Styrets årsberetning

Rektor har ordet

Året 2003 markerte at alle utdanningene endelig er samlet på ett felles campusområde. Dette gir oss nye muligheter for å realisere våre visjoner om å bygge ut en utdannings- og forskningsinstitusjon basert på et tett faglig samarbeid på tvers av tradisjonelle disipliner og profesjoner. Det var hyggelig å konstatere at statsråd Kristin Clemet i sin hilsningstale ved åpningen av nybygget ga høgskolen ros og anerkjennelse for sin konsentrerte strategiske satsing på å bygge opp sterke fagmiljø innen sine hovedområder.

Høgskolen har ved utgangen av året ni stipendiater opptatt på høgskolens eget doktorgradsprogram i logistikk. Dette er en indikasjon på at høgskolen så langt har lykkes med sin satsing innen logistikk og er godt på vei til å nå sitt neste mål om å oppnå status som vitenskapelig høgskole. Tildeling av strategisk høgskoleprogram har gitt oss ytterliggere muligheter for en videre utbygging av fagområdet logistikk. En hovedutfordring framover er å styrke denne faglige satsingen rettet mot informatikk, ledelsesfag og helsefag. I tråd med denne målsettingen har det i 2003 vært arbeidet aktivt med å utvikle nye mastergradstilbud innen våre hovedområder.

Studentsøkningen til høgskolen har de siste årene vist en nedadgående tendens. I tråd med nasjonale trender har nedgangen vært spesielt stor innen informatikk. Høgskolen har møtt denne utfordringen ved tilpasninger innen etablerte tilbud samt etablering av nye tilbud. Dette har resultert i at høgskolen har unngått nedgang i studenttall. Det har vært gjennomført tiltak for å bedre gjennomstrømningen og denne har i hovedsak vært akseptabel ved alle studier. Den samlede studiepoengproduksjonen var vesentlig høyere i 2003 sammenlignet med 2002.

Høgskolen har et konstruktivt samarbeid med studentene og studentsamskipnaden for å videreutvikle et godt læringsmiljø i tråd med intensjonene i kvalitetsreformen.

Det arbeides kontinuerlig med å bygge ut samarbeid og samhandling til nærings- og samfunnsliv. Gjennom deltakelsen i næringsrettet høgskoleprogram (nHS) har vi intensivert engasjementet innen innovasjon og nyskaping der det er under arbeid flere prosjekter. Høgskolen samarbeider her tett med Møreforsking Molde AS og med Molde Kunnskapspark.

Høgskolen har et omfattende internasjonalt samarbeid innen både forskning og utdanning. Antall internasjonale studenter er i klar vekst. Høgskolen har under arbeid ordninger for å legge til rette for at flere av våre egne studenter søker utenlandsopphold som del av sine studieprogram. Fra høsten 2003 blir vår mastergrad i logistikk i sin helhet undervist på engelsk. Basert på nye institusjonsavtaler er det tatt opp kvotestudenter fra land som Kina, Tsjekkia og Slovakia.

De tre høgskolene i fylket har sammen med fylkeskommunen gjennomført et forprosjekt for å utrede muligheten for et tettere faglig samarbeid mellom institusjonene. Høgskolen i Molde valgte å ikke gå videre med et hovedprosjekt med sikte på full organisatorisk fusjon mellom høgskolene. Vår vurdering har vært at den videre utbygging av sterke kompetansemiljøer i fylket best kan gjennomføres ved et utvidet faglig samarbeid mellom alle involverte aktører fra høgskoler, forvaltning og næringsliv. Høgskolen har i sine faglige strategier lagt vekt på å finne sin spesielle plass innenfor et samlet nasjonalt utdanningssystem basert på spesialisering og arbeidsdeling. Vår faglige satsing er basert på et tett faglig samarbeid med sterke nasjonale og internasjonale fagmiljø. Vi tror en slik satsing på å bygge opp sterke utdannings- og forskningsmiljø gir oss det beste utgangspunket for å fylle rollen også som regional utviklingsaktør rettet mot utfordringer i regionalt og nasjonalt samfunns- og næringsliv.

