28.10.2005
12:00
17:05
Pilestredet 46, møterom 301
Per Lilleengen. Unni Knutstad, Marit Spurkland, Bennedichte C.R. Olsen møtte for Mons Oppedal, Morten Reksten
Anne Marte Klubbenes, Merethe Maberg møtte for Geir Syversen, Irene Dahl Andersen, Mats Eriksson, Mona Sandbæk møtte for Knut Fægri, Lene Løken (fravær fra ca. 14.30 – 15.50)
Fra administrasjonen: Torill Erikson, Else Bjørnæs, Tove Bull-Njaa,
Kari Aamli, Marte Tøndel, Anne Berit Faaberg
Mons Oppedal, Geir Syversen og Knut Fægri hadde meldt forfall. Lene Løken måtte etter avtale fratre møtet for et tidsrom grunnet andre presserende gjøremål.
Anne Berit Faaberg
Det var ingen merknader til innkalling eller dagsorden.
Innledningsvis ønsket rektor styret velkommen til det nye møterom 301 i Pilestredet 46, der styremøtene heretter vil bli avviklet. Rommet skal ellers benyttes bl.a. til representasjonsformål både for HiO som institusjon og for avdelingene og andre enheter.
- Dagsorden
S-sak 54/2005 Meldinger til styret
S-sak 10/2005 Omrokering på Frydenlundområdet (Jnr. 04/1447) Ny behandling
S-sak 55/2005 Ekstern evaluering av bachelorstudiet i bioingeniørfag (Jnr. 03/2850)
S-sak 56/2005 Ekstern evaluering av bachelorstudiet i sosialt arbeid (Jnr. 05/2852)
S-sak 57/2005 Oppnevning av eksternt evalueringsutvalg - Bachelorstudiet i ingeniørfag - energi og miljø (Jnr. 04/2570)
S-sak 58/2005 Avvikling av 2-årig høgskolekandidatstudium i ingeniørfag - maskin og omdisponering av studieplasser til 3-årig bachelorstudium i ingeniørfag - maskin. (Jnr. 05/2691)
S-sak 59/2005 Søknad om akkreditering og etablering av masterstudium i biomedisin, 120 sp. (Jnr. 04/367)
S-sak 60/2005 Samlet rapport om høgskolens kvalitetsarbeid og utdanningskvalitet for studieåret 2004-2005. (Jnr. 05/1833)
S-sak 61/2005 Rapport fra Læringsmiljøutvalget for 2005 (Jnr. 02/2612)
S-sak 62/2005 Revisjon av plan for læringsmiljøet 2005 – 2007 (Jnr. 05/2990)
S-sak 63/2005 Høring – Forskrift om egenbetaling (Jnr. 05/2413)
S-sak 64/2005 Godkjenning av utlysingstekst for stilling som professor i læring og IKT (Jnr. 05/3012)
S-sak 65/2005 Oppnevning av sakkyndig utvalg for stilling som professor i psykisk helsearbeid – Avd. SU (Jnr. 04/733)
S-sak 66/2005 Regnskap 2. tertial (Jnr. 05/1508)
S-sak 67/2005 Justering av høgskolens interne finansieringsmodell (Jnr. 05/2993)
- S-sak 54/2005
Meldinger til styret
a) Møtebok fra styreseminar/styremøte 11.-13. september
b) Foreløpig møtebok fra studieutvalgets møte 26. september
c) Orientering om statsbudsjettet (Utdrag er sendt styrets medlemmer)
d) Lokaler for sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo i Pilestredet Park - Patologibygget – Brev fra HiO 17. oktober
e) Arbeidsmiljøutvalget (AMU) ved HiO – Årsrapport 2004-2005
f) Grønn stat – Delrapport fra prosjektgruppa for miljøledelse
g) Virksomheten ved Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) – Notat til styret
h) Oppnevningsbrev vedr. utredningsutvalg for styring og ledelse ved HiO (brev 25. oktober) og framtidig institusjonskategori for HiO (brev 28. oktober) samt omtale fra HiO-veven vedr. førstnevnte utvalg (delt ut til styret i møtet)
i) Foreløpig saksplan
j) Andre meldinger
Til punkt d) Orientering om statsbudsjettet for 2006
Rektor orienterte: Etter regjeringsskiftet må det forventes endringer i det budsjettet som nå er lagt fram. Det er gledelig nok fortsatt vekst for HiO, der vi faktisk også kunne forventet stillstand eller tom. nedgang. HiO har nå stabilisert seg på et nivå med rundt 50. mill. kr. i økning på rammen.Totalt viser gjennomgangen av tallene til nå at HiO får en samlet realvekst på ca. 5,5 mill.kr. HiO har også fått 3 nye stipendiatstillinger.
Det negative er at det fra den avtroppende regjeringen er foreslått kutt i studieplasser innen helse- og sosialarbeiderutdanningene, med begrunnelse i ventet ”overproduksjon”. For HiO utgjør dette 20 plasser innen sosionomutdanningen, 20 innen barnevernspedagogutdanningen og 18 innen radiografutdanningen. Det er også foreslått mer dramatiske kutt som å avvikle ingeniørutdanningen i både Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag, samt kutt i en del universitetsparallelle fag. For HiOs vedkommende må det arbeides for å få gjenopprettet studieplassene innen helse- og sosialutdanningene. Midler til lønns- og prisjustering synes også å være for knappe.
Fortsatt manglende startbevilgning til Patologibygget er svært skuffende, mente rektor, og viste til brevet som er sendt til Oslo-politikerne på Stortinget om saken. HiO er etter dette invitert til møte med dem.
Rektor og økonomidirektør kommenterte ellers forskningskomponenten, hvor det dels er foreslått grep med dramatiske utslag for universitetenes vedkommende, så dette må avventes for å se hva det endelige resultatet blir. Så langt ligger HiO an til å få en økning med vel 1,1 mill. kr. på denne delen av budsjettet, noe som er klart positivt. Også for de statlige høgskolene er det skjedd viktige endringer i forhold til forskningskomponenten.
