Meteorologileksikon L-P

Er det emner du savner i meteorologileksikonet? Send oss en e-post!

Velg bokstav for å lete etter et ord eller begrep

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å 

L

Laber bris, se vind 

Labil luft
Ustabil luft, se instabilitet  

Lagskyer, se altostratus 

Laminær strømning
Luftstrøm uten turbulens

Landbris,  se solgangsbris.

Landsør og Landnord
Landsør og landnord er vind som kommer fra land; fra sørøst og nordøst. Dette er vindretninger som vikingene brukte, og begrepene var i alle fall i bruk på Vestlandet fram til for 60-70 år siden.

Det er tydelig at retningene / ordene har "oppstått" på Vestlandet, men de ble også benyttet andre steder - selv om det ikke passet med at landsør kom fra land.

Lapse rate   
Mål på hvor mye temperaturen endrer seg med høyden. I de nederste kilometrene av atmosfæren avtar temperaturen i gjennomsnitt med  ca 0.65 grader/100m. Av og til stiger temperaturen med høyden og det kalles en inversjon (negativ lapse rate). Lapse rate er et mål på stabilitetesforholdene i atmosfæren og er til stor hjelp når meteorologene skal vurdere hvilke skytyper som kan ventes. Se også fuktigadiabaten og tørradiabaten.

Latent varme
Den ”uforløste” energien som er bundet opp av fuktig luft (se vannets kretsløp). Hvis energien frigjøres gjennom kondensasjon/nedbør vil det sette i gang sterkere opp- og nedadgående strømmer (vertikalbevegelser) i lufta. Kondensasjon av 15 gram vanndamp frigjør like mye varme som forbrenning av ca 1 gram bensin.

Et godt eksempel på dette i Norge er varmfronter som kommer vestfra inn mot fjellheimen. Den fuktige lufta presses oppover mot fjellene slik at nedbøren forsterkes. Dette utløser mye latent varme og det dannes gjerne Cb-skyer inne i varmfronten, noe som ellers er uvanlig. Se også ekvipotensiell temperatur og konveksjon.

Et middels/lite lavtrykk på ca 1000km i diameter har en bevegelsesenergi (vindenergi) på ca 10¹⁸ Joule ≈ 12 x 10⁶ tonn TNT ≈ 2 store hydrogenbomber. Frigjøring av latent varme, dvs. kondensasjon av vanndamp, vil bidra med ca. 10 ganger så energi (20 hydrogenbomber).

Lavtrykk

Lavtrykksrenne, se tråg 

Le-lavtrykk, se lavtrykk

Lett bris, se vind 

Lettskyet, se skymengde  

Likevektsvind, se geostrofisk vind   

LIDAR
LIght Detection And Ranging

Liten kuling, se vind

Liten storm, se vind  

Lorenz, Edvard  
Am. meteorolog, mest kjent for sine studier av kaos gjennom numeriske simuleringer.
Lorenz lanserte begrepet ”the Butterfly Effect” (sommerfugleffekten) 29.des. 1972 i en forelesning til ”the Am. Association for the advancement of Science” (“Predictability: Does the flap of a butterfly’s wings in Brazil set off a tornado in Texas”). Forelesningen ble ikke publisert, men er senere gjengitt f.eks. i appendix 1 i Lorenz' bok “The Essence of Chaos”. Se også Kaosteori.

Luftfuktighet
Se Absolutt fuktighet, Relativ fuktighet, Metning,  Hygrometer og Psykrometer.

Luftmasse

Lufttrykk  
Vekten av Jordas atmosfære over målepunktet. Mer om lufttrykk.

Bruk værkalkulatoren hvis du vil regne om mellom trykkenhetene hektopascal (hPa), millibar (mb) og millimeter kvikksølv (mm Hg).

Lyn
Positive og negative elektriske ladninger som bygger seg opp i en cumulonimbus-sky.

Lysende nattskyer (Noctilucent clouds/NLC)
Lysende nattskyer dannes nær mesopausen i ca 80 km høyde, dvs. langt høyere enn alle andre skyer. Årsaken til skyene er trolig forurensning etter vulkanutbrudd, ispartikler som følge av metangassutslipp eller lignende. Se bilder og les mer om disse fantastiske skyene.

M

Magnetosfære
Øvre del av Jordas atmosfære (over ca 100 km), der partikkelbevegelsene for en stor del styres av jordas magnetfelt. Mer om atmosfærens lagdeling.

Makrellskyer, se cirrocumulus 

Maksimumstemperatur    
Den høyeste temperaturen målt i løpet av et temperaturdøgn.

Mammatus
Utvekst på undersiden av hovedskyen som kan ligne på jur (mammatus - latin for jur). Mammatus kan inntreffe ifm. ulike skytyper, særlig cumulonimbus, altocumulus og stratocumulus. Eksempler.