Virksomhetens art og lokalisering

Høgskolen i Molde er en statlig høgskole og underlagt lov om universiteter og høgskoler. Virksomhetens hovedoppgave er undervisning, forskning og formidling. Høgskolens faglige satsing tar utgangspunkt i områdene helse, samfunn, informatikk, økonomi, transport og logistikk.

Høgskolen er organisert i 4 institutter; Institutt for helsefag, Institutt for økonomi, Institutt for informatikk og Institutt for samfunnsfag. Høgskolens organisasjonsstruktur vil bli tatt opp til ny vurdering i 2004.

Høgskolen ligger på Kvam, ca. 3 km fra Molde sentrum. Den bygningsmessige situasjonen for er god, spesielt etter at et nybygg på 4300 km² brutto ble tatt i bruk fra januar 2003. Det har også vært foretatt betydelige ombyggingsarbeider som har resultert i utvidet areal og forbedrede fasiliteter for høgskolens bibliotek. I bygningsmessig fellesskap med de andre høgskolene i fylket, har høgskolen undervisningstilbud i Kristiansund. Fagområdene er sykepleie og logistikk.

Kvalitetsreformen

Høgskolen i Molde fortsatte i 2003 arbeidet med kvalitetsreformen etter de retningslinjer som ble trukket opp av styret året før. Iverksetting av kvalitetsreformen preget høgskolemiljøet og la beslag på betydelige ressurser og kapasitet. Høgskolen har innført ny gradsstruktur, både når det gjelder bachelor, master og Ph.d. Mens det første året gikk med til å få på plass forskrifter og retningslinjer, så har det i 2003 vært fokus på studenten og studentens læringssituasjon/ læringsmiljø. Det er benyttet betydelige midler til flere forsøks- og utviklingsarbeid innenfor områder som evaluering, nye læringsformer bl.a. hjelpelærerskolen og internasjonalisering.

Vernepleierutdanningen gjennomførte det første studieåret hvor mappeevaluering ble innført som vurderingsordning. Erfaringen med studentenes kunnskapstilegnelse er svært positive.

Høgskolen har gjennomført et opplegg for pedagogisk kompetanseheving for faglig tilsatte.

Det er opprettet et utvalg for kvalitetsutvikling som skal arbeide med å utvikle kvalitets-sikringssystem for implementering i løpet av 2004. Utvalget er sammensatt av personer fra høgskolens ledelse, fagmiljøene, administrasjonen og studentene.

Nytt informasjonshefte og studiehåndboken på web gjør det lettere for studentene å få oversikt over studietilbudene og gjøre det lettere for studentene å orientere seg i høgskolemiljøet.

Studier

Høgskolen i Molde hadde i løpet av 2003 totalt 26 ordinære studietilbud fra ½ år til 5 års varighet (mastergrad) innenfor fagområdene økonomi, informatikk, samfunnsfag og helsefag, inkludert examen philosophicum som tilbys i samarbeid med Universitetet i Bergen. I tillegg tilbyr høgskolen doktorgradsprogram med bl.a. rett til å tildele doktorgrad innenfor kjerne-området logistikk.

Til sammen var det registrert 1456 studenter (1311 heltidsekvivalenter) ved høgskolen. Av disse var 465 studenter tilknyttet institutt forhelsefag og 863 studenter tilknyttet de øvrige instituttene. I tillegg var det registrert 21 studenter til examen philosophicum, 88 emnestudenter uten tilknytning til noe bestemt studium og 19 utenlandske utvekslingsstudenter. Ved institutt for økonomi, institutt for informatikk og institutt for samfunnsfag er det fortsatt stor overvekt av menn på de fleste studier. Totalt var kvinneandelen på 38 % ved disse instituttene. Lavest kvinneandel var det innenfor informatikkstudiet (10 %), mastergradsstudiet i logistikk (25 %) og transportøkonomi og logistikk (27 %). På studiene ved institutt forhelsefag er det fortsatt stor overvekt av kvinner (90 %).