Til punkt e) og f) Arbeidsmiljøutvalget (AMU) ved HiO – Årsrapport 2004-2005 - Grønn stat – Delrapport fra prosjektgruppa for miljøledelse
Det var kommentarer til begge rapportene: Vedr. luftkvalitet har HiO åpenbare utfordringer fortsatt, jf også omrokeringssaken. Innemiljø er ikke omtalt i ”Grønn stat”-rapporten, siden det ved HiO hører inn under arbeidsmiljøområdet. Dette er den arbeidsdelingen som er valgt for dette feltet. Det var også kommentarer til de delområdene som nå er tema under ”Grønn stat”. Her ble det henvist til at de områdene som er valgt ut nå, følger den standard som staten har fastsatt for denne fasen i arbeidet.
Studentenes representanter etterlyste hvordan HiO kan bli tydelige i forhold til studentenes behov, bl.a. iht. luftkvalitet og inneklima. Administrasjonen viste til at det passes nøye på at studentenes vilkår følges opp og tas med i innspillene fra avdelingene. Dette er man bevisst på.
For arbeidsmiljøområdet ble det pekt på de psyko-sosiale problemene som er avdekket og hva som kan og bør gjøres her. Personaldirektøren viste til at dette tas seriøst, bl.a. sammen med verneombudene i HiO, og som et eget tema for lederne. I tillegg arbeides det med egne retningslinjer for dette området, bl.a. ut fra hva som skjer på forskningsfeltet. HiO prøver å være oppdaterte om nyere forskning her og resultatene derfra.
Til punkt h) Oppnevningsbrev vedr. utredningsutvalg om framtidig institusjonskategori for HiO
Rektor påpekte at i dette utvalget mangler man fortsatt et eksternt medlem, men at det arbeides med å finne fram til denne personen.
- S-sak 10/2005
Omrokering på Frydenlundområdet (Jnr. 04/1447) Ny behandling
Saken var oppe til første behandling i år i styremøtet 27. januar. Styret sluttet seg da til en del hovedmål for det videre arbeidet:
- å bedre studiesituasjonen for studentene på Frydenlund
- å samle avdelingenes virksomhet, herunder de tilsatte, i større grad
- å øke bruken av rom som er lite i bruk
Ved styrebehandlingen stadfestet styret nødvendigheten av å få til en bedre utnyttelse av arealene på Frydenlund. Med grunnlag i dette styrevedtaket fra januar har det blitt arbeidet videre med saken i flere arbeidsgrupper, med deltakelse som anvist fra behandlingen i styret. Omrokeringsalternativet som det ble arbeidet med før styremøtet i januar, ble etter hvert lagt til side til fordel for et mer omfattende alternativ, som ville innbefatte at bl.a. Avd. LU i størst mulig grad skal samles i P 48, mens Avd. JBI flyttes til P 52. Et slikt alterantiv vil også legge bedre til rette for sterkere konsentrasjon av Avd. HFs virksomhet, i tråd med avdelingens ønsker.
Et slikt mer omfattende alterantiv fikk tilslutning i arbeidsgruppen i september, og forslaget ble deretter sendt på intern høring. Utsikten til å lykkes med prosjektet ut fra hovedmålsettingene synes nå gode, jf også høringsuttalelsene. Kostnadene ved dette vil klart bli større enn for det første forslaget: Et løst anslag nå tilsier kostnader på rundt 20 mill. kr. Høgskoledirektøren anbefaler at rammevilkårene for arbeidet må være dagens arealer, og at ombyggingskostnadene skal holdes så lave som mulig.
Det er foreslått en første fase i arbeidet med å utvikle er samlet romplan i regi av en styringsgruppe ledet av høgskoledirektøren. En mindre prosjektgruppe skal utarbeide den detaljerte romplanen og legge sine forslag fram for styringsgruppa. Styringsgruppa rapporterer til rektor. Før overgang til fase to vurderer styringsgruppa i samråd med rektor grunnlaget for å gå videre med saken. På dette tidspunkt skal både framdriftsplan og kostnder vurderes ut fra den romplan som foreslås. I andre fase skal romplanen utvikles til et endelig prosjekt, med eventuell nødvendig bistand både fra teknisk hold og fra arkitekt. Et endelig prosjekt med tilhørende kostnadsoverslag og tidsplan legges fram for vurdering, og endelig plan for gjennomføring og finansiering legges fram for styret til beslutning. Kostnader for 2006 vil bli lagt fram for styret i forbindelse med sak om budsjettfordelingen for neste år.
Rektor innledet diskusjonen med å vise til at styrets prosedyre for det videre arbeidet er fulgt opp, og at en ny fase for arbeidet innledes nå med den foreliggende saken. Det er også klar tilbakemelding fra sentrale grupperinger i HiO om at nå må vi gå videre med dette arbeidet. Rektor understreket at hovedmålet for arbeidet er å få til et et bedre læringsmiljø og bedre læringsarealer for studentene. Dette må man ha klart for seg i det videre arbeidet. Rektor pekte ellers på en viss fortolkningsmulighet i formuleringene om avdelingenes deltakelse i arbeidet med en romplan. Her må det forutsettes at arbeidet skal skje i samråd med både ledelsen i avdelingene og faglig og administrativt personale. Samtidig skal det stilles krav til prosjekteringen om å se på lokale behov, men også på helheten i hele prosjektet, påpekte rektor.
Rektor fremmet ønske om tilbakemelding med et grovt kostnadsoverslag til styret allerede etter første fase, for å kunne korrigere om nødvendig. Han mente også at involvering av avdelingene burde komme klarere inn i vedtaket, og fremmet forslag i samsvar med det.
Fra styret var det støtte til rektors forslag om å få seg foreslagt et grovt kostnadsoverslag allerede etter første fase av planleggingen, og om å stadfeste avdelingenes deltakelse i prosjekteringen i selve vedtaket. Det var etter dette enighet om en slik utvidelse av vedtaket.
