer til sosiale og kulturelle tiltak av mange slag.

Studentsamskipnaden har etablert en infrastruktur på studentboligene i form
av kabling og det er etablert et høyhastighets datanett med fiberkabel mellom studentboligene og Høgskolen i Molde. Det er også etablert en telefoniløsning som er integrert i Samskipnaden og høgskolens telefonsystem, samt at alle boligene er tilknyttet kabel-TV.

Studentsamskipnaden for Romsdal og Nordmøre ledes av et styre på sju medlemmer, hvor fire er valgt av studentene, to er oppnevnt av Høgskolen, og ett er valgt av og blant de ansatte. Styreleder i 2003 har vært student Rune Enlien og det har i løpet av året vært 7 møter og 53 saker. Knut Silseth er direktør for Studentsamskipnaden og han er sekretær for styret.

Semesteravgiften i 2003 var 355 kroner og totalt var det 3016 studenter som betalte semesteravgift dette året (inklusive Exphil og Folkeuniversitetet).

Studentsamskipnaden drives som et aksjeselskap og hadde i 2003 vel 40 ansatte og en omsetning på 26.9 mill.kr.

Studentersamfunnet i Molde

Styrets sammensetting perioden 1.Jan - 21 sept 2003:

Leder: Bjørn Sigurd Thorsen
Nestleder: Bjørn Gunnar Bakås
Økonomisjef: Jan-Magne Færestrand
Arrangementskoordinator: Anne-Berit Ekholm
Sponsoransvarlig: Fredrik M. Brekke
PR og infoansvarlig: Camilla Wiik
Husansvarlig: Bjørnar Kjønli

Leder: Bjørn Sigurd Thorsen
Nestleder: Bjørn Gunnar Bakås
Økonomisjef: Jan-Magne Færestrand
Arrangementskoordinator: Thomas G.Sognli
Sponsoransvarlig: Fredrik M. Brekke
PR og infoansvarlig: Camilla Wiik
Husansvarlig: Bjørnar Kjønli
Økonomiassistent: Øyvind Haug

Møtevirksomhet:

Det er avholdt 15 styremøter med til sammen 73 saker i 2003. Det har også blitt avholdt tre husmøter i regi av arrangementskoordinator.

Studenttinget i Molde

Tinget hadde i 2003 22 representanter, og ble ledet av Yngve Hauge (januar - mai), Renate Olsen (mai - oktober) og Rune Nilssen (oktober-). Det ble avholdt tre møter i Tinget i vårsemesteret, og tre møter i høstsemesteret. Tinget var i 2003 i sin helhet drevet på grunnlag av midler fra høgskolen

Formål

Studenttinget er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for studentene i Molde. Organisasjonen har som formål å arbeide for studentenes faglige, demokratiske, økonomiske og velferdsmessige interesser. Studenttinget har som en av sine oppgaver å peke ut studentrepresentanter til høgskolens organer, utvalg og komiteer.

Hovedoppgaver i 2003

Studenttinget er avhengig av å ha støtte i studentmassen, og hovedmålet for det nyopprettede Tinget var i 2003 å få opp det studentpolitiske engasjementet blant studentene. Ut over dette jobbet Tinget sammen med Høgskolen for å sikre et godt læringsmiljø, og for at studentenes interesser ble ivaretatt i forbindelse med iverksettelsen av Kvalitetsreformen. Samarbeidet mellom Tinget og Høgskolen fungerte forøvrig meget bra i 2003. Studenttinget arbeidet også for å sikre at studentene var representert i de organene hvor beslutningene som berører studentene ved HSM blir tatt. Aktiviteten i forhold til Studentenes Landsforbund (StL) tok seg kraftig opp ut over høsten og vinteren, Tinget deltok aktivt på konferanser og møter i StL-regi på regionalt og nasjonalt plan.