Utlegg

Hva er utlegg

Den som har et pengekrav som ikke innfris av skyldner, kan begjære utlegg for kravet. Namsmannen skal da sørge for at den som har et rettmessig krav på penger får betalt. Dette kan skje ved utleggspant og/ eller utleggstrekk. Dersom saksøkte ikke har noe det kan tas pant i eller ytelser det kan trekkes i, blir resultatet intet til utlegg.

For at kreditor skal kunne begjære utlegg må kreditor ha et tvangskraftig tvangsgrunnlag. Tvangsgrunnlagene deles inn i to hovedgrupper. De kalles alminnelige og særlige tvangsgrunnlag. Et særlig tvangsgrunnlag må gjøres tvangskraftig ved at det sendes et varsel til skyldner forut for innsendelse av utleggsbegjæringen, mens et alminnelig tvangsgrunnlag er tvangskraftig uten varsel dersom det ikke er eldre enn ett år.

Tvangsgrunnlag

De alminnelige tvangsgrunnlagene er beskrevet i tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1, og de særlige tvangsgrunnlagene i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2. De vanligste tvangsgrunnlagene er:

• Dom/fraværsdom, se tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1, bokstav a (alminnelig tvangsgrunnlag)
  - dom som lyder på betaling av penger
  
• Gjeldsbrev, se tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2, bokstav a (særlig tvangsgrunnlag)
  - det må fremgå at kravet kan inndrives uten søksmål (eksigibelt gjeldsbrev)
  
• Lovbestemte krav, se tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2, bokstav e (særlig tvangsgrunnlag)
  - lovbestemte krav kan for eksempel være underholdsbidrag, årsavgift for motorvogn og NRK-lisens
  
• Skriftstykke, se tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2, bokstav f (særlig tvangsgrunnlag)
  - et skriftstykke kan for eksempel være en ubetalt faktura

Hvordan inndrives en ubetalt faktura?

Ubetalte fakturaer kan inndrives ved namsmannens hjelp uten at saken må til forliksrådet først. For at fakturaen skal oppfylle lovens krav som skriftstykke må den være sendt i papirform. Det er altså ikke tilstrekkelig med faktura som er sendt per e-post. Hvis saksøkte kommer med innsigelser til kravet blir saken oversendt til forliksrådet for videre behandling, dersom kreditor har bedt om dette. Ønsker ikke kreditor at saken skal sendes til forliksrådet, avsluttes saken.

Må kreditor varsle saksøkte før utlegg begjæres?

Hvis tvangsgrunnlaget er et særlig tvangsgrunnlag må skyldner som hovedregel varsles om at tvangsfullbyrdelse vil bli begjært dersom kravet ikke blir betalt innen en frist på minimum to uker, se tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18. Merk; det er ikke tilstrekkelig at det varsles om at fullbyrdelse kan bli begjært. Se eksempel under vedlegg til høyre på siden.

Er tvangsgrunnlaget et alminnelig tvangsgrunnlag er det bare nødvendig å varsle om at det vil bli begjært tvangsfullbyrdelse hvis tvangsgrunnlaget er eldre enn ett år, se tvangsfullbyrdelsesloven § 4-19. Se eksempel under vedlegg til høyre på siden.

Utleggsbegjæring

Utleggsbegjæring leveres som hovedregel til namsmannen i det distriktet der saksøkte bor. En skriftlig begjæring skal være undertegnet. En muntlig begjæring nedtegnes av namsmannen og undertegnes av saksøkeren.

Begjæringen om utlegg skal inneholde:

• Opplysning om at hva slags tvangsfullbyrdelse som begjæres (det vil si begjæring om utlegg)
• Saksøktes fødselsdato eller foretaksnummer (dersom saksøkte er et enkeltpersonsforetak skal vedkommendes fødselsnummer og privatadresse benyttes)
• Navn og adresse på både saksøker og saksøkte
• Dersom partene bruker prosessfullmektig, må navn og adresse på disse oppgis
• Nøyaktig angivelse av kravets størrelse fordelt på hovedkrav og eventuelle påløpte renter, gebyrer og omkostninger
• Beskrivelse av tvangsgrunnlaget

Følgende dokumentasjon vedlegges

• Kopi av tvangsgrunnlaget
• Kopi av varsel etter tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18 eller § 4-19.  
• Eventuelt dokumentasjon på at kravet ikke er foreldet

Kombinert begjæringen om utlegg og forliksklage skal inneholde

• Tilsvarende opplysninger som under begjæring om utlegg
• I tillegg må saksøker angi en påstand som bestemt angir det resultat som kreves i tilfelle dom
• Det må også opplyses om det ønskes behandling i forliksrådet dersom saksøkte reiser innvendinger mot kravet

Følgende dokumentasjon vedlegges

• Kopi av skriftstykke - dokumenter som kravet bygger på og som klart viser kravets størrelse og omfang
• Hvis det kreves erstatning for kostnader ved utenrettslig inndriving, må kopi av betalingsoppfordring som er yngre enn 6 måneder vedlegges, jamfør inkassoloven §§ 10 og 11. Hvis det ikke kreves erstatning for slike kostnader bør det ligge ved kopi av varsel etter tvisteloven § 5-2. 
• Kopi av varsel etter tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18. 
• Eventuelt dokumentasjon på at kravet ikke er foreldet

Namsmannens behandling av saken

Er begjæringen i overensstemmelse med loven, blir begjæringen forelagt for saksøkte. Samtidig varsles saksøkte om når utleggsforretning vil bli gjennomført. Saksøkte får også tilsendt et opplysningsskjema med en oppfordring om å gi opplysninger om forhold som kan ha betydning for saken.

