Nyheter

– Jeg tenkte at hvis ikke jeg gjør det, så gjør kanskje ingen det, og det kunne jeg ikke risikere. Tanken på å utvikle et helt nytt instrument var fascinerende, spesielt når man vet at det ofte er teknologiske fremskritt som starter vitenskaplige revolusjoner, sier Bodil Holst til Bergen forskningsstiftelse sine nettsider.

Vidunderet ble nylig installert i huset til Institutt for fysikk og teknologi. I dag skjer den offisielle åpningen av det nye laboratoriet. Da vil Holst presentere atommikroskopet.

Ser mer
Å se betyr å bruke informasjon fra reflekterte bølger. Vanligvis betyr det lysbølger, men man kan også benytte elektroner og atomer i avbildningen. I et elektronmikroskop kan man se svært små ting på grunn av den korte bølgelengden, men de kan imidlertid ikke benyttes til å studere de skjøreste materialer. Til det har elektronene et for høyt energinivå. Atomstråler derimot, er mer skånsomme, og mikroskopet til Holst åpner dermed mange nye forskningsdører - kanskje spesielt innen nanoteknologi.

To andre forskningsgrupper i verden henger hakk i hæl i utviklingen av atommikroskop, én i Australia og én ved Cambridge, hvor Holst startet sitt arbeid. Men det er Holst som først kan presentere prototypen. Første avbildning med hjelp av atomer ble publisert i januar i år. Da var mikroskopet installert ved Universitetet i Graz i Østerrike. Det var her Holst holdt til før hun nådde opp i Bergens forskningsstiftelses rekrutteringsprogram.

Internasjonal oppmerksomhet
– Med tilbud om 16 millioner kroner til å bygge opp en forskningsgruppe, var det ingen tvil om hvor jeg skulle. Det gir en stor mulighet til å videreutvikle mikroskopet og metoden, sier Holst, som kom til Universitetet i Bergen i februar.

Like etter var det verdifulle utstyret på vei til samme adresse med et firma spesialisert på kunsttransport. Sjåføren hadde tidligere fraktet en ekte Van Gogh, så Holst hadde nervene under kontroll.

– Jeg måtte likevel undersøke vindforholdene underveis for å vite om bilen kunne ta fergen mellom Danmark og Norge. Ved høy sjø kunne utstyret lett ha kommet til skade, forteller Holst, som har vakt stor internasjonal interesse med sitt arbeid.

Hun har tidligere ledet et EU-prosjekt rundt utviklingen og publisert resultater i anerkjente tidskrift som Nature. Alle har store forventninger til det nye blikket som atommikroskopet åpner for.

Kvinnen og krystallene
Det nye mikroskopet benytter nøytrale heliumsatomer som strålekilde. Disse har lavere energi enn elektroner og beveger seg ikke så hurtig. Proteiner, membraner og glassoverflater, som for eksempel har vært vanskelig å studere i et elektronmikroskop, kan nå utforskes. Siden atomene ikke er ladet, trenger man heller ikke å bruke metallpådampning for å kunne kikke på overflater som er isolerende, slik man ofte må i et elektronmikroskop.

Bodil Holst har brukt mye tid på å finne frem til de beste løsninger i prototypen. I Cambridge ble hun kalt ”kvinnen som skinner lys på krystaller”. For å fokusere atomstrålene i mikroskopet brukte hun tynne krystaller bøyd til en speilform. I den nåværende utgaven er det installert en såkalt ”fresnel zone plate” - en tynn linse bygget opp etter samme prinsipp som skiven brukt i de gamle overheadapparatene. Nå skal hun sammen med gruppen sin prøve ut ulike ting for å se hva som fungerer best. Forskningsgruppen skal også utvikle nye detektorer.

Lystprinsipp
– Jeg gleder meg til å samarbeide med gruppen, og er opptatt av å skape et godt miljø. Her skal det være lov å spørre dumme spørsmål og ingen skal få dårlig samvittighet selv om de ikke arbeider til tolv om natten. Det er lysten som skal drive arbeidet videre og studentene skal oppleve at de har stor innflytelse, sier Holst, som fra Østerrike er vant til å være temmelig alene som kvinne i den akademiske staben på arbeidsplassen.

Hun er derfor veldig fornøyd med at kjønnsbalansen på instituttet ved UiB er bedre.

– Jeg merker at man her er mer vant til at kvinner gjør karriere, også innen akademia. Det er jeg veldig tilfreds med.