Nyheter

Ideen om å lage en slik utstilling fikk hun da Holocaust-senteret i Oslo åpnet tidligere i høst. Utstillingen er å se på Dragefjellet på Det juridiske fakultetsbibliotek. Jacobsen har også laget en fyldig beskrivelse av jødenes rettsstilling som kan leses på fakultetsbibliotekets nettsider.

– Jeg har ikke selv noen tilknytning til jøder. Jeg vokste opp i en helt vanlig norsk familie rett etter andre verdenskrig og er flasket opp med at jødene var ”noe rart”. Jeg synes vi bør være åpnere ovenfor andre kulturer, ikke bare ovenfor jødene, men også ovenfor de nye innvandrerne våre. Det bør være en gjensidighet i forholdet, mener hun.

Allerede på 1400-tallet finner vi begrensninger i lovverket som omhandlet jødene, i 1436 forbyr Erkebiskop Aslak nordmennene å holde sabbat på jødisk vis, nemlig lørdager. På 1500-tallet blir utenlandske personer som hadde oppholdt seg i Danmark-Norge i løpet av de siste to årene forelagt en rekke ”kristelige artikler” som de må godta, herunder også jødene. Loven retter seg mot ”Fremmit folck”.

– Det er helt utrolig å lese at våre grunnlovsforfattere fortsatt gikk inn for at jøder skulle være utestengt fra landet. Utover 1800-tallet var det store diskusjoner om disse spørsmålene på Stortinget og det ble gitt mange kommentarer mot jødene. Jeg synes det er pinlig at disse har vært på utforme vår grunnlov, sier Jacobsen.

Et eksempel finner vi i ”Norges grunnlov: gjennemgaaet i Spørgsmål og Svar: ”Hva Jøderne angaaer, da kan man næsten antage det for en Umulighed, at de nogensinde kunne blive gode Borgere i nogen Stat hvor Jøder ikke regere.”

Fra 1839 arbeider man med å få opphevet forbudet mot jøder i landet. Det er Henrik Wergeland som står i spissen for dette arbeidet. Han får imidlertid ikke oppleve opphevelsen av forbudet, siden han døde i 1845. I 1851 ble loven som inneholdt forbud mot jøder opphevet, og jødene fikk med dette borgerrettigheter i Norge.