INDIVIDUELL   OPPFØLGINGSPLAN                                       

Individuell oppfølgingsplan er et sentralt verktøy i arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv.   I henhold til Samarbeidsavtalen har arbeidsgiver ansvar for å utarbeide en individuell oppfølgingsplan i samarbeid med den sykmeldte innen åtte uker. En slik avtale kan imidlertid utarbeides også i andre sammenhenger etter behov, for eksempel tidligere i en sykmeldingsperiode eller dersom en arbeidstaker med redusert arbeidsevne trenger tiltak for å beholde eller tilbakeføres til arbeid.  

Det kan gjøres unntak fra plikten til å utarbeide oppfølgingsplan i situasjoner hvor det åpenbart ikke er behov for en slik plan.

Ved utarbeiding av oppfølgingsplan tas det utgangspunkt i en funksjonsvurdering (dvs hva arbeidstaker kan / ikke kan gjøre) sett i forhold til arbeidsoppgaver.

Oppfølgingsplanen skal ta utgangspunkt i dialogen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Den bygger på en vurdering av arbeidstakers arbeidsoppgaver i forhold til funksjonsevne. Planen skal bl a inneholde en beskrivelse av hva som skal til for at den sykmeldte skal komme tilbake i arbeid, herunder konkrete tilretteleggingstiltak som virksomheten kan sette i verk mht fysiske, organisatoriske og psykososiale forhold.   Tilrettelegging/tiltak kan f eks innebære

• fysisk tilrettelegging
• tilpasning av utstyr
• endring av rutiner, arbeidsfunksjoner eller arbeidstid
• nye arbeidsoppgaver 
• opplæring/omskolering.

Planen bør evalueres og evt justeres underveis.

Det er et gjensidig ansvar at planen er realistisk og forenlig med medisinske vurderinger.   Er det tvil om opplegget er medisinsk forsvarlig, bør arbeidstaker ta dette opp med sin lege.

Planen er primært til bruk i samhandlingen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.   Kopi sendes trygdeetaten i de tilfeller hvor det er aktuelt å benytte trygdens økonomiske virkemidler.

Om funksjonsvurdering

Funksjonsvurderingen skal ta utgangspunkt i hva arbeidstakeren faktisk kan eller ikke kan utføre av oppgaver i forhold til sitt arbeid.   Arbeidstakeren plikter ikke å gi medisinske eller sensitive opplysninger, men skal opplyse om hva han mener å kunne utføre av oppgaver.   Det er viktig at arbeidstakers opplysningsplikt og arbeidsgivers plikt til individuell tilrettelegging ikke medfører utilbørlig press på arbeidstakeren om å utlevere forhold av privat art.   På den annen side må det stilles visse krav til arbeidstakers medvirkning i tilretteleggingsprosessen. Arbeidstakers bidrag er en forutsetning for at arbeidsgivers sykefraværsarbeid skal ha reell effekt.