Fagfellevurderte artikler:
Faglige samarbeidspartneres erfaringer med et ambulant akuttpsykiatrisk team.
Kirsti Baird Hultberg og Bengt Karlsson.
Kirsti Baird Hultberg; MA i samfunnsvitenskap, familieterapeut og klinisk rådgiver ved Follo akutteam, Follo DPS, Klinikk for psykisk helse, Aker universitetssykehus HF.
Bengt Karlsson; Psykiatrisk sykepleier, dr.polit. og 1.amanuensis ved Høgskolen i Buskerud, Institutt for helsefag.
* Fagfellevurdert
Sammendrag
Stortinget har vedtatt at alle landets distriktspsykiatriske sentre (DPS) skal opprette ambulante akuttpsykiatriske team for personer over 18 år innen utgangen av 2008. Follo DPS opprettet i 2002 Follo akutteam (FAT). Teamet har gjennom hele 2005 vært en del av Multisenterstudien av akuttpsykiatri (MAP) ledet av SINTEF, Helse. Forskningsarbeidet her bestått i å systematisk beskrive og evaluere teamets samarbeid og arbeidsmåter med brukere og faglige samarbeidspartnere. Denne studien fokuserer det faglige samarbeidet gjennom tre fokusgruppeintervjuer med tjenester fra to utvalgte kommuner, og med utvalgte samarbeidspartnere ved Follo DPS. Sentralt i funnene er at de faglige samarbeidspartnerne erfarer større grad av tilgjengelighet og samarbeid med DPS’et etter opprettelsen av akutteamet. Det oppleves som en klar forandring og bedring både hva angår samarbeidsformer og lokalbaserte kriseløsninger. De ulike samarbeidspartene erfarer at det totalt gis et bedre og mer helhetlig tilbud til brukerne av de akuttpsykiatriske tjenestene ved Follo DPS, enn før opprettelsen av det ambulante akutteamet.
Nøkkelord
Ambulante akutteam, psykisk helsevern for voksne, lokalbasert psykisk helsearbeid, tjenesteutvikling.
Omstilling i eldreomsorgen, en krevende prosess.
Torill M. Sæterstrand og Wivi-Ann Tingvoll
Torill M. Sæterstrand; Høgskolelektor, Institutt for sykepleie og helsefag, Høgskolen i Bodø
Wivi-Ann Tingvoll; Høgskolelektor, Institutt for sykepleie og helsefag, Høgskolen i Harstad
* Fagfellevurdert
Sammendrag
Målet med studiet var å få kunnskaper om de erfaringer som ledelse, helsepersonell, pårørende, politikere og medlemmer av eldreråd hadde som følge av endringer i konteksten som et nytt sykehjem medførte i en liten kommune i Norge. Problemstillingen var: ”Hvordan oppleves omstillinger i et sykehjem når det gamle sykehjemmet legges ned og man flytter inn i nytt sykehjem?” Det ble valgt et komparativt og deskriptivt design med fokusgruppeintervju i 2005 og en oppfølgingsstudie i 2006. Funnene ble analysert og kalt for Krevende omstilling. Følgende hovedtema kom frem: Rolleendring, lederutfordring, brukermedvirkning, pårørendeinnvolvering, kompetanse og trygghet,
Nøkkelord
Ledelse, omstilling, sykehjem, deltakelse, kvalitativ analyse.
Hvordan lærer fysioterapeutstudenter i praksis?
Unni Vågstøl, Anne Kari Skøien og Arild Raaheim
Unni Vågstøl: Høgskolelektor ved Høgskolen i Bergen, Institutt for fysioterapi.
Anne Kari Skøien: Høgskolelektor ved Høgskolen i Bergen, Institutt for fysioterapi.
Arild Raaheim: Professor ved Universitetet i Bergen, Institutt for utdanning og helse.