Etter at kvalitetsreformen i høgre utdanning nå er innført, fører alle 3-årige studier ved høgskolen fram til en bachelorgrad. De øvrige lavere grads studiene vil kunne benyttes i opp-byggingen av sammensatte bachelorgrader.

Rekruttering av nye studenter er en stor utfordring for høgskolen. De siste årene har studentsøkningen vist en synkende tendens, og det har ikke vært mulig å fylle alle studieplassene. Det samlede studenttallet har likevel ikke gått vesentlig ned, takket være nye studietilbud og omstrukturering av eksisterende. Det er også gledelig at produksjonen av studiepoeng er gått vesentlig opp fra 2002.

Som hovedstrategi for den faglige utvikling, har Høgskolen i Molde satset på en relativt sterk konsentrasjon på et begrenset antall fagområder og et meget høgt kvalitativt nivå innenfor disse. Denne strategien har vært vellykket og har gitt resultater i form av nasjonal og internasjonal anerkjennelse for høgt vitenskapelig nivå.

Søkertall og produksjon av studiepoeng

Til høstopptaket 2003 kom det inn i alt 3193 søknader, hvorav 798 1. prioritetssøkere. Totalt ble det høsten 2003 tatt opp 628 studenter.

De siste årene har søkertallene til høgskolen gått ned. Antall søknader til samfunnsfagene og økonomistudiene har holdt seg nokså stabil de siste årene, mens sykepleier- og verne-pleierstudiet hadde en viss økning i søkertallet i forhold til året før. Nedgangen i søkertallet skyldes i hovedsak en generell synkende søkning til informatikkstudiene.

Høgskolen har eget opptak utenfor samordnet opptak til videreutdanningene, master-gradsstudiet i logistikk og til et nytt studium i internasjonal logistikk. Det er også eget opptak til examen philosophicum.

Studiepoengsproduksjon 2000 - 2003.
Første kolonne viser produserte studiepoengsenheter 1 og andre kolonne viser uttelling i kroner.

1 Studiepoengengenhet er produksjon av   60 studiepoeng

Et gjennomsnittlig studenttall på 1322 studenter (heltidsekvivalenter) i 2003 gir en produksjon på 48,6 studiepoeng pr student. Dette er en økning på 7,3 % fra 2002 og kan hovedsakelig tilskrives innføring av nye evalueringsformer med tettere oppfølging av studentene

Det er større produksjon pr. student ved institutt for helsefag enn ved de andre instituttene. Ved sykepleierutdanningen har produksjonen av studiepoengsenheter variert fra 237 til 283 de siste årene. Noe av denne variasjonen kan tilskrives at høgskolen har opptak annet hvert år ved deltidsutdanningen og at man dermed får toårssykluser med ulikt antall studenter og ulik studiepoengproduksjon. Denne variasjonen av studiepoeng er det tatt hensyn til i budsjettarbeidet.

Høgskolen har gjennomført flere tiltak for å bedre gjennomstrømningen og øke studie-poengproduksjonen. Fokus har vært rettet mot å utvikle supplerende undervisningsmetoder og tiltak som kan bedre det generelle læringsmiljøet. Høgskolen arbeider også med å forbedre evaluerings-/vurderingsmetodene. For flere av begynnerkursene bruker høgskolen betydelige ressurser på hjelpelærere. Høgskolen gjennomfører hvert år kurs i studieteknikk for de nye studentene som tas opp. Hvert år gjennomføres forkurs i matematikk og regnskap.