Fra mange av styrets medlemmer var det ellers positiv tilbakemelding til forslaget som nå var lagt fram, og som nå synes å kunne bli en god løsning, selv om omkostningene blir større enn ved det første forslaget. Fra studentenes side ble det meldt at forslaget nå synes mye bedre enn det første , og at man er positive til det videre arbeidet. Studentene må involveres i planleggingsarbeidet på linje med de tilsatte. Det var enighet om å innarbeide også dette i vedtaket.
Det var også innspill om fortløpende orientering til arbeidsmiljøutvalget, og om bl.a. om å følge godt opp hensyn til både inneklima og energibruk tidlig i planelggingsarbeidet, slik at dette kommer inn så tidlig som mulig, og ikke pådrar HiO ytterligere kostnader senere.
Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med rektors justerte tilråding:
- ” Styret sier seg vel tilfreds med arbeidet som er gjort med saken siden styremøtet 27. januar 2005. Styret ber om at det arbeides videre med saken på det grunnlaget som er skissert i saksframstillingen. Det legges til grunn at avdelingene og studentene involveres underveis i prosjekteringsarbeidet.
- Styret ber om en rapport med et grovt kostnadsoverslag for prosjektet når første fase av planleggingsarbeidet er gjennomført.”
- S-sak 55/2005
Ekstern evaluering av bachelorstudiet i bioingeniørfag (Jnr. 03/2850)
Fra Avdeling for helsefag møtte dekan Trine Grønn, avdelingsdirektør Aslaug Hafskjold, studieleder Lill Iren Cressey og tidligere student Tonje Vervik Larsen. De var invitert til å delta under behandlingen av evalueringen. De gjorde rede for arbeidet med evalueringen, og besvarte styrets spørsmål og merknader til saken.
Dekan Trine Grønn innledet med at Avd. HF hadde bedt om og fått denne evalueringen, noe man var godt fornøyd med. Resultatet ble ellers mye som forventet. Avdelingen har fått bekreftelse på mye av det man synes å streve med i utdanningen. Det gir også press til å handle og iverksette tiltak, noe man er i gang med: Fagplanen er endret allerede fra dette studieåret, selv om et større arbeid skal starte her, bl.a. med ekstern deltakelse. Det satses også mer på varierte studieformer. Dekanen viste ellers til at kravet om relevans tar man skikkelig tak i nå, men pendelen har svingt her. Tidligere var dette en sykehusintern utdanning. Den har gjennomgått en viss akademisering som høgskoleutdanning, men mangler nå noe mer nærhet til laboratoriene og sykehusene. Dette må balanseres bedre, jf den teknologiske utviklingen som går meget fort. Her kan ikke utdanningen holde tritt, uten nær kontakt med praksisfeltet. Man er ikke helt ferdige med å se an hva bachelorstudiet skal være - overgangen fra den gamle yrkesutdanningen er ikke helt i mål. Et siste spørsmål gjelder opptakskravene, og om de bør skjerpes. Studentene sliter nå med for svake kunnskaper i realfag.
Avdelingsdirektør Aslaug Hafskjold supplerte med å vise til stort frafall i utdanningen, og at man sliter med dette. Forkurs er forsøkt, uten at resultatene overbeviser. Utdanningen har ellers over 50 % minoritetsspråklige studenter, som til en viss grad ser ut til å trenge flere eksamensforsøk for å komme gjennom studiet.
Studieleder Lill Irene Cressey viste til at man har gående en viktig diskusjon i miljøet, bl.a. om den raske teknologiske utviklingen, der man som nevnt har problemer med å henge med. Løsningen ligger i bedre og tettere samarbeid med praksis og forskning. Utdanningen har ingen mulighet til selv å være i tet her. Det er tatt tak i dette iht. fagplanen allerede. Tre grupper er i gang med å se på utviklingen innen laboratoriedel/forskning på ulike områder, og der tar eksterne folk del. Generelt prøver man å få egne folk ut i laboratoriene, og å få laboratoriefolk utenfra inn i utdanningen. Dette er meget viktig, også for å gi studentene et realistisk bilde av yrket så tidlig som mulig. På læringssiden prøver man å komme over i nye vurderingsformer og å fokusere på hvordan stoffet skal brukes, framfor å drive med ren pugging. Avslutningvis viste hun også til at evalueringsrapporten var drøftet ikke bare i Avd. HF, men også på nasjonalt og nordisk plan i utdanningen. Dette hadde gitt en viktig diskusjon i fagmiljøet.
Tidligere student Tonje Vervik Larsen pekte på at for studentene er det viktigste at metode og basalfag er knyttet nært sammen, og at man får mye og riktig praksis. Som nyutdannet har hun ellers erfart at studentene har klart for dårlige kunnskaper i latin til å kunne følge godt opp i arbeidssituasjonen. Kravene til realfag må beholdes. Her må det heller motiveres til godt og hardt arbeid fra studentenes side.
Fra styret var det mange kommentarer og synspunkter: Det ble pekt på fra flere at det synes å ta tid å få tiltak satt ut i livet, og hva skyldes det? Er det fagmiljøet selv som henger igjen eller er det rammeplanen som virker begrensende? Fra styret var det også ønske om refleksjon rundt kvalifikasjonskravene som nå bl.a. NOKUT stiller ved sin gjennomgang av ulike utdanninger og ved revisjon av akkrediteringer. Gjøres det nok mht. faglig oppdatering for de tilsatte? At evalueringen hadde ført til bred debatt i ulike fora var meget bra, syntes styret. Det var også spørsmål til om studentene trekkes inn i forhold til FoU-arbeid. Man hadde også merket seg behovet for å få yrkesrelevansen raskt inn i studiet, slik at studentene raskt ser hva de ulike fagene og metodene skal nyttes til.
Cressey fant ikke rammeplanen begrensende i nåværende form. Snarere er det behov for en strategi for aktivt å få fagpersonalet til å gå ut i praksisfeltet jevnlig - minimum 2 uker - om de så må ”dyttes”. Hun understreket ønsket og behovet for å styrke eget fagpersonale. Det er avsatt både reisemidler og midler til kompetanseutvikling, så det er mest spørsmål om å ta dette fullt ut i bruk. Det er ellers en selvfølge å trekke studentene med i FoU-arbeid, mente Cressey.
