Case 2 - minimumsforløp
Hensikten med de to casestudiene er å vise to eksempler på tenkte programforløp, ett fullt forløp over fem år med halv frigjøring, altså 2 1/2 års innsats og et minimumsforløp (2 år).
Case 2: Morten
Morten-caset beskriver en erfaren lærer som har en vesentlig FoU-virksomhet og -produksjon bak seg. Her beskrives et tenkt minimumsforløp, og det legges vekt på hvordan Morten både gjør seg nytte av det han har gjort tidligere, og hvordan han går i mer i dybden på et felt han har jobbet med tidligere.
Morten (43 år) er tilsatt som høgskolelektor i matematikk ved allmennlærerutdanningen. Han har arbeidet ved HiO de siste ti årene, og har vært aktivt med i utviklingen av matematikkfaget ved utdanningen. Han har skrevet en del artikler og en HiO-rapport og to HiO-notater. Dessuten har han vært en del rundt i kommuner, holdt kurs om matematikkdidaktikk og gjennomført en del utviklingsprosjekter i skoler. For to år siden ble han med på PedIT - skoleringen i pedagogisk bruk av IT som Pedagogisk utviklingssenter arrangerte. I løpet av året skoleringen varte bygde han opp et nettsted for matematikkundervisningen sin og fikk studentene til å bruke dette nettstedet ganske aktivt. Det siste året har han flytt litt på det han gjorde året før, men har skrevet en rapport der han beskriver prinsippene bak nettstedet og hvordan det fungerer i praksis.
Morten er mest opptatt av matematikkundervisning, både i skolen og ved høgskolen. Han opplever det som mer nærliggende å søke opprykk til førstelektor enn til førsteamanuensis. Den siste tiden har kravet om doktorgrad for opprykk til førsteamanuensis dessuten blitt nokså tydelig markert. Han lurer på om han skal søke om førstelektorkompetanse. Samtidig føler han at han skulle ha fordypet seg mer i ett spesielt område. Han har mye å legge ved en søknad. Omfanget er godt, men det mangler kanskje noe på dybde. Førstelektorprogrammet frister, særlig fordi det gir mulighet for avkorting av tiden ut fra vurdering av tidligere arbeid. Gi meg et år med halv frigjøring, og jeg skal ha gjort det som kreves, tenker han.
Når han ser at minimumstiden for deltakelse i programmet er to år, blir han betenkt. Når han ser hvem som har fått opprykk til førstelektor det siste året, mener han at han ikke særlig langt etter dem. Det er fristende å ta sjansen og søke direkte. På den andre siden har han lyst til å gå videre på det arbeidet han gjorde i PedIT-prosjektet, og her er en mulighet til å utvikle noe som han ellers ikke har samme tilgang til. Han er også betenkt over at han må ha to obligatoriske kurs, men på den andre siden vil både kurset i organisasjonsutvikling og læring, og kurset i vitenskapsteori og metode, være nyttig. Han bestemmer seg for å søke, lager en prosjektbeskrivelse for ett ettårig utviklingsprosjekt i utviklingen av nettbasert matematikkundervisning. Han legger fram prosjektbeskrivelsen for kollegene i matematikkseksjonen, og de er mer interessert enn det han forventet. De anbefaler dette som et prosjekt i matematikkseksjonens regi og to lærere til melder seg som interessert i å delta aktivt i utviklingen. Prosjektet legges fram for ledelsen ved avdelingen, som bevilger midler til utstyr og programvare. Målet er at innen to år skal all matematikkundervisning i allmennlærerutdanningen være tilgjengelig på nettet.
Morten gjennomfører førstelektorprogrammet innen minimumsrammen, skriver essay til de to obligatoriske kursene og deltar i et prosjektseminar om IT i utdanning. Allerede før de to årene er omme har han bygget seg opp en portfolie som delvis består at tidligere arbeider, delvis av det han har produsert gjennom førstelektorprogrammet. Han har formulert en søknad som binder sammen delene i portfolien. Søknaden er innsendt og Morten venter nå på resultatet av kommisjonens vurdering.
Refleksjoner til Morten-caset:
Morten kunne gjennomført et prosjekt og deretter søkt om opprykk til førstelektor. Kanskje hadde det holdt. Slik systemet er i dag er det opp til den enkelte å vurdere egen kompetanse i forhold til kriteriene. Når minimumstiden i programmet er satt til to år (med halv frigjøring) er det for at kandidaten skal få tid til å gjennomføre et prosjekt, i tillegg til å gjennomføre de to obligatoriske delene. De som mener at de kan oppnå førstelektorkompetansen på kortere tid enn det bør vurdere å bruke FoU-tid og søke opprykk etter det systemet som har eksistert fram til nå.