Biblioteket

Biblioteket som støttefunksjon i høgskolen, anskaffer relevant faglig materiale som grunnlag for forskning og undervisning. Stadig større del av bibliotekets mediebudsjett går til å anskaffe elektronisk baserte dokumenter. Biblioteket legger vekt på å tilrettelegge for at studenter og ansatte selv kan søke etter relevant litteratur. I tillegg tilbyr biblioteket brukeropplæring, rådgivning og søking i databaser. Biblioteket har tatt initiativ til et mer utstrakt samarbeid med fagmiljøet om å integrere studentenes bruk av informasjonsressurser i læringsprosessen.

Aktivitetskrav/kandidater

Aktivitetskravene fra departementet er knyttet til sykepleierutdanningen (krav 99) og vernepleierutdanningen (krav 23). I studieåret 2002/2003 gjennomførte 99 sykepleierstudenter og 30 vernepleierstudenter første studieår (oppnådde minst 60 studiepoeng).

Dersom studenter som fullførte ½-årige og 1-årige studieprogram regnes med, ble det i alt skrevet ut 449 vitnemål/karakterutskrifter i 2003 (585 i 2002) for fullførte studier. I tillegg ble det utstedt 34 cand. mag. vitnemål (56 i 2002) og 45 vitnemål for sammensatte bachelorgrader (grad satt sammen av flere ulike studier).

Antall avlagte vitnemål ved sykepleierutdanningen i 2003 var til sammen 68. Sett i forhold til opptakstallet tre år tidligere var gjennomføringsprosenten ved heltidsutdanningen 71. Dette er den laveste gjennomføringsprosenten noensinne ved sykepleierutdanningen. Ved vernepleierutdanningen var antall kandidater 20 og gjennomføringsprosenten 63.

Internasjonalisering

Helt fra tidlig på 90-tallet har Høgskolen i Molde arbeidet bevisst med internasjonali-sering og lagt til rette for studentutveksling, både gjennom organiserte programmer, bilaterale avtaler, kvotestudenter og på annen måte. I 2003 var det 55 utenlandske studenter ved høgskolen. Av disse var 18 kvotestudenter.

Fra høsten 2003 ble mastergraden i logistikk tilbudt i sin helhet på engelsk. Nye kvotestudenter kunne dermed starte direkte på mastergradsstudiet uten forutgående norsk-opplæring. Høgskolen har overgangsavtaler med Universitetet i Bergen for studenter som vil ta studier av høyere grad. I samarbeid med University of Westminster i England og Arnhem Business School i Nederland tilbys MSc in European Logistics, Transport & Distribution.

Høgskolen har også en samarbeidsavtale med University of Pittsburgh som innebærer at studenter med 4 års informatikkstudier fra høgskolen i Molde kan fortsette på en mastergrad i informatikk i Pittsburgh.

Forskning

I forhold til størrelsen har høgskolen en meget omfattende forskningsvirksomhet, og flere av medarbeiderne publiserer i vitenskapelige tidsskrift som er blant de fremste på sitt felt, samtidig som de leverer bidrag ved internasjonale konferanser o.l. Det er et betydelig forsknings-samarbeid med andre institusjoner i inn- og utland.

Eksternt finansiert oppdragsforskning er i hovedsak kanalisert gjennom selskapet Møreforsking Molde AS, der høgskolen er medeier. Virksomheten er betydelig, men det er et stort problem at budsjettmodellen for sektoren i så liten grad premierer oppdragsforskning gjennom randsoneinstitusjoner, selv om høgskolens fagmiljøer står for vesentlige bidrag.

Høgskolen har prioritert en videre satsing innen fagområdet logistikk der det er tilført nødvendige ressurser for å sikre en god gjennomføring av mastergradsstudiet og av det nye doktorgradsstudiet. Høgskolen har over lengre tid valgt å prioritere tildeling av ekstra forskningsressurser til ansatte som gjennomfører doktorgradsstudier. Innen helsefagene har en også gitt ekstra FoU ressurser til ansatte som gjennomfører hovedfagsstudier.