Dekan Trine Grønn kommenterte også innspillene: Hun så studentenes behov for gode fagkunnskaper i latin, men også i engelsk og norsk. Denne diskusjonen må HiO ta på alvor. Ellers støttet hun Cressey i behovet for å få fagpersonalet mer ut i kontakt med praksisfeltet. Man prøver å stimulere til faglig utvikling, men samtidig er det behagelig å la være å følge opp. Samtidig har det skjedd gledelig mye her i de senere årene, jf spørsmål knyttet til skjerpede krav bl.a. fra NOKUTs side. Bioingeniørutdanningen ville nå klart de formelle kravene for eget vedkommende, og det er svært bra. Hun var ellers ikke bekymret for akademiseringen av utdanningen. Hun ønsket imdlertid å trekke de ulike departementene sterkere inn, og få til en partnerskapsmodell der man kan samarbeide om hvordan utdanningen best kan utformes. Grønn bekreftet ellers at det nå arbeides godt på tvers innen Avd. HF. Her har det vært en positiv utvikling, delvis som følge av positiv effekt av de nye studielederområdene som dekker to utdanninger hver.
Rektor oppsummerte med å vise til at dette var en god ekstern evaluering, og at avdelingen og utdanningen synes å ha tatt godt grep om videre oppfølging av tiltakene. På styrets vegne viste han til at man også pleier å være svært opptatt av at tiltak til forbedring skal følges systematisk opp, når disse er identifisert gjennom evalueringen som her. Han ba avdelingen om å sørge for at så skjer.
Styret gjorde deretter enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:
- ”Styret for Høgskolen i Oslo mener utvalget som har evaluert bachelorstudiet i bioingeniørfag har gjort et grundig og godt arbeid med konkrete forslag til forbedringstiltak.
- Styret er tilfreds med de tiltak som er eller planlegges iverksatt for å bedre kvaliteten på bachelorstudiet i bioingeniørfag.”
- S-sak 56/2005
Ekstern evaluering av bachelorstudiet i sosialt arbeid (Jnr. 05/2852)
Fra Avdeling ØKS møtte avdelingsdirektør Marja Lundell, studieleder Marianne Ranger og student Erling Flaa. De var avdelingens representanter under behandlingen av evalueringen. De gjorde rede for arbeidet med saken i avdelingen, og besvarte styrets spørsmål og merknader.
Studieleder Marianne Ranger viste til at evalueringen var ønsket, bl.a. som en oppfølging etter at ny fagplan var iverksatt høsten 2002. Det arbeides bl.a. mye i utdanningen med å få til balanse mellom teori og ferdighetstrening – noe som gir mange utfordringer, men også dilemmaer. Dokumentasjon, systematikk og samarbeidet med studentene er også blitt mer vektlagt, og man mener det er bedre grep om dette nå. Det er fortsatt en del å gjøre mht. godt samarbeid med praksisfeltet, bl.a. med å identifisere og jobbe med felles problemstillinger. Samlet sett har imidlertid evalueringen skapt fruktbar debatt og entusiasme for å bringe forslag og tiltak videre.
Lundell viste til utviklingen som drøftes internt , der man bl.a. ser på om deltidsstudiet kan integreres med heltidsstudiet, og hvordan dette kan skje.
Student Erling Flaa hadde kritiske merknader til evalueringen. Rapporten er preget av mye synsing, mente han, og spesielt er vurderingen av praksisfeltet tynn fra utvalgets side. Han pekte på et viktig problem i henhold til praksisfeltet: Veiledningssatsene har vært stillestående for veilederne i en årrekke, og studentveiledningen drives nærmest ut fra ren idealisme. Dette var en uholdbar situasjon, mente han, ettersom et godt samarbeid med praksisfeltet er helt avgjørende for å få til en god utdanning. Han mente videre at det burde gjøres mer kvalitetssikring av prosjekter og utenlandsstudier, der det må bli stilt tøffere faglige krav både i HiO men også om skikkelig og relevant oppfølging fra samarbeidende institusjoners side. Her blir studentene skadelidende, og det skjer for ofte. Avslutningsvis mente Flaa at kravene i studiet var for lettvinte, og at dette burde oppgraderes, også iht. den arbeidsinnsatsen som forventes. Stud-Data rapporterer om et gjennomsnitt på kun 25 timers arbeidsuke i studiet, og det blir for svakt, mente Flaa.
I drøftingen var det flere av styrets medlemmer som pekte på at evalueringsrapporten framsto som grundig og seriøs. Til utdanningen var det spørsmål både til kvalitetssikring av praksis, og om balansen mellom vektlegging av det teoretiske kontra det praksisnære. Andre mente det var bra om man kunne utvikle et ”varemerke” for utdanningen, og følge opp det på en god måte. Det er også viktig å få til god balanse og gjensidighet mellom sosionomutdanningen og sosialforskningen, ved ”Sosialforsk” i avdelingen, slik at disse gjensidig kan berike hverandre. Det vil også studentene nyte godt av. Oppfølging av studentene på det studieadministrative området må man ta tak i, der dette svikter, ble det uttalt fra styret.
Marianne Ranger kommenterte noen av disse problemstillingene: Hun bekreftet at man tar praksisområdet meget alvorlig, både mht. prosedyrer, referat etc. i oppfølgingen av studentene. Men det kreves tidlige og direkte tilbakemeldinger, om utdanningen skal kunne følge opp. ”Sosialt gruppearbeid” er ellers tilbake som tema i utdanningen. Økonomikompetansen som enkelte savner finnes også. Den er bygget inn som en egen modul som tilbys ved studiet. Hun mente alt dette er forslag som går i riktig retning for utdanningens vedkommende.
Rektor takket for bidragene fra avdelingens representanter, og pekte på at kommentarene fra styret fokuserer på områder det er viktig å følge opp: praksisnærhet, forskning som også relaterer seg godt til praksis mv. Han viste til de foreslåtte tiltakene og understreket at de må man følge opp som foreslått.
