Faggruppe for histories kurs
3501 Oversikt over verdenshistorien før 1750 - Fra antikken til den industrielle revolusjon
Denne studiedelen gir en sammenhengende oversikt over verdenshistorien fra antikken til ca. 1750. Tyngdepunkter er:
- Samfunn og politikk i antikkens Hellas
- Den politiske utviklingen (republikk og keiserdømme) i Roma
- Det romerske verdensriket
- Samfunn og økonomi i middelalderen
- Europa tar form - styreformer og nasjoner
- Framveksten av sterke statsmakter
- Krig og maktkamp i tidlig nytid
- Den kristne kirke splittes
- Verdensmarked og kulturmøter
3502 Oversikt over verdenshistorien etter 1750 - Fra den industrielle revolusjon til Sovjetunionens sammenbrudd
Dette emnet gir en sammenhengende oversikt over verdenshistorien etter 1750. Tyngdepunkter i emnet er:
- Den industrielle revolusjonen – som forandret verden
- Den franske revolusjonen – som politisk sprengkraft i verden
- Gjennombruddet for nasjonalstatstanken
- Imperialismen: Vesten underlegger seg verden
- Demokrati eller diktatur: de store politiske motsetningene i mellomkrigstiden
- De store katastrofene: første og andre verdenskrig
- Den kalde krigen og terrorbalansen
- Forholdet mellom nord og sør, mellom industriland og ”utviklingsland”
- Sammenbruddet av østblokken: Mot et nytt verdensbilde?
3503 Valgemner i verdenshistorie
Hver student skal legge opp to valgemner, ett før 1750 og ett etter 1750. I semesterplanen står opplysninger om hvilke emner som tilbys det enkelte semester. Følgende liste over emner som har vært tilbudt, viser hva slags emner som kan være aktuelle:
- Samfunn og politikk i Roma
- Romersk imperialisme
- Slavehandel og slaveri
- Utbruddet av første verdenskrig
- Sovjet etter 1917
3504 Oversikt over norsk historie før 1800 - fra istiden til Eidsvoll
Denne studiedelen gir en sammenhengende oversikt over norsk historie fram til ca. 1800. Tyngdepunkter er:
- Land og folk fra istid til vikingtid
- Rikssamling og kristning
- Kongemakt og kirkemakt i høymiddelalderen
- Middelaldersamfunnet
- Pest og krise
- Nordiske unioner og nordiske kriger
- Næringsliv og samfunnsgrupper i tidlig nytid
- Statsmakten og undersåttene
3505 Oversikt over norsk historie etter 1800 - Fra eneveldet til avtaler med Den europeiske union
Dette emnet gir en sammenhengende oversikt over norsk historie etter ca. 1800.
Tyngdepunkter i emnet er:
- 1814
- Befolkningsvekst og samfunnsendring
- Forfatningskonflikt og parlamentarisme
- Nasjonal integrasjon
- Unionsoppløsningen
- Norge blir et industriland
- Konflikter og kriser i mellomkrigstiden
- Norge under andre verdenskrig
- Norge under den sosialdemokratiske orden etter 1945
- Høyrebølgen og gjennomslag for liberalisme og markedstenkning
8506 Fordypningsemner i norsk historie
Hver student skal legge opp to valgemner, ett før 1750 og ett etter 1750. I semesterplanen står opplysninger om hvilke emner som tilbys det enkelte semester. Følgende liste over emner som har vært tilbudt, viser hva slags emner som kan være aktuelle:
- Hedendom og kristendom ca. 800-1100
- Kong Sverre - mannen og kongedømmet
- Trolldomsprosessar med vekt på tida 1550–1700
- Kjønn, kropp og arbeid
- ’Det moderne gjennombrudd’ – kulturbrytninger i Norge på slutten av 1800-tallet
- Innvandring, innvandringspolitikk og holdningar til ’dei framande
3507Nordisk historie (påbyggingsstudium)
Vi tilbyr også et påbyggingsstudium i nordisk historie. Historieforskningen i de nordiske landene har tradisjonelt vært mest opptatt av nasjonalstatene. Dette halvårsstudiet tar utgangspunkt i at Norden kan oppfattes som en helhet med kulturelle, sosiale og politiske særtrekk. Studiet vil løfte fram det nordiske perspektivet, og gi innblikk i hva den nordiske sammenhengen har hatt å si i historien, og i hvordan vi kan forstå viktige forskjeller og likheter mellom de nordiske landene. Egne sider
Studiet består av fire deler: Metode/teori; nordisk historie oversikt og to fordypningsemner. En viktig del av studiet er en ekskursjon på ca. en uke til et annet nordisk land. Tidligere år har vi reist til Schæffergården i Danmark og til Hanaholmen i Finland.
Se studiehåndboka for videre beskrivelse.
