8 Konklusjoner/ Oppsummering
Inntakskvalitet
Svært mange utdanningssøkende velger seg ut av fylket. I følge SO sin statistikk har Nordland 4841 utdanningssøkende men bare er 1153 som har sagt ja til studieplass i Nordland. Vi eksporterer ungdom ut av fylket og klarer bare i liten grad å hente inn studenter fra andre landsdeler. Hovedtyngden av ungdomsstrømmen går til Trondheim.
Høgskolen i Nesna må utvide sitt rekrutteringsområde utover Helgeland. For å opprettholde og øke studentmassen er det nødvendig å tilby våre studier i et større geografisk nedslagsfelt og å utrede nye områder som kan ha behov for å få opprettet desentraliserte, samlingsbaserte studietilbud.
Høgskolen i Nesna må gjennomgå hele sin studieportefølje med tanke på å tilby studier som ikke bare kan rekruttere studenter på Helgeland men også være attraktive for potensielle søkere i hele landet.
En nasjonal rekrutteringskampanje er ressurskrevende og må forankres i en klar profil. Det må gjennomføres en profilprosess og kanaliseres større ressurser til dette arbeidet.
Høgskolen i Nesna skal videreføre arbeidet med fokus på en god studiestart for studentene.
Programkvalitet
Høgskolen i Nesna har mange flerårige studier med praksis. I studentenes vurdering av programkvaliteten vurderes denne til middels og bra av et flertall av studentene. Det er likevel for mange som mener at kvaliteten på en del områder som gjelder de flerårige studiene ikke er godt nok. Det er allerede satt i gang en del tiltak for å bedre kvaliteten blant annet når det gjelder oppfølging i praksis. I studieåret 2005 - 2006 har pedagogikklærer i allmenn - og faglærerutdanningen fått ekstra ressurs for å følge opp den enkelte studenten etter praksisperioden med individuell samtale. Tanken er at studenten i samråd med pedagogikklærer skal formulere utviklingsmål og reflekterer over fremtidig yrkesrolle.
I studieåret 2005 - 2006 ble ikke erfaringsseminaret avholdt. Dette seminaret hvor tidligere studenter kommer tilbake til høgskolen og forteller om sin opplevelse av å være ny i læreryrket, kan gi høgskolen tilbakemeldinger på utdanningene samtidig som sisteårsstudentene kan få en forberedelse på hva som møter dem i yrket.
Videre er det nødvendig at høgskolen fortsetter med å skolere øvingslærere i praksiskoler og praksisbarnehager for å sikre at studentene får så god veiledning og oppfølging som mulig.
Undervisnings- og læringskvalitet
Når det gjelder undervisnings - og læringskvalitet må det kunne konkluderes med at studentenes vurdering er omtrent middels. Det er nødvendig å iverksette tiltak for å heve kvaliteten på undervisningen og øke studentene innsats i studiene.
Det må fortsatt satses på å utikle det vitenskapelige personalets kompetanse for å tilfredsstille kravene til førstestillingskompetanse i samtlige fag og utdanninger. Det må iverksettes førstelektorprogram.
Det er nødvendig å følge opp NOKUTs evalueringen av sykepleierutdanningen og allmennlærerutdanningen.
Når det gjelder internasjonal studentutveksling, er det en utfordring for høgskolen å få til økt utveksling av studenter. Høgskolen er i en situasjon hvor hovedtyngden av studentene er 35 år eller eldre og mange er etablert med familie og barn. Tilpassing av internasjonale programmer og programporteføljen til våre studentgrupper må fortsette. Tiltaket med internasjonal uke og internasjonalt semester må fortsette.
Høgskolen har gode relasjoner og resultater når det gjelder lærerutvekslingen.
Rammekvalitet
Det tyder på at høgskolen klarer å tilby studentene tilfredsstillende rammevilkår for studiene. Informasjon og gjennomføring av sentrale studieadministrative prosesser særlig knyttet særlig til de desentraliserte studentene må likevel bli bedre.