Det er viktig at saksøkte gir namsmannen opplysninger om sin økonomi, for eksempel dokumentasjon på boutgifter, reiseutgifter, medisinske utgifter, utgifter til barnepass eller forsørgelsesplikt.

Dersom saksøkte er uenig i kravet, er det viktig at namsmannen informeres om dette. Mener saksøkte for eksempel at kravet er betalt, må dette dokumenteres ved å vise til kopi av kvittering eller lignende.

Andre forhold som det er viktig at saksøkte opplyser om, er formuesgoder som anses beslagfrie etter dekningsloven. Det vil si at det ikke kan tas pant i visse typer formuesgoder. For eksempel kan en bil anses som beslagfri, dersom skyldner (eller noen i hans husstand) er avhengig av bil i sitt yrke eller lider av en sykdom/er ufør, som gir et særskilt behov for bil.

Når saken er tilstrekkelig opplyst vurderer namsmannen om det skal nedlegges trekk i saksøktes inntekt, tas pant i eiendeler eller om saken skal avsluttes med intet til utlegg. Intet til utlegg innebærer at namsmannen ikke har funnet noe å ta utlegg i. Det viktig å merke seg at selv om det er intet til utlegg vil utleggsforretningen virke fristavbrytende, det vil si at kravet står seg i nye 10 år. I tillegg vil det påløpe visse sakskostnader ved behandling hos namsmannen og vil som hovedregel bli lagt til kravet, samt at eventuelle rentekrav vil fortsette å løpe.

Registrering i Løsøreregisteret

Saksøktes navn samt resultatet av utleggsforretningen registreres i Løsøreregisteret. Hvis kravet blir gjort opp før utleggsforretning avholdes, kan anmerkning unngås. Gjøres kravet opp etter at anmerkning er registrert, skal anmerkning slettes, se tvangsfullbyrdelsesloven § 7-27 og § 7-29.

Foreldelse

For at et pengekrav skal kunne tvangsinndrives er det en forutsetning at kravet ikke er foreldet. Den alminnelige foreldelsesfristen er 3 år (gjelder for eksempel der tvangsgrunnlaget er et skriftstykke). For gjeldsbrev gjelder en særskilt foreldelsesfrist på 10 år. Foreligger det en dom som stadfester pengekravet, er foreldelsesfristen 10 år. I de fleste tilfeller regnes foreldelsesfristen fra kravets forfallsdato, det vi si fra den dagen kreditor tidligst kan kreve å få oppfyllelse.

Foreldelsesfristen til et pengekrav kan avbrytes på flere måter. Dersom skyldner uttrykkelig erkjenner gjelden overfor kreditor avbrytes foreldelsesfristen. Det samme skjer dersom skyldner gjennom sin handlemåte erkjenner forpliktelsen, for eksempel ved å betale rente. En annen måte å avbryte foreldelsesfristen på, er ved at kreditor begjærer utlegg. Dersom fullt oppgjør ikke finner sted etter avholdt utleggsforretning, løper en ny foreldelsesfrist på 10 år.

Klage på namsmannens beslutning

Namsmannens avgjørelser og handlemåte kan påklages til tingretten av alle som rammes. Klagen fremsettes for namsmannen. En skriftlig klage skal være undertegnet av klageren. En muntlig klage nedtegnes av namsmannen og undertegnes av klageren. Se tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16.

Hva kan påklages?

Så lenge trekket løper, kan trekkets størrelse påklages av partene. Klage på utleggstrekkets størrelse gjelder dersom det er lagt til grunn feil beregning av saksøktes økonomi ved avholdelsen. For eksempel at namsmannen hadde manglende informasjon om saksøktes boutgifter, barnehageutgifter, medisinske utgifter eller lignende.

Mener du at gjenstanden det er tatt pant i er beslagfri (se for eksempel dekningsloven § 2-3), må klagen fremsettes innen én måned etter mottatt underretning om utlegget. Klager du etter fristen, har ikke namsmannen lov til å ta hensyn til klagen. Månedsfristen gjelder ikke når gjenstanden det er tatt pant i, helt/delvis tilhører en annen enn saksøkte, og det er denne tredjepersonen som klager.

Når det er tatt utleggspant kan det også klages over at grunnlaget for utleggsforretningen er uriktig. For eksempel at gjeldsbrevet ikke er ekte eller at kravet er betalt. Klage kan i slike tilfeller fremsettes så lenge tvangsdekning ikke er begjært. Om det allerede er begjært tvangsdekning må påstandene om forfalskning eller betaling fremmes i forhold til tvangsrealisasjonssaken.

En klage må begrunnes og dokumenteres

Utleggsforretning avholdt med intet til utlegg kan ikke påklages av saksøkte.

Dersom det inntrer endringer i saksøktes økonomiske forhold, kan utleggstrekket reguleres både opp og ned så lenge trekket løper, se tvangsfullbyrdelsesloven §§ 7-23 og 7-24. For eksempel økte boutgifter, økt/redusert inntekt, eller at annen myndighet har besluttet trekk med bedre prioritet. Om du mener det er nødvendig å endre trekket, må du sende namsmannen en forklaring og legge ved en dokumentert oversikt over inntekter og utgifter. For å spare tid er det viktig at du legger ved alt som er viktig. Namsmannen kan ikke endre trekket før all dokumentasjon er fremlagt. Klage har som hovedregel ikke oppsettende virkning. Dette innebærer at trekket løper inntil namsmannen har endret det.