Styret gjorde etter dette enstemmig vedtak i samsvar med tilrådingen:
- ”Styret for Høgskolen i Oslo mener utvalget som har evaluert bachelorstudiet i sosialt arbeid har gjort et grundig og godt arbeid og lagt fram konkrete forslag til forbedringer.
- Styret er tilfreds med de tiltak som er eller planlegges iverksatt for å bedre kvaliteten på bachelorstudiet i sosialt arbeid.”
- S-sak 57/2005
Oppnevning av eksternt evalueringsutvalg - Bachelorstudiet i ingeniørfag - energi og miljø (Jnr. 04/2570)
Fra Avd. IU er det fremmet forslag om medlemmer til eksternt utvalg som skal evaluere bachelorstudiet i ingeniørfag – energi og miljø. Forslaget er fremmet i samsvar med HiOs reviderte retningslinjer for eksterne evalueringer, fastsatt av styret i møtet 2. juni i år.
Etter et innspill fra styret til selve mandatet, lovet rektor at han ville se på dette på nytt for evt. å utdype det nærmere overfor avdelingen.
Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens tilråding:
”Styret for Høgskolen i Oslo oppnevner følgende personer til utvalget som skal evaluere bachelorstudiet i ingeniørfag – energi og miljø:
- Professor Jan Sundell
- Overingeniør Agnes Kunszenti
- Teknisk direktør Bjørn Johansen
Dersom noen av disse skulle bli forhindret fra å påta seg oppdraget, oppnevnes foreslåtte alternativer.”
- S-sak 58/2005
Avvikling av 2-årig høgskolekandidatstudium i ingeniørfag - maskin og omdisponering av studieplasser til 3-årig bachelorstudium i ingeniørfag - maskin (Jnr. 05/2691)
Avd. IU har søkt om å få avvikle det 2-årige høgskolekandidatstudiet i ingeniørfag – maskin, og om å få omdisponere studieplassene til det 3-årige bachelorstudiet innen samme område. Begrunnelsen er at det i senere tid har vært svært liten søkning til det 2-årige tilbudet, med under 10 søkere de siste to årene. HiO strever nå med å oppfylle måltallet på 8 studieplasser. Uteksaminerte kandidater har ligget på 3-5 pr. år i senere tid. Rekrutteringsgrunnlaget er dessuten blitt vesentlig redusert, bl.a. ved at søkningen til teknisk fagskoleutdanning er blitt meget svak på landsbasis. Avd. IU har konkludert med at det ikke er grunnlag for å fortsette å tilby dette studiet. Administrasjonen har sluttet seg til avdelingens vurdering.
Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens tilråding:
- ”Det 2-årige høgskolekandidatstudiet i ingeniørfag – maskin ved Avdeling for ingeniørutdanning avvikles.
- Det tas ikke opp nye studenter på studiet fra og med høsten 2006.
- Studieplassene på høgskolekandidatstudiet i ingeniørfag – maskin overføres til bachelorstudiet i ingeniørfag – maskin med 6, 4 og 4 studieplasser i henholdsvis 1., 2. og 3. studieår.”
- S-sak 59/2005
Søknad om akkreditering og etablering av masterstudium i biomedisin, 120 sp. (Jnr. 04/367)
Biomedisin har vært et viktig satsingsområde for Avd. HF over tid, og flere videreutdanninger tilbys innen dette fagområdet. Biomedisin er også et viktig område innen forskningsprogrammet ”Helse, omsorg, velferd.” Det nye studiet skal være et åpent masterprogram for flere grupper, som bioingeniører, respetarer m.v.
Søknad er fremmet fra Avd. HF, etter behandling i avdelingsstyret 6. september. Studieutvalget godkjente studieplanen i sitt møte 26. september. Administrasjonen opplyste at avdelingen har fått meget godt skussmål for sitt arbeid med søknaden: Dette er første søknad der studieutvalget ikke har hatt noen form for merknader til studieplanen.
Rektor understreket på sin side anerkjennelsen i de positive tilbakemeldingene overfor fagmiljøene i avdelingen.
Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens tilråding:
”Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner forslag til søknad om akkreditering av masterstudium i biomedisin, 120 studiepoeng. Søknaden sendes Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).
Når positiv tilbakemelding fra NOKUT foreligger, sendes søknad om etablering til Utdannings- og forskningsdepartementet.”
- S-sak 60/2005
Samlet rapport om høgskolens kvalitetsarbeid og utdanningskvalitet for studieåret 2004-2005. (Jnr. 05/1833)
Innledningsvis ble det gjort rede for status i arbeidet. Siden HiOs kvalitetssikringssystem skal gjennomgås av NOKUT om kort tid, er hele rapporten allerede oversendt NOKUT. Dette skjer parallelt med at rapporten legges fram for styret.
Fra styrets medlemmer kom det svært mye ros til arbeidet som er gjennomført. Arbeidet ble betegnet som både omfattende og imponerende. Samtidig var styrets medlemmer bevisste om at et slikt kvalitetssikringssystem aldri er ferdigstilt - det vil stadig være i endring og justering.
Det ble ellers fremmet en del synspunkter rundt hvilken form styret skulle avgi sine kommentarer i, og hvilke punkt som da burde omtales, i forhold til hvor man nå befant seg i prosessen. Det kom fram noe ulike synspunkter om hva som kan forventes omtalt nå. Enkelte medlemmer mente at en del presiseringer hørte med allerede nå. Samtidig viste andre til at nå bør styret avvente utviklingen. I det desentrale systemet HiO har valgt, melder avdelinger og enheter fra om hva de har gjort, og hva de har tenkt å gjøre. Neste år kan styret sjekke om det er god sammenheng mellom det som er sagt og gjort. Det er først når man kan sammenlikne viktige utviklingstrekk for samme enhet over år at utviklingen kan beskrives. Da kan styret gi mer eksplisitt tilbakemelding. Dette må det være aksept for på nåværende tidspunkt, mente flere.
