Anna Sofie Furesund,: Spesialsykepleier, Nordmøre og Romsdal HF
Else Lykkeslet: 1.amanuensis, Høgskolen i Molde, avd. for helse og sosialfag
Torill Skrondal: Høgskolelektor, Høgskolen i Molde, avd. for helse og sosialfag
Kjersti Wogn-Henriksen: Sjefspsykolog og 1.lektor, Nordmøre og Romsdal HF
* Fagfellevurdert
Sammendrag
Utgangspunktet for artikkelen er et empirisk samarbeidsprosjekt mellom høgskoleansatte og ansatte i praksisfeltet. Forskerne fikk innpass i en sengepost for personer med demens for å studere sansestimulering og samspill. I sengeposten ble situasjoner der sansestimulering foregikk filmet. I etterkant ble helsearbeideren som deltok i situasjonen intervjuet. Intervjuer og videotaper ble analysert og fortolket. Hensikten var å få økte kunnskaper om sansestimulering til denne gruppe pasienter.
Denne artikkelen er en av flere artikler fra prosjektet. Her settes fokus på metodiske utfordringer ved å være en forskergruppe der deltakerne har ulike faglige ståsteder. Temaene som blir berørt i artikkelen er: Problemstilling/forskningsspørsmål, forskningsstrategi, utvalg, metode for innsamling og analyse av data, med hovedvekt på analyse av data.
Nøkkelord
Kvalitativ metode, forskende partnerskap, analysemetoder, validering
Makta over læreplanen
Nasjonalt læreplanarbeid for sjukepleiarutdanninga
Marit Kvangarsnes
Marit Kvangarsnes: Førsteamanuensis ved Høgskolen i Ålesund, Institutt for helsefag
* Fagfellevurdert
Samandrag
Denne artikkelen kastar lys over nasjonalt læreplanarbeid for sjukepleiarutdanninga på 1990- talet og fram til i dag. Forskingsarbeidet dokumenterer at Norsk Sykepleierforbund (NSF) og sjukepleiarprofesjonen på 1990-talet fekk mindre innverknad i nasjonalt rammeplanarbeid enn dei hadde hatt tidlegare. NSF har frå forbundet vart etablert arbeidd for kunnskapshegemoni i sjukepleiarutdanninga.
På 1990-talet vart det gjennomført omfattande reformer i det norske utdanningssystemet som kan sjåast på som ein del av ei internasjonal reformperiode med liberal og konservativ forankring. Som ein lekk i arbeidet med Høgskulereforma, vart det utvikla nye rammeplanar som skulle vere tilpassa dei nye styringsrammene. Sjukepleiarutdanninga fekk ny rammeplan i 2000. Før det var gått tre år, vart det sendt ut forslag til ny og forenkla plan. Kvalitetsreforma vart nytta som grunngjeving for dette. I siste del av artikkelen blir utdanninga sett inn i ein intenasjonal/global samaheng. Ekstrene endringsagentar ser ut til å ha fått større innverknad.
Nøkkelord
Sjukepleiarutdanning, utdanningsreformer, læreplanhistorie.
Arbeid og verdighet
Pasienters fortellinger fra livet med langvarige smerter.
Gudrun Nilsen og Ingunn Elstad
Gudrun Nilsen: Stipendiat/1.lektor, Høgskolen i Finnmark. PhD student ved ASH, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Tromsø.
Ingunn Elstad: Førsteamanuensis, Høgskolen i Tromsø/ ASH, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Tromsø.
* Fagfellevurdert
Sammendrag
Denne artikkel tar utgangspunkt i en studie av 20 voksne personer med langvarige ikke-maligne smerter (>3mnd). Studien har et utforskende design, hvor målet var å undersøke hvordan det er å leve med langvarige smerter og hvordan dagliglivet påvirkes sett fra informantenes ståsted. Informantene hadde hatt smerter fra tre til over tretti år, er henvist til en smertepoliklinikk for videre utredning, og har ulike diagnoser. Arbeidets betydning fremkom som et dominerende tema i deres fortellinger. Smertene hadde gradvis redusert arbeidsevnen og bidratt til en langvarig ustabil livssituasjon med perioder i og utenfor jobb, med sykemeldinger og på ulike tiltak. Det å ha et arbeide tilpasset arbeidsevnen fremkommer som noe av det mest sentrale i deres anstrengelser for å for å normalisere livssituasjonen og opprettholde selvbilde og verdighet. Dette er et forhold både sykepleiere, annet helsepersonell og saksbehandlere bør rette mer oppmerksomhet mot i sitt møte med smerterammede.
Nøkkelord
Langvarige ikke-maligne smerter, Arbeid ,Trygd, Verdighet, Narrativ metode
Erfaringer med fokusgruppemetoden
Sykepleierstudenters opplevelse og erfaring fra praksis i sykehjem
Øyvind Christiansen og Aase B. Møllersen
Øyvind Christiansen: Høgskolelektorer ved sykepleieutdanningen, Mo i Rana. Høgskolen i Bodø Aase B. Møllersen: Høgskolelektorer ved sykepleieutdanningen, Mo i Rana. Høgskolen i Bodø
FOU-artikkel
Sammendrag
I denne artikkelen ønsker vi å formidle våre erfaringer med fokusgruppeintervju som metode. Gjennom to fokusgruppeintervju med sykepleiestudenter fikk vi innsyn i opplevelser og erfaringer fra deres praksis på sykehjem. Metoden er lite beskrevet innenfor forskning knyttet til sykepleiefaget, men ifølge Boylèn (1995) har den fått økende interesse de senere år. Dette gir oss en særlig grunn til å reflektere over vår bruk av metoden og gjøre erfaringene tilgjengelig for andre interesserte.
Den metodiske framgangsmåten blir belyst gjennom eksempler fra intervjuene. For å vise hvordan fokusgruppen var en egnet metode i vårt prosjekt, gir vi leseren innsyn i studentenes dialoger om praksis på sykehjem. Studentene fortalte om mange praksiserfaringer som de i liten grad hadde reflektert over sammen med andre sykepleiestudenter. Fokusgruppen åpnet for dette. I artikkelen diskuteres vår bruk av fokusgruppeintervju som metode i lys av den vitenskapsteoretiske retningen symbolsk interaksjonisme hvor elementer som mening, interaksjon og kontekst er sentrale.
Nøkkelord
Fokusgruppeintervju, gruppeintervju, interaksjon, mening, kontekst, sykepleiestudenter, praksisstudier, veiledning, utdanning, sykehjem.
Kunnskapsbasert praksis
Utfordringer mellom utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet
Kronikk
Tone Knudsen Oddvang
Tone Knudsen Oddvang: Høgskolelektor, Høgskolen I Bodø