Ekspedisjon og bibliotek har fått nye moderne lokaler med nytt utstyr og står langt bedre rustet til å gi gode tjenester i 2006/2007.
Resultatkvalitet
Høgskolen i Nesna arbeider ut fra en målsetting om at det samlede studenttallet minst bør være ca. 1200 studenter. Studenttallet har i en viss grad variert fra år til år, men ligget noe under dette. Det er samtidig en målsetting å øke antallet studenter på grunnutdanningene slik at disse utgjør minst halvparten av studentmassen. Innen grunnutdanningene er det særlig viktig å øke antall studenter innen allmennlærerutdanningen, slik at den betydelige nedgangen som er kommet i løpet av de siste par år kan snus til klar økning.
Det er videre en målsetting å øke antall heltidsstudenter ved institusjonen, i sær på campus i Nesna. Både i rekrutteringssammenheng og i forbindelse med institusjonens samfunnsoppdrag, er det likevel viktig også å tilby fleksible og tilgjengelige studietilbud også andre steder, ikke minst for å møte aktuelle behov i regionen.
Økningen i antall avlagte studiepoeng er gledelig, og arbeidet med å forbedre gjennomstrømmingen skal fortsette. Et fokus på studiepoengsproduksjon betyr imidlertid ikke at det skal renonseres på faglige kvalitetskrav.
Systemkvalitet
I arbeidet med å sikre tilfredsstillende systemkvalitet bør Høgskolen i Nesna utvikle mer effektive og hensiktsmessige løsninger for gjennomføring av evalueringer, undersøkelser og avvik. Studentevalueringen gir mye god informasjon, likevel er det områder som bør forbedres. Metode og spørreskjema er blant dem. Dessuten må det gjøres en innsats for å få høyere svarprosent.
Ansattes og studenters medvirkning gjennom styrer og utvalg bør styrkes. Utvalgene bør gjennomgå sine mandater og oppgaver og målrette sine aktiviteter og forbedre rapporteringen.
Svært mange utdanningssøkende velger seg ut av fylket. I følge SO sin statistikk har Nordland 4841 utdanningssøkende men bare er 1153 som har sagt ja til studieplass i Nordland. Vi eksporterer ungdom ut av fylket og klarer bare i liten grad å hente inn studenter fra andre landsdeler. Hovedtyngden av ungdomsstrømmen går til Trondheim.
Høgskolen i Nesna må utvide sitt rekrutteringsområde utover Helgeland. For å opprettholde og øke studentmassen er det nødvendig å tilby våre studier i et større geografisk nedslagsfelt og å utrede nye områder som kan ha behov for å få opprettet desentraliserte, samlingsbaserte studietilbud.
Høgskolen i Nesna må gjennomgå hele sin studieportefølje med tanke på å tilby studier som ikke bare kan rekruttere studenter på Helgeland men også være attraktive for potensielle søkere i hele landet.
En nasjonal rekrutteringskampanje er ressurskrevende og må forankres i en klar profil. Det må gjennomføres en profilprosess og kanaliseres større ressurser til dette arbeidet.
Høgskolen i Nesna skal videreføre arbeidet med fokus på en god studiestart for studentene.
Programkvalitet
Høgskolen i Nesna har mange flerårige studier med praksis. I studentenes vurdering av programkvaliteten vurderes denne til middels og bra av et flertall av studentene. Det er likevel for mange som mener at kvaliteten på en del områder som gjelder de flerårige studiene ikke er godt nok. Det er allerede satt i gang en del tiltak for å bedre kvaliteten blant annet når det gjelder oppfølging i praksis. I studieåret 2005 - 2006 har pedagogikklærer i allmenn - og faglærerutdanningen fått ekstra ressurs for å følge opp den enkelte studenten etter praksisperioden med individuell samtale. Tanken er at studenten i samråd med pedagogikklærer skal formulere utviklingsmål og reflekterer over fremtidig yrkesrolle.