Høgskolen ble i 2003 tildelt midler fra Strategisk Høgskolesatsing. Hovedmålet med prosjektet er å utvikle høgskolen som et nasjonalt og internasjonalt knutepunkt innen forskning og utdanning i transportøkonomi og logistikk. Hovedaktivitetene er knyttet til utdanning av doktorgradskandidater og til internasjonal nettverksbygging gjennom forskerutveksling og arrangering av doktorgradskurser og konferanser/workshops. Dette gir muligheter for å bygge opp et sterkt forskningsmiljø innen logistikk. Vi tror at en slik satsing også gir det beste grunnlaget for å bygge ut vårt engasjement rettet mot logistikkutfordringene innen private næringer og bedrifter og innen offentlig virksomhet.

Høgskolen legger vekt på felles faglig satsing med konsentrasjon om transportøkonomi og logistikk samt evalueringsforskning. Tildelingen av NFR midler innen Næringsrettet høgskole-satsing (nHS) vil styrke vårt faglige arbeid rettet mot regionalt og lokalt næringsliv.

Forskningsvirksomheten er knyttet til områdene:

• Logistikk, herunder helselogistikk, petroleumslogistikk og maritim- og marin logistikk
• Informatikk, herunder e-business og bredbånd
• Transportøkonomi, herunder transportmodeller og transportplanlegging 
• Evaluering, herunder næringsøkonomi, offentlige virkemidler og nyskaping 
• Samfunn, organisasjon og ledelse, herunder kunnskap, kompetanse og innovasjon
• Helsetjenesteforsking med vekt på kliniske helse- og sosialfag

Vitenskaplige publikasjoner

Publikasjoner utgitt av ansatte ved høgskolen registreres i den nasjonale databasen ForskPub.

Totalt: 77

Forklaring til tabellen:

• K1: Artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med refereeordning (A11 i FORSKPUB)
• K2: Artikler i nasjonale vitenskapelige tidskrifter med refereeordning (A15 i FORSKPUB)
• K3: Faglige bøker og lærebøker (summen av B11, B12, B13, og B14 i FORSKPUB)
• K4: Kapitler i faglige bøker og lærebøker (summen av A21, A22 og A23 i FORSKPUB)
• K5: Andre vitenskapelige rapporter i rapportserie(r) ved institusjonen (C17 i FORSKPUB)
• K6: Andre vitenskapelige rapporter utgitt som selvstendig publikasjon ved annen institusjon, forening, bedrift eller lignende (C18 i FORSKPUB)
• K7: Foredrag ved vitenskapelige konferanser (D11, D12, D13, D14, D15, D16, D21, D22, D23, D24, D25 og D26 i FORSKPUB)

Randsoneinstitusjoner

Hovedtyngden av eksternt finansiert forskning er organisert gjennom Møre­forsking Molde AS der høgskolen er medeier med en aksjekapital på kr 49.000. Dette samarbeidet er regulert gjennom egne avtaler, og høgskolen mottar økonomisk kompensasjon for de utgifter som påløper ved å stille sin infrastruktur til disposisjon for selskapet. Forskningen utføres dels ved egne tilsatte medarbeide­re i Møreforsking, dels av høgsko­lens vitenska­pe­lige personale.

Høgskolen i Molde har aksjeinteresser (50 aksjer hver pålydende kr 1.000,-) i Molde Kunnskapspark.

STRATEGISKE PLANER OG UTFORDRINGER

Høgskolens faglige satsing tar utgangspunkt i de faglige hovedsøylene: helse, samfunn, informatikk, økonomi, transport og logistikk. Hovedutfordringen er å utnytte denne kunnskaps-basen til å utvikle en integrert kunnskapsbygging der alle disse hovedområdene inngår. Høgskolen vil benytte de fagområdene som er unike i nasjonal sammenheng til en videre profilering og faglig utvikling. Vi vil prioritere en fortsatt faglige satsing innen området logistikk basert på et tett samarbeid mellom fagområder. Høgskolen har som mål å oppnå akkreditering som vitenskapelig høgskole innen 2006.