Styret konkluderte etter hvert med at styret for egen del kan peke på noen forhold som det er viktig å ha søkelys på framover. Som rapporten viser, er det behov for økt innsats og oppfølging når det gjelder studentenes medvirkning i kvalitetsarbeidet. Dette kunne vært bedre. Her må det arbeides både med å motivere studentene til å ta del, samtidig som enhetene aktivt må involvere studentene på en måte som igjen kan styrke interessen for deltakelse. Deltar ikke studentene, så svikter en av de viktigste forutsetningene for hele systemet. Studentene skal uansett være aktive deltakere i arbeidet – ikke passive informanter. Samarbeidet med Studentparlamentet om dette er meget viktig.
I forbindelse med neste års rapport ønskes det mer informasjon om:
- Kvalitetssikring av forskningsbasert undervisning
- Studienes relevans for yrkesfeltet
- Kvalitetssikring av praksis
- Hvordan flerkulturelle og internasjonale perspektiver er ivaretatt i studiene
Det var etter dette enighet om å bygge inn et tillegg i forslaget til vedtak der styrets påpekninger kom fram. En slik påpekning kunne bl.a. være nyttig som sjekkliste for styret selv i det videre arbeidet i neste års rapportering. Det var også enighet om en tydeligere understrekning i punkt 1 av forpliktelsen til å følge opp forslag og tiltak. Rektor fikk styrets fullmakt til å formulere det endelige vedtaket i samsvar med dette.
Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med denne justerte tilrådingen:
1. ”Styret merker seg at alle avdelinger og enheter har rapportert om kvalitetsarbeid og utdanningskvalitet for studieåret 2004-2005, og forutsetter at de avdelingsvise og sentrale tiltakene som er foreslått, følges opp.
2. Avdelinger og enheter kan vise til større medvirkning enn ved fjorårets rapportering om utdanningskvalitet, men som mange selv påpeker, må det jobbes videre med å involvere studentene i evaluerings- og kvalitetssikringsarbeidet.
Utfordringer knyttet til medvirkning og engasjement skal være et hovedtema i kvalitetsdialogdelen av de kombinerte styrings- og kvalitetsdialogmøtene mellom høgskolens ledelse, studenttillitsvalgte og avdelinger og enheter våren 2006.
Avdelinger og enheter har nå fastsatt sine delsystemer, men styret forutsetter at delsystemene er gjenstand for kontinuerlig utvikling og forbedring.
3.Styret ber om at det neste år rapporteres særskilt om arbeidet med:
- Kvalitetssikring av forskningsbasert undervisning
- Studienes relevans for yrkesfeltet
- Kvalitetssikring av praksis
- Hvordan flerkulturelle og internasjonale perspektiver er ivaretatt i studiene
4. Administrasjonen skal i samarbeid med avdelinger og enheter vurdere hva som er hensiktsmessig rapporteringsformat og frist for de årlige rapportene om utdanningskvalitet.”
- S-sak 61/2005
Rapport fra Læringsmiljøutvalget for 2005 (Jnr. 02/2612)
Læringsmiljøutvalget er hjemlet i UH-loven, og avgir årlig rapport direkte til styret. Rapporten gir tilbake
melding til styret om utvalgets arbeid på visse definerte områder det har blitt arbeidet med. Utvalget har
bl.a. nedsatt en egen arbeidsgruppe til å gjennomgå og kommentere deler av rapportene fra avdelinger og enheter om arbeidet med utdanningskvalitet. Utvalgets gjennomgang er innlemmet i den årlige rapporten til styret i denne saken, jf S-sak 60 ovenfor.
Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens tilråding:
”Styret for Høgskolen i Oslo tar rapporten fra læringsmiljøutvalget for 2005 til etterretning.”
- S-sak 62/2005
Revisjon av plan for læringsmiljøet 2005 – 2007 (Jnr. 05/2990)
Plan for læringsmiljøet inngår i strategiarbeidet i HiO, og skal konkretisere mål og delmål på dette området i gjeldende strategiplan. Ved forslaget til ny plan har det skjedd en nærmere arbeidsdeling, i forhold til den første planen. Denne omfattet flere områder som nå hører hjemme i det interne kvalitetssikringssystemet. Det er også laget egen plan for internasjonalisering. Den reviderte planen er tilpasset ny UH-lov og bestemmelsene i denne.
På spørsmål til utvalgets oppgaver viste studiedirektøren til at disse er klart definert i selve loven. Hun pekte videre på at det gjør siste setning i planens avsnitt om det fysiske læringsmiljøet overflødig og at den derfor bør utgå. Styret hadde ikke innvendinger til dette.
Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens justerte tilråding:
”Styret for Høgskolen i Oslo fastsetter Plan for læringsmiljøet 2005 – 2007 som grunnlag for høgskolens arbeid i planperioden.”
- S-sak 63/2005
Høring – Forskrift om egenbetaling (Jnr. 05/2413)
Forskriftsutkastet er sendt på høring fra UFD med frist 18. november i år. Ny forskrift skal tre i kraft fra 1. januar 2006, og skal regulere institusjonenes adgang til å kreve egenbetaling for studietilbud rettet mot enkeltstudenter og andre utgifter knyttet til studietilbud. Forskriften skal ikke gjelde for studier som tilbys som oppdrag. Ellers videreføres bestemmelsene som finnes i dag, både i gjeldende reglement og praksis, men det foreslås visse begrensninger i hvilke studietilbud det kan kreves egenbetaling for.
Etter spørsmål bekreftet økonomidirektøren at det ikke skal kreves egenbetaling fra studenter som eksempelvis tar et gitt kurs som del av en ordinær lærerutdanning. Om samme tilbud gis som etter- eller videreutdanning parallelt, dvs. for personer med avsluttet grunnutdanning, kan det være rom for å kreve egenbetaling fra slike studenter. Dette må avklares for den enkelte student, om samme tilbud gis parallelt for flere grupper.
Det ble fremmet ønske om en viss tilpassing av teksten i uttalelsens 2. avsnittt. Det er ikke selve arbeidsbelastningen for styret som først og fremst underbygger ønsket om å kunne delegere, men at styret vanskelig kan ha de detaljkunnskaper som kreves for å kunne vurdere egenbetaling for det enkelte kurs eller tilbud. Det var enighet om å justere teksten i samsvar med dette.
Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med den justerte tilrådingen:
”Høgskolen i Oslo vil uttale følgende til departementets forslag til forskrift om egenbetaling:
”Høgskolen i Oslo mener det vil være en unødvendig oppgave for styret selv å behandle saker om innkreving av egenbetaling og fastsetting av størrelsen på egenbetalingen for hvert enkelt kurs eller studieprogram. Styret vil vanskelig kunne vurdere forslaget i det enkelte tilfelle, ut over det som administrasjonen tilrår. Styret må gis adgang til å delegere denne myndigheten, og det vil være mer hensiktsmessig at styret fastsetter interne retningslinjer for når det kan kreves egenbetaling og for hvordan størrelsen på egenbetalingen skal beregnes.
Ut over dette har høgskolen ingen merknader til utkastet til forskrift om egenbetaling.”
- S-sak 64/2005
Godkjenning av utlysingstekst for stilling som professor i læring og IKT (Jnr. 05/3012)
Stillingen ble opprettet i 2003 (S-sak 12/2003), men har stått ledig siden da. Stillingen skal knyttes til masterstudiet i læring og IKT som Avd. LU vil søke akkreditering for.
Det var kommentar til kravene om undervisning på engelsk, og at kvaliteten her synes varierende. Personaldirektøren viste til at kravet er formulert slik det bør stå i utlysingen, og at dette ellers følges opp internt i HiO med tilbud om kurs og opplæring.
Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens tilråding:
”Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner utlysingstekst for stilling som professor i læring og IKT ved Avd. LU.”
- S-sak 65/2005
Oppnevning av sakkyndig utvalg for stilling som professor i psykisk helsearbeid – Avd. SU (Jnr. 04/733)
Stillingen er knyttet til utvikling og ledelse av tverrfaglig masterstudium i psykisk helsearbeid, i et samarbeid mellom Avd. HF, Avd. ØKS og Avd. SU. Avd. SU har fremmet forslag til medlemmer i sakkyndig utvalg for stillingen. Det er to søkere til stilllingen som ble utlyst med frist 11. august i år.
Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens tilråding:
”Styret for Høgskolen i Oslo oppnevner følgende medlemmer til sakkyndig utvalg for stilling som professor i psykisk helsearbeid ved Avd. SU:
- Professor Tor-Johan Ekeland (leder), Høgskolen i Volda, Institutt for samfunnsfag
- Forsker emerita Siri Næss, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring
- Professor Sven Hessle, Stockholms universitet, Socialhögskolan”
- S-sak 66/2005
Regnskap 2. tertial (Jnr. 05/1508)
Regnskap for 2. tertial var lagt fram sammen med avviksrapport for 1. halvår 2005. Avviksrapporteringen er en et nytt rapportkrav fra UFDs side. Rapporten skal bl.a. omfatte utviklingen på områder knyttet til studiepoeng, stipendiater, doktorgrader og eksternt finansiert virksomhet. I tillegg skal rapporten inneholde en generell tilstandsvurdering av høgskolen i forhold til fastsatte mål og resultatkrav i budsjettproposisjon og tildelingsbrev.
Økonomdirektøren konkluderte med det ikke er noe spesielt å melde nå, ut over det som er beskrevet i saksframlegget. På spørsmål fra medlemmer i styret bekreftet hun at Avd. LU ser ut til å kunne avslutte året med en overskridelse på 1,8 mill. kr., i samsvar med avdelingens reviderte budsjett for 2005. Avdelingens arbeid er godt i samsvar med den planen som er lagt for å bringe økonomien i balanse. Målsettingen synes fortsatt rimelig, og utviklingsretningen er riktig.
Rektor kommenterte ellers UFDs arbeid overfor sektoren ut fra Riksrevisjonens tilbakemeldinger. HiO fikk som kjent ingen merknader til sitt regnskap. Likevel er hele sektoren, HiO inkludert, pålagt en ekstra årsavslutning.
Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens tilråding:
”Styret godkjenner regnskapet for 2. tertial 2005.”
- S-sak 67/2005
Justering av høgskolens interne finansieringsmodell (Jnr. 05/2993)
I samsvar med drøftinger i desember 2004 i forbindelse med budsjettfordelingen for 2005 (S-sak 75/2004), og konkret drøfting av mulige forslag på styreseminar i september, la administrasjonen fram et forslag til justering av HiOs interne finansieringsmodell. Dette skjer etter at det over tid har kommet klart fram at sider ved den nåværende interne finansieringsmodellen i HiO ikke lenger fungerer etter sin hensikt. HiO har som eneste institusjon fordelt hele undervisningskomponenten - 100 % - tilbake til avdelingene. Dette har fungert godt og stimulerende i en vekstfase ved HiO. Det fungerer ikke like godt når balansering av strategiske tiltak for hele HiO (masterstudier, forskningsprogram, lokaler mv.) og kvaliteten i bachelorutdanningene skal følges opp. Om modellen for fordeling av rammen ikke justeres fra og med 2006, vil det bli nødvendig med rammekutt i stedet, slik man også drøftet dette spørsmålet i budsjettfordelingen for inneværende år. Rammekutt kan oppfattes som et mer negativt grep, og gir heller ingen varig og forutsigbar løsning for HiO. Insentivordningen i finansieringssystemet ville da i tillegg bli underminert. Administrasjonen mener derfor at det er klart bedre å justere modellen for rammefordeling nå, slik at budsjettet for 2006 kan fordeles ut fra det, framfor å skyve på problemet ved å foreta et generelt rammekutt i budsjettfordelingen for 2006.
På styreseminaret i september ble det lansert tre ulike alterantiver til valg av modell, med ulike fordeler og ulemper ved alle, ut fra hva som helst skal vektlegges. Dette omhandler avveininger om hva som gir mest forutsigbarhet for avdelingene, og hvordan styret på en planmessig måte kan gjennomføre strategiske tiltak for utviklingen av HiO som institusjon. HiO må sørge for å være i faglig utvikling for å kunne møte de utfordringer og krav som stilles fra studentene, samfunnet og fra eier ved UFD. I forberedelsene av saken har avdelingene nokså entydig gitt råd om å velge modell 3 for justering av modellen, og administrasjonen har anbefalt styret å tillegge dette stor vekt.