I studieåret 2005 - 2006 ble ikke erfaringsseminaret avholdt. Dette seminaret hvor tidligere studenter kommer tilbake til høgskolen og forteller om sin opplevelse av å være ny i læreryrket, kan gi høgskolen tilbakemeldinger på utdanningene samtidig som sisteårsstudentene kan få en forberedelse på hva som møter dem i yrket.
Videre er det nødvendig at høgskolen fortsetter med å skolere øvingslærere i praksiskoler og praksisbarnehager for å sikre at studentene får så god veiledning og oppfølging som mulig.
Undervisnings- og læringskvalitet
Når det gjelder undervisnings - og læringskvalitet må det kunne konkluderes med at studentenes vurdering er omtrent middels. Det er nødvendig å iverksette tiltak for å heve kvaliteten på undervisningen og øke studentene innsats i studiene.
Det må fortsatt satses på å utikle det vitenskapelige personalets kompetanse for å tilfredsstille kravene til førstestillingskompetanse i samtlige fag og utdanninger. Det må iverksettes førstelektorprogram.
Det er nødvendig å følge opp NOKUTs evalueringen av sykepleierutdanningen og allmennlærerutdanningen.
Når det gjelder internasjonal studentutveksling, er det en utfordring for høgskolen å få til økt utveksling av studenter. Høgskolen er i en situasjon hvor hovedtyngden av studentene er 35 år eller eldre og mange er etablert med familie og barn. Tilpassing av internasjonale programmer og programporteføljen til våre studentgrupper må fortsette. Tiltaket med internasjonal uke og internasjonalt semester må fortsette.
Høgskolen har gode relasjoner og resultater når det gjelder lærerutvekslingen.
Rammekvalitet
Det tyder på at høgskolen klarer å tilby studentene tilfredsstillende rammevilkår for studiene. Informasjon og gjennomføring av sentrale studieadministrative prosesser særlig knyttet særlig til de desentraliserte studentene må likevel bli bedre.
Ekspedisjon og bibliotek har fått nye moderne lokaler med nytt utstyr og står langt bedre rustet til å gi gode tjenester i 2006/2007.
Resultatkvalitet
Høgskolen i Nesna arbeider ut fra en målsetting om at det samlede studenttallet minst bør være ca. 1200 studenter. Studenttallet har i en viss grad variert fra år til år, men ligget noe under dette. Det er samtidig en målsetting å øke antallet studenter på grunnutdanningene slik at disse utgjør minst halvparten av studentmassen. Innen grunnutdanningene er det særlig viktig å øke antall studenter innen allmennlærerutdanningen, slik at den betydelige nedgangen som er kommet i løpet av de siste par år kan snus til klar økning.
Det er videre en målsetting å øke antall heltidsstudenter ved institusjonen, i sær på campus i Nesna. Både i rekrutteringssammenheng og i forbindelse med institusjonens samfunnsoppdrag, er det likevel viktig også å tilby fleksible og tilgjengelige studietilbud også andre steder, ikke minst for å møte aktuelle behov i regionen.
Økningen i antall avlagte studiepoeng er gledelig, og arbeidet med å forbedre gjennomstrømmingen skal fortsette. Et fokus på studiepoengsproduksjon betyr imidlertid ikke at det skal renonseres på faglige kvalitetskrav.
Systemkvalitet
I arbeidet med å sikre tilfredsstillende systemkvalitet bør Høgskolen i Nesna utvikle mer effektive og hensiktsmessige løsninger for gjennomføring av evalueringer, undersøkelser og avvik. Studentevalueringen gir mye god informasjon, likevel er det områder som bør forbedres. Metode og spørreskjema er blant dem. Dessuten må det gjøres en innsats for å få høyere svarprosent.
Ansattes og studenters medvirkning gjennom styrer og utvalg bør styrkes. Utvalgene bør gjennomgå sine mandater og oppgaver og målrette sine aktiviteter og forbedre rapporteringen.
Opprettet 08.11.2006 av Trude Gystad. Revidert 08.11.2006