Meteorologileksikon Q-U
Er det emner du savner i
meteorologileksikonet? Send oss en e-post!
Velg bokstav for å lete etter et ord eller begrep
A B
C D
E F G H
I J K
L M N
O P Q
R S T U V
W X Y
Z Æ Ø
Å
QFE
Lufttrykk målt i nivå med høyeste punkt på en
rullebane.
QFF
QFE redusert til havets nivå etter aktuelle atmosfæriske
forhold. Brukes på synoptiske kart.
QNH
QFE redusert til havets nivå etter standardatmosfæren (ISA).
QNH brukes som referansetrykk i høydemålere
i fly ved landing og take-off, jfr. transition level
og transition altitude.
QuikSCAT-data
Vindobservasjoner over hav.
Radar
RAdio Detection And Ranging, se også
værradar.
Radiosonde
Instrument som benyttes til å måle atmosfærens temperatur, fuktighet og
lufttrykk fra bakken og oppover. Mer om radiosonder.
Rankine
Temperaturskala etter samme prinsipp som
Kelvin-skalaen, med 0 grader som absolutt laveste temperatur (ingen
partikkel-bevegelse). Forskjellen fra Kelvin-skalaen er at Rankine bruker
Fahrenheit-grader i stedet for
Celsius-grader som temperaturintervall.
Reaumur
Gml. temperaturenhet introdusert av den franske fysikeren
Rene de Reaumur i 1731. Reaumur-skalaen var mye brukt i Europa inntil
Celsius-skalaen tok over.
Reaumur-skalaen har frysepunkt for vann ved 0 grader og kokepunkt ved 80 grader.
Altså: 1 grad Reaumur = 1.25 grader Celsius.
Refraksjonsdiagram
Et refraksjonsdiagram er en type bølgekart som viser hvordan bølgene
endrer retning over et område med varierende dybde.
Regn, se
nedbør
Regnbyge , se
byge
Regnbue
Optisk fenomen som skyldes sollysets brytning når det treffer vanndråper i
atmosfæren. Fargene dannes ved at det synlige lyset spaltes i stråler med
forskjellig bølgelengde når det passerer gjennom/reflekteres i dråpene.
Mer om regnbuer med eksempel fra Stavern.
Relativ fuktighet
Det prosentvise forholdet mellom luftas absolutte
fuktighet og den fuktighet som må til for å oppnå metning.
Rim
Vanndamp som fryser til iskrystaller på bakken. Mer om
rim.
Rimfrost,
se rim
Rossby-bølger
Benevnelse på de lange bølgene som opptrer i midlere og øvre troposfære
i vestavindsbeltet. Bølgelengden er typisk fra 6000km til 10000km. Les
mer om Rossby-bølger
Rukleskyer
Se altocumulus
Saffir-Simpson skalaen
Saffir-Simpson skalaen brukes til å klassifisere tropiske sykloner og orkaner.
Satellitter
1) Geostasjonære satellitter
ligger
i faste posisjoner i forhold til jordoverflata, ca 36.000 km over ekvator.
2) Polarbanesatellitter
går i bane rundt polene. De ligger ca 800km over jordoverflata og har en
rundetid på ca 100 minutter.
3) Oppdaterte satellittbilder.
Mer hjelp til tolkning av satellittbilder.
Scirocco
Varm luft som blåser fra Nord-Afrika inn over Sør-Europa.
Nær Afrika-kysten er vinden tørr (varm kontinental luftmasse)
og inneholder ofte mye ørkensand. På tur over Middelhavet blir luftmassen
modifisert til fuktig (varm maritim luftmasse) og fører ofte til mye lave tåkeskyer
(stratus).
SIGMET
Varsel for luftfarten om signifikante værfenomener, f.eks.
sterk turbulens og sterk ising.
