Litt historie
Førstelektorstillingen er første gang nevnt i NOU 1988:28 Med viten og vilje. Stillingen beskrives der som en ren undervisningsstilling. Ved de regionale høgskolene kunne man som høgskolelektor søke om opprykk til førstestilling etter et annet regelverk enn det som gjaldt ved opprykk til førsteamanuensis ved universitetene. Opprykket var gitt samme tittel selv om kompetansevurderingen ikke var lik. Utvalget mente at dette var uheldig, og foreslo at de som har rykket opp fra høgskolelektor til førsteamanuensis får ny tittel som førstelektor. Stillingen er senere omtalt i St.meld. nr.40 (1990-91) Fra visjon til virke - Om høgre utdanning. I meldingen foreslås det at de daværende høgskolene slås sammen i større enheter. For å kunne lykkes med dette pekes det på at det er nødvendig og ønskelig med de samme stillingskategoriene på samme nivå innen én og samme høgskole. Departementet foreslo derfor å etablere en opprykksstilling for høgskolelektorer til førstelektor.
Fram til 1995 hadde universiteter, vitenskapelige høgskoler og distriktshøgskolene andre regler for førstestillinger enn det de regionale høgskolene hadde. Rundskriv F 14-95 fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Felles stillingsstruktur for undervisnings- og forskerstillinger ved høgskoler og universiteter. Reglement for opprykk til førsteamanuensis, førstelektor og førstebibliotekar, etablerte førstelektorstillingen med en felles stillingsstruktur for høgskoler og universiteter. Den kan ses på både som en videreføring av førsteamanuensisstillingen ved de tidligere regionale høgskolene (midlertidig reglement fra 1979 - 95) og en tilpasning av stillingskategoriene i høgskolene til universitetenes system.