Utdanning

Studietilbudet vil i 2004 bli utvidet med flere nye tilbud. Det vil bli startet bachelorstudium i idrettsledelse og deltidsstudium i ledelse i helse- og sosialtjenesten. Innenfor mastergraden i logistikk utvides tilbudet med nye spesialiseringsretninger i Logistics manage-ment og i Transport Economics. Studiet i internasjonal logistikk som tilbys i Ålesund videreføres som et samarbeid med Høgskolen i Ålesund. Høgskolen har søkt om godkjenning av nye mastergradsstudier i anvendt informatikk, erfaringsbasert anvendt informatikk og endring og ledelse.

Høgskolen vil fortsette arbeidet med innholdet i kvalitetsreformen gjennom faglig og pedagogisk kompetanseutvikling. Innføring av individuelle utdanningsplan skal sikre alle studenter en faglig veileder. En sentral oppgave i 2004 blir å videreføre arbeidet med et kvalitetssikringssystem ved høgskolen.

Det en hovedutfordring å videreutvikle og fornye studietilbudene slik at høgskolen kan framstå som et attraktivt studiested med god studenttilgang.

Forskning

Høgskolens vil arbeide for å befeste sin posisjon som et nasjonalt ledende utdannings- og forskningsmiljø innen transportøkonomi og logistikk med gode internasjonale kontakter. Samtidig står vi ovenfor store oppgaver knyttet til vår rolle som kompetansesenter rettet mot innovasjon og næringsutvikling i regionalt samfunns- og næringsliv. Høgskolen vil legge vekt på et fortsatt nært faglig samarbeid med Møreforsking Molde AS. Fagmiljøet innen nærings-utvikling vil arbeide videre innen evaluering av offentlige virkemidler i distrikts- og nærings-politikk, nyskaping, entrepenørskap, innovasjon og kompetanseutvikling.

Innen samfunnsfag vil en arbeide videre med problemstillinger knyttet til kunnskap, innovasjon og næringsutvikling og til endring av kunnskaps-, styrings- og ledelsesformer i offentlig sektor, med spesiell fokus på helse- og velferdssektoren.

Innenfor helsefagene vil en prioritere forskningsaktivitet rettet mot kliniske helse- og sosialfag.

Høgskolen tar sikte på å utvikle nye forskningsprosjekter for arbeid med mer effektive logistikkløsninger innen næringsklynger som olje og gass, maritim, fiskeri og havbruk samt logistikkoperatører. Ilandføringsprosjektet knyttet til gassfeltet Ormen Lange representerer en betydelig utfordring for nasjonen, for regionen og for høgskolen.

Høgskolen vil legge til rette for en økt satsing på forskning knyttet til logistikkutfordringene i helsevesenet.

Høgskolen vil fortsatt prioritere doktorgradsutdanningen i logistikk.

ORGANISASJON OG MILJØ

Tilsatte ved Høgskolen i Molde

Tabellen under viser antall tilsatte ved Høgskolen i Molde 1. oktober 2003. 134 tilsatte i ordinære stillinger, ingen i oppdragsstilling og 11 tilsatte i bistillinger (til sammen 2,1 stilling).

Tabell 6.2.1 Tilsatte

¹⁾ Inkl. 1,0 stilling som høgskoledosent
2) Inkl. 1,0 stilling som førstelektor

Høgskolen har i flere år gitt økonomisk støtte til kompetansebygging for kvinner i akademia. Av de som i år tok doktorgraden var 3 av 4 som støtte fra høgskolen var kvinner. Den ene som har fått opprykk på grunnlag av avlagt hovedfagseksamen er kvinne. 8 av de 9 som ved årsskiftet holdt på med hovedfag er kvinner.

Det ble i 2003 bare tilsatt i en fast ny vitenskapelig stilling, den som ble tilsatt er en kvinne. Høgskolens utfordring vil være å rekruttere flere kvinner inn i stipendiatstillinger. Dette vil bli svært viktig framover etter som det vil være den normale vegen til doktorgraden i framtida.