Signifikant
bølgehøyde (Hs)
Defineres som
middelverdien av den høyeste tredjedelen av individuelle bølgehøyder i en 20
minutters periode. Dette skal tilsvare den bølgehøyden som en trent
observatør (for eksempel en sjømann) vil anslå bølgehøyden til.
Individuell
bølgehøyde er høyden mellom bølgedal og etterfølgende bølgetopp.
Maksimal
individuell bølgehøyde i en periode på 20 minutter vil alltid være høyere
enn Hs, normalt med en faktor på ca. 1,6. For eksempel vil en varslet
bølgehøyde på 2,0 meter gi individuelle bølger på ca. 3 meter.
Sikt
Angir hvor langt man kan se
Sjøbris,
se solgangsbris.
Sjøgang
Skiftende bris
Bris av skiftende retning.
Skiftende skydekke, se
skymengde
Skodde
Annet ord for tåke.
Skybase
Høyden fra bakken opp til bunnen av skyen. Eksempel.
Skydekke, se
skymengde
Skyer
Det finnes et nærmest uendelig antall skytyper. Hver og en
gir nyttig informasjon om atmosfærens tilstand.
Skydannelse
Les om hvordan skyene dannes
Skyet, se
skymengde
Skyhøyde, se skybase
Skyklassifisering
Slik kan du bestemme hva slags sky det er du ser.
Skymengde
Måles i antall åttendedeler av himmelen som er dekt av skyer (i
henhold til internasjonal standard).
Klart, evt. pent vær: 0-2 åttendedeler
Lettskyet...............: 1-3 åttendedeler
Delvis skyet...........: 3-5 åttendedeler
Skyet....................: 5-8 åttendedeler
Skiftende skydekke: Variasjon med minst 3/8, min. 2x i
perioden
Skypumpe
Virvelvind over vann.
Sludd
Nedbør som en blanding av snø og sludd. Se nedbør.
SMHI
Sveriges Meteorologiska och Hydrologiska Institut
Smog
SMoke + fOG. Tåke som
i stor grad skyldes industriforurensning
Sno
Folkelig betegnelse på sur og kald vind.
Snø
Nedbør i form av sekskantede iskrystaller, detaljene i formen er forskjellig fra
krystall til krystall. Krystallene slår seg gjerne sammen til større flak,
diameter på 5-10cm kan inntreffe i mildt vær med særlig høy luftfuktighet.
Se også nedbør.
Snøakkumulering
Snødekke
Snødybde
Snøskred
Snøsmelting
Hva er mest effektivt for snøsmeltingen? Regn? Sol? Vind?
Snøstorm
Folkelig betegnelse på værfenomenet vind +
snøfall. Meteorologisk institutt benytter ikke begrepet, fordi det er vanskelig å komme
fram til en enhetlig definisjon på hva som skal til for at det skal oppleves som
"snøstorm". Det noen vil kalle snøstorm i Oslo, er noe ganske annet enn hva som
kan oppleves på Finse eller ved Nordkapp.
SODAR
SOund Detection And Ranging
Soldager
Meteorologisk institutt har ingen offisiell oversikt over soldager. Dette
skyldes at det ikke finnes noen entydig definisjon på begrepet (hvor mye sol må
det til før vi kaller det en soldag?). Det nærmeste vi kommer er en oversikt
basert på skydekke. Ut fra skydekkeobservasjoner lages indikatoren "pent
vær". Dette er nok en noe strengere definisjon enn folk flest opplever
som en soldag. Du finner oversikt over antall penværsdager i vår tjeneste
eKlima.
Solgangsbris
Soloppgang
Soloppgang og solnedgang hører hjemme under faget astrofysikk. Her
finner du informasjon om solas og månens oppgang og nedgang, samt aktuelle
stjernekart. Linken går til hjemmesidene til Institutt for teoretisk
astrofysikk, Universitetet i Oslo.
Solregistrator,
se Soltid/soltimer.