* Fagfellevurdert
Sammendrag
Kunnskap om hvordan studenter lærer i praksis er viktig fordi det gir et bedre grunnlag for tilrettelegging av praksis. Med utgangspunkt i en tematisert intervjuguide har vi gjennomført 10 kvalitative forskningsintervju med fysioterapeutstudenter og turnuskandidater. De transkriberte intervjuene er analysert ut fra en fenomenografisk tilnærming. Artikkelen presenterer og diskuterer betydningen av kategoriene: ”Jeg lærer når jeg selv er aktiv”, ”Jeg lærer når veiledningen både utfordrer og støtter meg” og ”Jeg lærer når jeg kjenner at jeg mestrer ulike arbeidsoppgaver.” Sentralt for studentenes læringsutbytte er at samspillet mellom student, veileder og læringsoppgave fungerer. Dette innebærer at det stilles faglige og personlige krav til dem samtidig som det legges til rette for opplevelse av trygghet og mestring.
Nøkkelord
Praksisstudier, læring, mestring, fenomenografi.
Sansestimulering - metode og møte
Anna Sofie Furesund, Else Lykkeslet, Torill Skrondal og Kjersti Wogn-Henriksen
Anna Sofie Furesund, spesialsykepleier, Nordmøre og Romsdal HF
Else Lykkeslet, 1.amanuensis, Høgskolen i Molde, avd. for helse og sosialfag
Torill Skrondal, høgskolelektor, Høgskolen i Molde, avd. for helse og sosialfag
Kjersti Wogn-Henriksen, sjefspsykolog og 1.lektor, Nordmøre og Romsdal HF
* Fagfellevurdert
Sammendrag
Utgangspunktet for artikkelen er et empirisk prosjekt i en sengepost for personer med demens. Personalet hadde erfaringen med bruk av sansestimulerende metoder som ledd i behandling av pasienter. Ut fra erfaringene ønsket de å studere sansestimulering og samspill nærmere og mer systematisk. En forskergruppe med to representanter fra avdelingen og to fra høgskolen gjennomførte prosjektet. Situasjoner der sansestimulering foregikk ble filmet. I etterkant ble pleieren som foretok sansestimuleringen intervjuet. Hensikten med intervjuet var å få vite mer om deres refleksjoner omkring sine handlinger. Intervjuer og videotaper ble analysert og fortolket. Resultatene gav innblikk i hvordan metoden ble benyttet, betydningen av ”dramaturgien” og dialogen, og hvordan man kunne se virkning i øyeblikket og også etterpå. Vi fant at effekten av metoden avhenger av kvaliteten på møtet og relasjonen. Denne artikkelen diskuterer noen relasjonelle dimensjoner ved metoden, som hittil ikke er beskrevet i litteraturen.
Nøkkelord
Demens, sansestimulering
To modeller for rehabilitering av rusmiddelmisbrukere
Trude Gjernes.
Trude Gjernes; Dr.polit. Seniorforsker Nordlandsforskning
* Fagfellevurdert
Sammendrag
Artikkelen diskuterer to rehabiliteringsprogram for rusmiddelmisbrukere i en kommunal setting. Et byråkratisk rehabiliteringsprogram tilpasset et kommunalt byråkratisk system. Tiltakene som tilbys er livsnødvendige, men synes å bidra til vedvarende marginalisering. Det nettverksbaserte rehabiliteringsprogrammet tar utgangspunkt i at rusmiddelmisbruk både er en livsform og individuelt levd liv. Rehabilitering kan oppnås gjennom hjelp til sosial integrasjon og etablering av nye praksisformer tilpasset den enkelte. Nettverksrehabiliteringen hviler implisitt på en forståelse av individualitet og sosial praksis, i motsetning til den mer mentalistisk men også systemisk informerte byråkratiske formen.