Høgskolen har utarbeidet retningslinjer for kompetanseheving for de administrativt tilsatte.

Høgskolen i Molde har etablert læringsmiljøutvalg.

Helse, miljø og sikkerhet

Situasjonen på området helse, miljø og sikkerhet er tilfredsstillende. Det er i løpet av året laget handlingsplaner mot seksuell trakassering og for håndtering av ulykker og dødsfall blant studenter og ansatte. Høgskolen har eget utvalg for funksjonshemmede.

I samband med at vi flyttet inn i nytt bygg ble det gjennomført ergonomiske arbeidsplass-undersøkelser for alle tilsatte som ønsket det. I forlengelse av dette er det foretatt en rekke utskiftinger og tilpassinger av kontorutstyr med mer.

Det er besluttet at Høgskolen i Molde fra 01.01.04 skal være I/A bedrift. Vi vil prioritere å arbeide med sykefraværet dette første året. Sykefraværet var i 2003 på 6,4 %. Det er ikke påpekt mangler fra noe tilsynsorgan.

Høgskolen hadde ett ulykkestilfelle i 2003 knyttet til at en av høgskolens tilsatte ramlet ned en trapp og brakk benet.

Ytre miljø

Høgskolen driver ikke virksomhet som forurenser det ytre miljøet. Hensyn til miljøet er en integrert del av høgskolens drift.

Høgskolen har et godt fungerende opplegg for kildesortering som er helt i samsvar med gjeldende krav. Alt avfall kildesorteres, og det er et minimum av spesialavfall. Høgskolen benytter ikke miljøfarlige produkter.

HØGSKOLENS VIRKSOMHET OG
RESULTATER I 2003

Høgskolens økonomiske stilling

Rammebetingelser

Fra og med 2003 er høgskolen gitt unntak fra statens bruttobudsjetteringsprinsipp. Som netto-budsjettert institusjon tildeles høgskolen en nettobevilgning over statsbudsjettets utgiftspost 50. Det statlige økonomireglementet ligger fortsatt til grunn for økonomiforvaltningen. Det som er nytt er endringer/fritak som er gitt til institusjoner som går over til nettobudsjettering. Endringene medførte fritak fra kontantprinsippet og overgang til et modifisert regnskapsprinsipp. Årsregnskapet er satt opp etter mal fra regnskapsloven tilpasset universitets- og høgskolesektoren.

Svikten i resultatbaserte inntekter medfører en redusert tildeling på ca. 1, 5 mill. kr. i 2004. Dette er det tatt hensyn til i 2003, idet man har forsøkt å holde av midler i reserve for å møte denne situasjonen. Høgskolens budsjettramme er forholdsvis stram og det kan bli vanskelig dersom lønnskostnader tar en større del av rammen.

Balansen mellom budsjett og regnskap

Høgskolen hadde i 2003 driftsinntekter på 120 846'.

Driftsinntektene fordeler seg på flg.:

Med driftskostnader på 121 648' ble driftsresultatet på (802). Med netto finanskostnader på (6) og ekstraordinære inntekter på 815' ble årsresultatet på 7'. Årsresultatet kommer fra eksternt finansiert virksomhet og er lagt til høgskolens egenkapitalreserve. 10460' av tilskudd til bevilgningsfinansiert virksomhet er avsatt til fremtidige forpliktelser.

Bankbeholdningen er 25141' (31.12.2003).

Inntekter/kostnader

Inntekter er resultatført i den perioden rettigheten til inntekten er opptjent. Tilskudd til den bevilgningsfinansierte virksomheten er inntektsført når inntekten anses for opptjent. Det statlige bevilgningsreglementet tilsier at den andel av det statlige tilskuddet som ikke er benyttet ved regnskapsavslutningen, er å anse som en forpliktelse. Dette vil tilsvare avsetninger til fremtidige tiltak eller prosjekter. Denne avsetningen er presentert på egen linje i balansen.