Sol - spørsmål om sola
Lesernes spørsmål og forskernes svar: Hvorfor varmer sola mest ved Ekvator?
Henger solvarme samme med luftfuktighet? Er solflekker og solaktivitet det
samme?
Soltid/Soltimer
Ved noen få stasjoner registreres soltid. Det gjøres f.eks. ved
hjelp av en Campell-Stokes solregistrator (se bilde
og bakgrunnsstoff). Dette er ei rund glasskule. Bak denne
festes en pappstrimmel med påførte klokkeslett. Når sola skinner på kula, svis
det hull i strimmelen. Dermed kan en lese av når det har vært sol.
Antall soltimer for endel steder i Norge.
Sommer
I klimatologisk sammenheng den tiden av året når den normale døgnmiddeltemperaturen for det
aktuelle stedet er
høyere enn 10°C.
Sommerdag
En dag der maksimumstemperaturen er høyere enn 25°C. Dette er en
internasjonal definisjon. I Norge brukes også betegnelsen "nordisk
sommerdag" når maksimumstemperaturen er over 20°C.
Sommerfugleffekt
Begrep lansert av den am. meteorologen Edvard Lorenz
(”the Butterfly Effect”) 29.des. 1972 i en forelesning til ”the Am.
Association for the
advancement of Science” (“Predictability: Does the flap of a butterfly’s
wings in Brazil set off a tornado in Texas”). Forelesningen ble ikke
publisert, men er senere gjengitt f.eks. i app. 1 i Lorenz bok “The Essence of
Chaos”. Se også Kaos-teori.
Sommersolverv (St Hans)
Den dagen i året Jordas rotasjonsakse gjennom polene har en slik helning at
Nordpolen er nærmest Sola, ca. 21-22. juni, dvs. den lengste dagen på den
nordlige halvkule. Sola står i senit over "den nordlige vendekrets", dvs. 23.5
grader N. Midnattsol helt ned til 66.5 grader N.
Les mer om solverv og jevndøgn i
Caplex.
Sommertid
Fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober stilles klokka i Norge 2 timer
før UTC, ex. kl 00UTC = kl 02 norsk tid. Om vinteren er forskjellen 1 time,
dvs. at man i oktober må stille klokka tilbake 1 time og i mars en time
frem igjen. Oversikt over sommertid i Norge siden 1916.
I værvarsling er vi avhengig av at alle værobservasjoner
rapporteres inn på samme tidspunkt, uansett hvor på kloden det observeres.
Derfor stilles klokka etter UTC hele året i meteorologien.
Sondeoppstigning
Værdata som innhentes fra en radiosonde.
Dataene gir et vertikalt inntrykk av atmosfærens tilstand. Vanligvis blir
radiosondene festet til en værballong med hydrogen el. helium slik at den stiger til værs, derav oppstigning.
Springflo
Sprøhagl, se hagl
Squall
engelsk uttrykk for kraftig byge. Mer om squall og squall
line.
Squall line,
se squall
Stabil luft, se instabilitet
Standardatmosfære, se
ISA
Stasjonær front
Front som ligger tilnærmet i ro (beveger seg mindre enn 10 km/t).
Se fronter.
St. Elms ild
St.Elms ild kan oppstå i tordenvær eller når vi nesten har tordenvær.
Når spenningen mellom bakken og skylaget er stor nok til å rive molekylene
i lufta fra hverandre omformes gassene i lufta til plasma. Plasmaen er en god
leder av elektrisitet og avgir fluorescerende grønt/blått/fiolett lys når
utgangspunktet er troposfæreluft som hovedsaklig består av nitrogen og oksygen.
(Plasma dannet av andre gasser gir andre farger.)
St. Elms ild dannes lettest på skarpe gjenstander som stikker opp fra bakken,
f.eks. skipsmaster, flaggstenger o.l.
Et fenomen som kan være til forveksling likt er
kulelyn.
