Nyheter

Årets valgdeltakelse blant UiB-studenter var ikke mye å skryte av.  Kun ni prosent benyttet seg av stemmeretten sin. Mens 1691 stemte i fjor, avla 1143 studenter stemme i år. 

Uansett møter vi to fornøyde studenter som gleder seg til å gå i gang med arbeidet til høsten. Da blir det et års pause fra studiene. Synnøve Skaar er på andre året av bachelorgraden sammenlignende politikk, mens Jonas Jensen er på andre året med jus.  Vi stilte de nyvalgte noen spørsmål om deres nye verv.

Hva er din studentpolitiske bakgrunn?

Synnøve: Jeg har vært engasjert i fagutvalget på sammenliknende politikk i tre semester, det siste som leder. Jeg har vært gruppeleder og styremedlem i Samfunnsviternes Arbeidslivsutvalg. Per i dag er jeg leder i Studentutvalget på SV, der jeg også sitter som studentrepresentant i fakultetsstyret. Jeg har også vært med i Studentlisten.

Jonas: Jeg har sittet snart to år i Juridisk Studentutvalg, hvor jeg blant annet har vært leder. I tillegg har jeg sittet ett år som fakultetsrepresentant for Juridisk fakultet i Studentrådet. Jeg har også vært aktiv i Studentlisten.

Hvorfor er det viktig med studenter i universitetsstyret?

Synnøve: Å utdanne studenter er en av universitets hovedoppgaver. Selv om forskning er sterkt representert er det viktig at også studentperspektivet og studentenes interesser representeres og fremmes i universitetets høyeste organ. Fungerer studentdemokratiet ideelt så skal det være kontakt mellom alle nivåer, da må man også ha representanter til å uttale seg i saker som er oppe på universitetsnivå.

Jonas: Studenter ser saker fra et annet perspektiv og kan kommer med løsninger og argumenter andre ikke har tenkt på, derfor er studentrepresentasjon viktig. Det viktigste er imidlertid at studentene gjennom representasjon på høyeste nivå har muligheten til å influere sin egen, og fremtidige studenters hverdag.

Hvor stor gjennomslagskraft tror du studentene i styret har?

Synnøve: Dersom man er grundig forbredt og har god kunnskap i sakene, samtidig som man fremmer studentenes interesse, tror jeg man vil bli hørt i de sakene man uttaler seg i. Når man opptrer seriøst blir man tatt seriøst.

Jonas: En studentrepresentant som kan utvise stor sakskunnskap, samt vise forståelse for andres løsningsforslag, vil Universitetsstyret lytte til slik at studentenes betraktninger blir tatt til etterretning. Uten studentene hadde ikke universitetsansatte hatt en arbeidsplass. Derfor er styret nødt til å vektlegge UiB-studentenes syn gjennom å høre på studentrepresentantene. Jeg er ikke i tvil om at studentene blir hørt, men gjennomslagskraften vil nok variere fra sak til sak.

Hva vil du jobbe for i universitetsstyret?

Jonas: Som universitetsstyrerepresentant er det en del hovedområder man plikter å ha grundig kjennskap til, som for eksempel økonomiske prioriteringer, forskningsstrategi og annen langsiktig planlegging. Likevel ønsker jeg ut over dette å rette fokuset mot den enkelte student.

Studenter må få bedre faglig oppfølging i løpet av studiet. Alle studenter vil bli så flinke som mulig, da må noen fortelle dem hvor det finnes forbedringspotesial. Universitetet må også være interessert i å uteksaminere best mulig kandidater. I tillegg må evalueringen av forelesere og gruppeledere forbedres, slik at undervisningen blir bedre.

Dessuten ønsker jeg å bruke tid på å knytte sterkere bånd mellom studenttillitsvalgte og dermed skape et sterkere studentdemokrati. Det viktig at studenttillitsvalgte benytter hverandre som ressurser for å gjøre studiehverdagen så optimal som mulig.

Synnøve: Jeg brenner for saker som påvirker alle studenters studiehverdag, som bedre oppfølging og veileding av bachelorstudenter, selvsagt flere lesesaler, men også at man skal ha god standard og rutiner på de lesesalene vi har. At de faglige enhetene på UiB skal engasjere seg mer i det gode arbeidet UiB gjør i forhold til utveksling. At UiB skal ha en bedre profilering av innholdet i studieprogrammene sine, både med tanke på arbeidslivet og studenter.

Og en sak jeg har jobbet en del med på fakultetsnivå - at man skal få endret bachelortittelen på SV, HF og psykologi til en tittel studentene faktiske vet hva er og identifiserer seg med.