Vesentlige kostnader er resultatført i den perioden den er pådratt eller når det er identifisert en forpliktelse.

Usikkerhetsmomenter ved årsregnskapet

Det er ikke knyttet vesentlige usikkerhetsmomenter til regnskapet for 2003.

Ekstern finansiert virksomhet

Ekstern finansiert virksomhet består i hovedsak av oppdragsinntekter fra forsknings- og undervisningsoppdrag høgskolen tar på seg for organisasjoner, kommunale- og statlige etater.

Høgskolen hadde i 2003 totalt 5620' i oppdragsinntekter. Av dette var 3388' fra Norges Forskningsråd, 302' fra statlige etater, 400' fra kommuner/fylkeskommuner og 792' fra næringslivet.

Høgskolen hadde pr. 31.12. 2003, 19 aktive prosjekter. Dette inkluderer både større og mindre prosjekter. I løpet av året ble 4 prosjekter avsluttet med en samlet økning i egenkapitalen på 7'. Markedssituasjonen har vært noe vanskeligere i 2003 enn tidligere år. Konkurransen i det offentlige og private marked er preget av stor konkurranse og lav inntjening, og dette har også gitt lavere inntekter av høgskolens eksternt finansierte virksomhet. I tillegg er to tidligere betalingskurs tatt inn som ordinære studier ved høgskolen.

Det er gjort en gjennomgang av beholdningen på høgskolens "programkonto" for å vurdere størrelsen på den reelle egenkapitalen. På denne kontoen ble tidligere "overskuddet" fra eksterne prosjekter ført frem til overgangen til nettobudsjettering. Egenkapital er nå den kapital virksomheten selv forvalter og som det ikke er knyttet forpliktelser til. Høgskolen i Molde har gjennomgått saldoen på prosjektkontoen fra tidligere år og trukket for infrastrukturkostnader. For å dekke slike kostnader, er det ført 208' fra denne kontoen til bevilgningsregnskapet, og ny egenkapital pr. 01.01.2003 er 590'.

Inntekten knyttet til prosjekter innenfor ekstern finansiert virksomhet (EFV) inntektsføres gjennom saldering av aktive prosjekter. Denne metoden tilsier at påløpte kostnader tilsvarer fremdriften i prosjektet. Dette gir en periodisering som tilsvarer løpende avregning uten fortjeneste. Det foretas ikke en generell vurdering knyttet til latente tap i aktive prosjekter, eventuelle tap kostnadsføres som hovedregel ved endelig konstatering av eventuell underdekning i prosjektet. Tap er først kjent ved avslutning av prosjektet.

Ekstraordinære poster

For Høgskolen i Molde er 2003 det første året hvor høgskolen avlegger årsregnskap som nettobudsjettert institusjon. Tidligere ble regnskapet ført etter kontantprinsippet og endringen av regnskapsprinsipp har ført til ekstraordinære inntekter og kostnader i regnskapet for 2003. Dette gjelder bl.a. utgiftsføring av feriepenger opptjent i 2002 og utbetalt i 2003, samt ekstratildeling fra UFD til denne kostnaden. I tillegg har "manglende" periodisering av inntekter og kostnader pr. 01.01.2003 og dekning av infrastrukturkostnader fra tidligere år blitt ført på ekstraordinære poster.

Pensjoner

De ansatte er tilknyttet Statens Pensjonskasse (SPK). Det er ikke foretatt beregning eller avsetning for eventuell over-/underdekning i pensjonsordningen. Årets pensjonskostnad tilsvarer årlig premie til SPK.

Likviditet

Høgskolen har i 2003 hatt en god likviditet.

STYRINGSORGANER OG ADMINISTRASJON

Høgskolens styre

Høgskolen i Molde fikk høsten 2003 ny styresammensetning i samsvar med lov om universiteter og høgskoler.

Styrets sammensetning fra 1. august 2003