"Bildet holder folks smerte"
Om kunstens betydning ved bearbeiding av et alvorlig livsproblem
Diana K. Munkner
Diana K. Munkner, Høgskolelektor, Avdeling for helse- og sosialfag, Institutt for Ergoterapi, Høgskolen i Bergen, Norge
*Referee
Sammendrag
Artikkelen presenterer resultat fra en kvalitativ studie, basert på intervju med 6 kvinner som hadde malt bilder når de var i en vanskelig livssituasjon. Formålet var å utforske og beskrive hvilken mening det hadde for kvinnene å involvere seg i en billedskapende prosess. Hva opplevde kvinnene som spesielt ved å arbeide med sine problemer på denne måten? Data ble analysert med en fenomenologisk tilnærming. Å male bilder rørte kvinnen på en ekte og direkte måte. Undersøkelsen viser betydningen av å gi følelser og fornemmelser en ytre form. Ved å utforske bilder og symboler alene og i grupper hjalp kvinnen hverandre i en erkjen-nelsesprosess. Artikkelen er et bidrag til å synliggjøre det potensialet som ligger i å vende seg mot kunsten og de skapende aktiviteter, her å male bilder, når en er rammet av alvorlige livsproblem. Mine funn har relevans til pasienter og brukergrupper innen helse- og sosialvesenet.
Nøkkelord
Kunst som terapi, eksistensielle problemer, mening.
Sygeplejestuderende udvikler kompetence til at forebygge selvmord
Forsøgs- og udviklingsarbejde i undervisning i selvmordsforebyggelse på uddannelsen til professionsbachelor i sygepleje
Inger Jensen og Søren Bech
Inger Jensen, CVSU Fyn, Sygeplejerskeuddannelsen i Svendborg, Danmark
Søren Bech, CVSU Fyn, Sygeplejerskeuddannelsen i Svendborg, Danmark
*Referee
Sammendrag
Selvmordsforsøg er et stort problem både for den selvmordstruede, de pårørende og de involverede professionelle. I Danmark har fire ministerier og Center for Selvmordsforskning arbejdet på at minimere antallet af selvmord og selvmordsforsøg, blandt andet gennem forsøgs- og udviklingsarbejde indenfor undervisning på videregående uddannelser. Sygeplejeuddannelsen i Svendborg har deltaget med 3 delprojekter, for at udvikle uddannelsesprogrammer.
Artiklen beskriver erfaringer fra delprojektet: ”Må et menneske tage sit eget liv?” herunder netværkssamarbejde med øvrige deltagende uddannelsesinstitutioner. Konfluenspædagogisk metode viste sig velegnet til afklaring og diskussion af holdninger. Vigtigt var desuden formidling af faktuel viden om selvmord og selvmordsforebyggelse. De sygeplejestuderende fandt undervisningsforløbet vanskeligt, men var dybt engagerede og oplevede det vigtigt at kunne tale med et selvmordstruet menneske. I undervisningen viste de stor omsorg for hinanden.
Underviserne skulle balancere mellem videnformidling, åben dialog, udfordring af den enkeltes holdning og omsorg for studerende. Det anbefales at være to undervisere i et sådant undervisningsforløb.
Nøgleord
selvmord, selvmordsforebyggelse, holdningsafklaring, sygeplejestuderende
Kvalitetssikring av sykepleiedokumentasjonen i
pasientjournalen
Et samarbeidsprosjekt mellom profesjonshøgskolen i Bodø og seks psykiatriske sykehusavdelinger
Rune Karlsen
Rune Karlsen, Høgskolelektor, Institutt for Sykepleie og helsefag, Høgskolen i Bodø, Norge
Sammendrag
Nye helselover har skjerpet kravene til kvaliteten på sykepleiedokumentasjonen. I samarbeid med 6 psykiatriske sykehusavdelinger har vi gjennomført et aksjonsforskningsprosjekt. Hensikten har vært å forbedre deres sykepleiedokumentasjon, slik at den tilfredsstiller dagens faglige og juridiske krav.
Gjennom analyse av 20 anonymiserte pasientjournaler har vi kunnet påpeke grunnleggende feil i måten personalet gjennomførte sykepleiedokumentasjonen på. Personalet har på denne måten fått et analyseredskap som de selv har kunnet anvende på sin egen dokumentasjon. Dette har medført merkbare forbedringer. De 4 avdelingene som fullførte prosjektet kan i dag fremvise dokumentasjonssystemer som tilfredsstiller deres faglige ambisjoner. En viktig forandring er at miljøpersonalets spesifikke faglige bidrag klargjøres. Dette var ikke tilfelle tidligere. Personalet er blitt mer ressursorientert, og pasienten er i atskillig større grad enn før blitt en aktiv deltaker i utformingen av pleieplanen.
Personalet har i ettertid evaluert prosjektet. De mener at de er blitt faglig bevisstgjorte. De har et mer tydelig fokus på egen funksjon og rolle, og har utviklet en felles forståelses måte. Kvaliteten på det miljøterapeutiske arbeidet har derved blitt bedre.
|
