Finansminister Kristin Halvorsen la fram revidert nasjonalbudsjett i dag klokken 10.30. Her foreslår regjeringen å styrke basisbevilgningen til universiteter og høyskoler med totalt 143,1 millioner kroner. Det gir en helårsvirkning på 286,2 millioner kroner.
Vi innfrir dermed det viktigste kravet fra universitets- og høyskolesektoren som intenst har bedt om at bevilgningen økes, slik at man kan øke tilbudet og bedre kvaliteten. Jeg er veldig glad for at vi kom dem i møte, sa Kristin Halvorsen da hun la frem budsjettet.
Ved UiB blir nyheten mottatt med glede.
Dette er svært velkommen og en veldig positiv nyhet. Bevilgningen viser at den nye kunnskapsministeren har fått til noe som universitetene har bedt om i lang tid, og det lover godt for den videre utviklingen av satsing på kunnskap - på forskning og høyere utdanning, sier rektor Sigmund Grønmo.
Mer til studietilbud og utstyr
Styrkingen av basisbevilgningen betyr ar regjeringen tilbakefører pengene som ble kuttet i budsjettet for 2007, det såkalte hvilekjærskuttet. Kuttet ble videreført i statsbudsjettet for 2008.
Summen på 15,8 millioner kroner er halvårsvirkningen for 2008, og overføringen blir videreført i budsjettet for 2009.
Det er viktig at vi får dette som basisbevilgning slik at vi får det nødvendige handlingsrommet som disse midlene gir oss for resten av året. Vi får nå noe større muligheter enn hva vi hadde til å vurdere studietilbud som var truet av nedlegging. Vi får også muligheten til å se på anskaffelse av vitenskapelig utstyr som det er stort behov for, sier Grønmo.
Han ønsker ikke å være konkret på hvilke studietilbud som kan blir reddet, men sier at ledelsen nå kan vurdere flere av disse tilbudene på nytt.
Mer til klimaforskning
Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til forskning og utvikling av fornybare energikilder og karbonfangst med 70 millioner kroner. Regjeringen foreslår at midlene fordeles med 50 millioner kroner til etablering av forskningssentre og 20 millioner kroner til en breddesatsing med styrking av programmer i Forskningsrådet.
Dette skal blant annet gå til forskning på fornybar energi og karbonlagring. Den satsingen vil gå gjennom sentere og i Bergen er det jo miljøer som kan være aktuelle i konkurransen om disse midlene, sier Jens Revold til bt.no.
Bevilgningen til klimaforskning er en del av regjeringens økte fokus på klimatiltak og en oppfølging av klimaforliket. UiB har høye forventninger til fordelingen av midlene.
UiB har forskere som gjør en formidabel innsats på klimaforskning, og er i verdenstoppen. Det er helt rimelig at våre fagmiljøer står i fremste rekke når det gjelder å sette i gang virksomhet som kan finansieres gjennom denne potten, sier Grønmo.