Nøkkelord
Rehabilitering, rusmiddelmisbruk, identitet
Utviklingsarbeider i helsefagene:
Utviklingen av svangerskapskontroll og mødrehygiene i et velferdspolitisk perspektiv
Gunnhild Blåka og Tine Schauer Eri
Gunnhild Blåka, Dr.Philos., Professorstipendiat, Institutt for klinisk medisin, seksjon for obstetrikk og gynekologi, Universitet i Bergen
Tine Schauer Eri, PhD-student, Kvinneklinikken, Haukeland Universitetssykehus/Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Bergen
Utviklingsartikkel
Sammendrag
Denne artikkelen viser hovedtrekkene i utviklingen av velferdstiltakene i Norge for kvinner og barn i tiden fra 1920 til 1980. Et viktig mål i denne perioden var å beskytte moderskapet gjennom ulike politiske virkemidler. Det har ikke vært enighet om hvilke tiltak som skulle settes i verk eller hvordan disse skulle organiseres. Vi har undersøkt hvordan private og offentlige aktører har influert fremveksten av en moderne ”moderskapspolitikk” og en ”moderskapsideologi”. En avgjørende periode i beskyttelsen av moderskapet er tiden rundt fødselen. Katti Anker Møller var en av forkjemperne for kvinners rett til kunnskap om prevensjon og abort. Den moderne medisinske vitenskap fikk kontroll med kvinnens reproduktive funksjoner. Den utgjorde mellomleddet mellom den statlige velferdsproduksjon og familien ved å formulere reproduksjonens sosiale og ideologiske betydning.
Nøkkelord
Velferdsstat, velferdspolitikk, mødrehygiene, svangerskapskontroll, reproduksjon
Utvikling av egen lærervirksomhet —
med utgangspunkt i aksjonsforskning, sosial læring og refleksjon
Marianne Aars
Marianne Aars, Førstelektor, Fysioterapeututdanningen, Høgskolen i Tromsø
Sammendrag
Praksisfelt og utdanningsinstitusjon er to viktige arenaer i utdanningen av profesjonsutøvere, og kan ha nytte av å finne nye måter å samarbeide på som kan fremme studentenes læring. Artikkelen tar utgangspunkt i et aksjonsrettet FoU-prosjekt der Fysioterapeututdanningen i Tromsø samarbeidet med en gruppe studenter og praksisveiledere over en fem måneders periode, med fokus: Hvordan kan vi sammen bidra til å understøtte studentenes læring? Erfaringen som lærer av å delta i – og lede et slikt prosjekt, var at det bidro sterkt til bevisstgjøring av lærerollen og en endring av pedagogisk praksis. I artikkelen belyser jeg og drøfter på hvilke områder det skjedde endringer, og hva disse har sammenheng med. Jeg forstår kunnskapsproduksjon som en sosial prosess, og bygger på teoretiske perspektiver knyttet til utvikling av den reflekterte lærer. Et viktig resultat er at deltakelse på hverandres arenaer, og åpenhet og innsyn i alle deler av en kollektiv utforskningsprosess er sentralt.
Nøkkelord
Aksjonsforskning, refleksjon, sosial læring, samarbeid utdanning – praksisfelt – studenter
Pasientens rett til informasjon og medvirkning
Etisk utfordring i sykepleie.
Johanne Alteren og Lisbeth Nerdal
Johanne Alteren; Kandidat i Sykepleievitenskap, Doktorgradsstipendiat ved Senter for praktisk kunnskap, Høgskolen i Bodø – Mo i Rana
Lisbeth Nerdal; Can. San., Høgskolelektor, Institutt for sykepleie og helsefag, Høgskolen i Bodø - Mo i Rana
Sammendrag
Noen av de sentrale forholdene i helselovene som ble innført i 2001 er pasientens rett til informasjon og medvirkning, og sykepleierens plikt til å dokumentere selvstendig helsehjelp. Pasienten har blant annet jamfør pasientrettighetsloven rett til å si ja eller nei til behandling og pasientens opplysninger skal behandles med anerkjennelse og tillit. Sykepleieren må ha kunnskap om når hun handler på selvstendig, delegert eller samarbeidende grunnlag. I praksis kan det være mange gråsoner og uklarheter når man handler på de ulike grunnlag. Den nye loven med forarbeid er ikke klar på dette. I praksis vil de ulike yrkesgruppene ha forskjellig oppfatning av hva som er yrkesspesifikt for den enkelte profesjon og for andre profesjoner. I arbeidet med å ivareta disse juridiske bestemmelsene står sykepleieren overfor ulike etiske utfordringer. Nøkkelord: sykepleie, dokumentasjon, etiske og juridiske utfordringer, informasjon og medvirkning.
Nøkkelord
Etikk, informasjon, pasientrettigheter, sykepleie |
