Intensjon og bakgrunn
Det er to overordnete hensikter som ligger bak forslaget om å etablere et førstelektorprogram ved HiO. Et slikt program vil være
- en institusjonell satsing på kompetanse innen utdanning, undervisning og læring i profesjonsutdanningene; pedagogisk utviklingsarbeid; utviklingsarbeid i yrkesfeltet
- et opplegg for individuell kvalifisering til førstelektor som tilsvarer kvalifiseringen til førsteamanuensis, men med en annen kompetanseprofil.
Førstelektorprogrammet er et tiltak for å utvikle U'en i FoU-begrepet. Det representerer en institusjonell prioritering og et løft for HiO i retning av å profilere seg innad og utad. Et slikt løft forutsetter individuell kompetanseutvikling. Utviklingen av individuell kompetanse, og styrking av fagmiljøer må gå parallelt med miljørettete tiltak og satsingen på å utvikle HiO som lærende organisasjon. Derfor er det en grunnleggende tanke bak førstelektorprogrammet at institusjonelle prioriteringer må ligge til grunn for innholdet i programmet og at organisasjonsutvikling er en sentral side ved opplegget.
Et utviklingsprogram med systematisk kvalifisering mot primæroppgavene vil være et bidrag i høgskolens arbeid med å rekruttere og beholde vel kvalifisert personale. Mange erfarne tilsatte ønsker også kompetanseheving i retning av førstelektor. Det er flere grunner til at mange nå orienterer seg slik:
- Det legges mer vekt på FoU som en del av høgskolens virksomhet, og innsatsen med å kvalifisere lærere til slikt arbeid intensiveres.
- Det legges større vekt på endrings- og utviklingsarbeid enn tidligere (både ved HiO og ellers i samfunnet). Personene ønsker å kvalifisere seg for utviklingsarbeid, og institusjonen krever at man gjør det.
- Når kravet til FoU øker, ønsker mange tilsatte i høgskolen en prioritering og "premiering" av annen profil på egen FoU enn den tradisjonelle, disiplinorienterte forskning som prioriteres i doktorgradsprogrammene. Som lærere i profesjonsutdanninger er mange mer praktisk orientert. De er opptatt av undervisning og undervisningsorganisering, og orienterer seg mot faglig utvikling innen yrkesfeltene. De ønsker FoU-prosjekter utfra slike interesser.
- Den nasjonale og den globale konkurransen fører til at muligheten for ungdom til å velge hvor de vil studere er større enn før. Mange utdanninger ved HiO er i reell konkurranse med undervisningsinstitusjoner i Europa, så vel som Australia. I en slik konkurransesituasjon er det nødvendig for HiO å utvikle kvaliteten på studiene. Kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling i institusjonen er nødvendig for å stå sterkt i konkurransen om studentene.
- Høgre utdanning er i en dramatisk omstillingsprosess og HiO må omstille sin virksomhet for å møte en slik virkelighet. Til det trengs kompetanse i endrings- og utviklingsarbeid.
- Høgskolen i Oslo ønsker også å knytte nærmere bånd til yrkesfeltene. Gjennom etter- og videreutdanning ønsker en også å innlede samarbeid om kompetanseheving blant yrkesaktive og læring på arbeidsplassen. En samordning mellom etter- og videreutdanning og faglig tilsattes FoU-arbeid vil være et godt utgangspunkt for å styrke kontakten mellom yrkesfelt og utdanning.
Etableringen av et førstelektorprogram representerer et forsøk på å svare på disse tendensene. Tematisk kan det rette seg inn mot forsknings- og utviklingsarbeid både ved høgskolen og i praksisfeltet, og er et uttrykk for et ønske om mer systematisk satsing på denne typen utdannings- og yrkesrettet kompetanse. Det kan også forstås som en markering av den særegne kompetansen som høgskolene representerer i forhold til universitetene.