Midlertidig sikring
Midlertidig sikring omfatter arrest og midlertidig forføyning. Arrest gjelder midlertidig sikring av pengekrav, mens midlertidig forføyning dreier seg om krav av annen art.
Både arrest og midlertidig forføyning må besluttes av retten.
Bakgrunnen for reglene om midlertidig sikring er at saksøker i visse tilfeller har behov for raskt å sikre sitt krav. Det ligger i sakens natur at midlertidig sikring ikke gir saksøker noen rett til å søke tvangsdekning. Saksøker må derfor skaffe tvangsgrunnlag før kravet kan tvangsfyllbyrdes.
Reglene om midlertidig sikring står i tvistelovens kapittel 32, 33 og 34.