Rektor kommenterte innledningsvis et innspill fra enkelte medlemmer i styret til denne saken, som var sendt ut internt i HiO før styremøtet, og der det tilkjennegis hva man vil votere for i denne saken. Dette tilsier at rutinene for styrearbeidet bør gjennomgås og klargjøres.
Rektor viste videre til avdelingenes klare tilbakemelding om å anbefale modell 3. Debatten rundt dette startet for ett år siden, og behovet for endringer i modellen har vært kjent siden da. Imidlertid er denne drøftingen synliggjort noe svakt i saksdokumentene, jf ellers at enkelte av tjenestemannsorganisasjonene er misfornøyd med prosedyre og informasjon om saken, og mener at vedtak i saken nå vil være i strid med bestemmelsene i Hovedavtalen. De hevder at informasjonen har kommet for seint og at den har vært for dårlig. Rektor mente dette i så fall var beklagelig.
To av styrets medlemmer som representerer de UF-tilsatte i styret fremmet etter dette et eget begrunnet forslag om å utsette behandlingen av saken, med følgende forslag til vedtak:
”Tjenestemannsorganisasjonenes syn i denne saken må innhentes, før endelig vedtak fattes. Konsekvensene for avdelingene må gjøres tydelig, og det må legges fram en samlet tallmessig redegjørelse for kostnadene ved ulike strategiske tiltak og oppgaver.”
De to styremedlemmene understreket at selv HiOs vedtatte strategiske tiltak må kunne tas opp til ny drøfting, om man konkluderer med at de er for kostnadskrevende. De mente at den forutgående prosessen ikke hadde vært grundig nok, jf. tallmaterialet som de ved flere anledninger har etterspurt. Selv om strategitiltakene representerer spennende tiltak i HiO, sliter man i utdanningene med å få endene til å møtes. Kanskje må det renonseres noe iht. vedtatte strategier for en periode. Avdelingsstyrene har ikke fått denne saken til behandling, og enkelte av tjenestemannsorganisasjonene mener at de har fått saken på for kort varsel til at den kan realitetsbehandles nå og på det nåværende grunnlaget. Disse bør høres skikkelig før det tas beslutning i saken. Disse to styremedlemmene ønsket derfor å få behandlet forslaget om utsetting, før saken ble tatt opp til realitetsbehandling.
Rektor ba etter dette om synspunkter fra styrets øvrige medlemmer til utsettelsesforslaget. I kommentarrunden i styret pekte flere på at kontinuerlig strategisk utvikling og endring er meget viktig for HiO som institusjon. Ikke minst er dette viktig for å sikre at utdanningene er i utvikling og framstår som relevante for studentene, jf tiltak knyttet til læringsmiljøet, kompetanseutvikling for personalet, sikring av forskningsbasert undervisning, internasjonalisering mv. Da må også styret kunne disponere midler til å kunne arbeide strategisk og langsiktig for HiO. Det ble vist til at å fastsette budsjettfordelingsprinsipper og å konkludere om midler til strategiutvikling på vegne av HiO er en sak for styret – ikke for avdelingsstyrene. Flere påpekte også at det tallmaterialet som gjentatt etterlyses, framkommer i budsjettdokumentene både i forbindelse med budsjettforslaget i mars og budsjettfordelingen i desember for påfølgende år. Det er smertefullt å endre, men det er i alle fall mindre smertefullt å justere mens HiO har vært og er i stor reell vekst, jf budsjettøkning i 2005 og 2006, enn når man er i en nedgangsperiode, mente flere i styret. Flere av styremedlemmene konkluderte etter dette med at vedtak i saken burde fattes nå, og ikke utsettes.
Rektor minnet om at de vedtatte strategitiltakene alle representerer saker som er meget grundig behandlet internt i HiO. Han minnet også om at behovet for endring av modellen ble varslet for ett år siden. Rektor fulgte opp ved å spørre administrasjonen om budsjettfordelingen til neste møte kunne beregnes etter to modeller, både ut fra den anbefalte modell, men også med et rammekutt, jf at dette var trukket fram i diskusjonen. Økonomidirektøren mente at dette ville bli meget arbeidskrevende, men ikke umulig, men at man da i alle fall måtte kjenne styrets tilbakemelding om hvordan vedtatte strategitiltak skulle følges opp i forberedelsen av budsjettfordelingen for 2006. Det ble etter dette ikke fremmet forslag om å lage styresak om budsjettfordeling for 2006 ut fra to alternativer.
Votering:
Rektor tok deretter forslaget om å utsette saken opp til votering, jf forslag som referert ovenfor:
Forslaget om å utsette saken fikk 3 stemmer, mot 8 stemmer avgitt for å realitetsbehandle saken nå.
Administrasjonens forslag til vedtak ble deretter tatt opp til votering. Dette forslaget ble vedtatt med 8 mot 3 stemmer.
Styrets vedtak ble etter dette i samsvar med tilrådingen:
1. ”Beregningen av undervisningskomponenten i høgskolens interne finansierings-modell justeres i forhold til nåværende regler, og det fastsettes følgende for beregning av tildelingen til avdelingene på undervisningskomponenten:
- Grunnlaget for beregning av tildeling på undervisningskomponenten skal være et vektet gjennomsnitt av produksjonen over 3 år, der det vektede gjennomsnittet beregnes som 0,5 * produksjonen to år tidligere + 0,3 * produksjonen tre år tidligere + 0,2 * produksjonen fire år tidligere.
- Tildelingene beregnes ut fra dette vektede gjennomsnittet etter faste satser som settes til 95% av UFDs satser.
2. Den nye beregningsmodellen iverksettes fra og med fordelingen av høgskolens budsjettramme for 2006.”
Oslo 16. november 2005
Per Lilleengen
rektor
Torill Erikson
fung. høgskoledirektør