De nye reglene ved sykmelding fokuserer på aktivitet framfor passivitet. Risikoen for å ikke komme tilbake til arbeid, øker med lengden på sykefraværet. Ingen er tjent med sykefravær som kunne vært forhindret - verken individ, arbeidsplass eller samfunn. Kun når det er tungtveiende medisinske grunner kan legen sykmelde arbeidstakeren.

Lovendringen er en følge av evalueringen av Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv. Regjeringen og partene i arbeidslivet er enige om å sette i verk nye tiltak og legge et større ansvar både på rbeidsgiver, arbeidstaker og lege for å komme frem til løsninger som hindrer sykefravær.

Hensikten med lovendringen er ikke å tvinge noen til å gå på jobb når de ikke er i stand til det, men å finne løsninger som gjør at det er mulig å være helt eller delvis i arbeid også når man ikke er helt frisk. I stedet for å fokusere på hva arbeidstakeren ikke kan, skal arbeidstaker og arbeidsgiver prøve å finne oppgaver som kan gjøres og som kan minimalisere fraværet. Et inkluderende arbeidsliv skal ha plass til oss også når vi ikke er helt friske.

Det er innført et aktivitetskrav for rett til sykepenger. Med aktivitet menes graderte sykepenger, aktiv sykmelding eller yrkesrettet attføring. Intensjonen er at arbeidstakere som blir sykmeldt, så raskt som mulig skal forsøke seg i arbeidsrelatert aktivitet. 

Arbeidsplassen er viktigste arena for oppfølging ved sykdom.

Arbeidsgiver og arbeidstaker skal samarbeide om å finne løsninger.

Legen må være medspiller i satsningen og skal stimulere til aktivitet.

Endringer for:

Arbeidsgiveren

• Sykefraværsforebyggende arbeid og utprøving av funksjonsevne skal gjennomføres på arbeidsplassen.
• Bruken av aktiv sykmelding skal målrettes bedre. Dersom den sykmeldte kan utføre en del av sine vanlige arbeidsoppgaver enten ved å arbeide redusert tid eller ved å bruke lenger tid for å utføre oppgavene, skal det ytes graderte sykepenger og ikke brukes aktiv sykmelding.
• Arbeidsgiveren må senest innen åtte uker utarbeide en oppfølgingsplan sammen med arbeidstakeren. Arbeidsgiveren plikter å utlevere planen etter krav fra trygdekontoret. Dersom arbeidsgiveren ikke etterkommer anmodningen, kan trygdekontoret ilegge arbeidsgiveren tvangsmulkt, jf folketrygdloven § 25-3.

Arbeidstakeren

• skal så tidlig som mulig forsøke seg i arbeidsrelatert aktivitet, først og fremst med graderte sykepenger, eventuelt med aktiv sykmelding eller i yrkesrettet attføring. Det er innført et krav om aktivitet for å få rett til sykepenger. 
• Sykepengene kan graderes ned til 20 %.
• Aktiv sykmelding kan innvilges for inntil 4 uker. Dersom rehabilitering eller tilrettelegging tar lengre tid, kan aktiv sykmelding innvilges for 8 uker. Forlengelse utover 4 eller 8 uker krever spesiell begrunnelse.
• Dersom det ikke er igangsatt arbeidsrelatert aktivitet på åtte ukers tidspunktet, må det dokumenteres at det er tungtveiende medisinske grunner som hindrer aktivitet. Dette må dokumenteres ved en utvidet legeerklæring. 
• Senest innen åtte uker skal arbeidstakeren og arbeidsgiveren lage en plan for hvordan arbeidstakeren kan komme tilbake til arbeid.
• Hvis en arbeidstaker går til lege etter tre egenmeldingsdager, vil disse tre dagene regnes som brukte egenmeldingsdager. 
• Plikten til å medvirke til avklaring av egen funksjonsevne presiseres i loven.
• Manglende samarbeid eller inaktivitet, kan føre til tap av rett til sykepenger fra trygdekontor og arbeidsgiver.

Legen

• må være en medspiller i det sykefraværsforebyggende arbeidet som foregår på arbeidsplassen. 
• skal fokusere på arbeidsmuligheter og aktivitet. 
• må veilede personen på en måte som styrker motivasjon og trygghet for å være i arbeidsrelatert aktivitet.
• skal alltid vurdere om det er tungtveiende medisinske grunner til at en person må være borte fra arbeidet, både ved førstegangs og senere sykmeldinger.
• Gradert sykmelding skal vurderes før aktiv sykmelding. Det skal ytes graderte sykepenger dersom den sykmeldte kan utføre en del av sine vanlige arbeidsoppgaver enten ved å arbeide redusert tid eller ved å bruke lenger tid for å utføre oppgavene. 
• Må sende inn en utvidet legeerklæring (Del II på attesten "Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom") ved sykmelding utover åtte uker der arbeidstakeren ikke er i arbeidsrelatert aktivitet. Bare dersom det foreligger tungtveiende medisinske grunner til at en person ikke kan være i noen form for arbeidsrelatert aktivitet, kan man se bort fra kravet til aktivitet på arbeidsplassen. Der årsaken til manglende aktivitet ikke kommer inn under de lovbestemte unntak, skal sykepengene stoppes.
• Leger som unnlater å følge de nye reglene, kan miste retten til å skrive legeerklæringer som grunnlag for trygdeytelser.

Ny attest ved sykdom:

Fra 1. juli 2004 erstatter attesten "Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom" den tidligere sykmeldingsattesten.

Den nye attesten "Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom" er utarbeidet av en arbeidsgruppe med representanter fra legeforeningen, NHO og LO, Sosialdepartementet og Trygdeetaten.

Blanketten skal tas i bruk fra 1. juli 2004, det vil ikke være noen overgangsordning mellom ny og gammel blankett. Det er gitt anledning til å skrive ut blankettene på vanlige hvite ark, uten bruk av Rikstrygdeverkets
fortrykte blankettsett. For utskrift på hvite ark er det i tillegg åpent for større fleksibilitet ved utfylling.

Blankettens Del II (utvidet legeerklæring) fylles ut senest innen åtte uker hvis det er tungveiende medisinske årsaker til at arbeidsrelatert aktivitet ikke er igangsatt. Dersom trygdekontoret ikke mottar denne erklæringen ved åtte ukers sykmelding, stoppes sykepengene. Det kreves ikke utvidet legeerklæring ved åtte uker dersom den sykmeldte forventes å bli friskmeldt innen kort tid (en til to uker), lidelsen er så alvorlig at en ikke kan regne med at vedkommende blir arbeidsfør igjen eller når vedkommende er innlagt i helseinstitusjon.

Overgangsregler

Nye bestemmelser i folketrygloven gjelder for arbeidstakere som er sykmeldt fra og med 7. mai 2004 og som fortsatt er sykmeldt etter 1. juli 2004.