Sterk kuling,
se vind
Sterk storm, se vind
Stiv kuling, se vind
Storm, se vind
Stormdag
En dag det registreres minst liten storm i minst en 10-minutters periode i
løpet av døgnet.
Stormflo
Stormvarsel, se kuling-
og stormvarsel
Stratiforme skyer
Skyer uten stor vertikal utstrekning (lagdelte), f.eks. stratus,
stratocumulus, altostratus, cirrostratus. Mer om skyer.
Stratocumulus
lave skyer, også kalt
bukleskyer.
Mer om skyer
Stratosfæren
Sjiktet i Jordas atmosfære mellom troposfæren og mesosfæren, dvs. i ca 10
til 50 km høyde. Osoninnholdet bidrar til effektiv absorbsjon av UV-stråling
fra Sola. Temperaturen øker fra ca minus 60 grader celsius nær tropopausen til
ca 0 grader nær stratopausen. Av og til kan skyer trenge inn i nedre del av
sjiktet, men stratosfæren er normalt skyfri. Et unntak er perlemorsskyer. Mer
om atmosfærens lagdeling.
Stratopausen
Overgangen mellom stratosfæren og mesosfæren, ca 40-50km over
jordoverflaten. Temperaturen i stratospausen kan komme opp i noen plussgrader.
Lufttrykket er ca 1hPa, dvs. ca 0.1% av trykket ved havoverflaten. Mer
om atmosfærens lagdeling.
Stratus
Tåkeskyer som ligger lavt over observasjonsstedet, men ikke helt nede på
bakken.
Mer om skyer
Stråling
UV-stråling og infrarød stråling. Drivhuseffekt. Ozonlaget.
Strålingståke, se tåke
Eksempel
på strålingståke fra Nes i Ådal (Buskerud).
Sublimasjon
Faseovergang direkte fra fast form til gass, eller vice
versa. F.eks. fordampning av snø uten at snøen smelter først. Se vannets
kretsløp.
Subsidens
Nedsynkende luft, særlig forbundet med høytrykksområder.
Subtropiske høytrykksområder
Betegnelse på høytrykksbeltene som ligger på ca 30 grader nordlig og sørlig
breddegrad. Se Hadleysirkulasjon
og trykksystemer.
Subtropisk luft
Luftmasser som dannes ved ca 30-40 grader N/S, dvs. mellom
tropene og mer tempererte strøk mot polene. Særlig interessant for norske
forhold er den subtropiske lufta som ofte føres nordover av Azor-høytrykket.
Der denne lufta møter polar luft nordfra dannes polarfronten.
Svak vind, se vind
Syklon
Syklon er bare et annet ord for lavtrykk. Tropiske sykloner er
lavtrykksvirvler med utgangspunkt i tropiske eller subtropiske områder. Disse
kan bli svært kraftige. Les mer om tropiske
sykloner.
Syklonfamilie
Serie av lavtrykk. Særlig brukt om lavtrykk som kommer inn
mot Europa fra Atlanterhavet som følge av lavtrykksdannelse (”bølgedannelse”)
på polarfronten.
SYNOP
Brukt om værobservasjoner fra bakkestasjoner som blir tatt
ved et eller flere faste tidspunkt: 00, 03, 06, 09, 12, 15, 18 og 21
UTC. Poenget er
å få frem værsituasjonen på et gitt tidspunkt over et større geografisk område.
Synoptisk situasjon
Et sett med værobservasjoner som er tatt på samme tid
(synoptisk). Observatører over hele kloden tar observasjoner kl 00, 03, 06, 09,
12, 15, 18 og 21 UTC. De må altså følge klokken på
0-meridianen (også kalt Greenwich Mean Time). Den
synoptiske situasjonen danner grunnlaget for analyser og prognoser.
TAF
Terminal Aerodrome Forecast, værvarsel spesielt utarbeidet for flyplassene.
Taifun
= tyfon, se tropisk orkan
TCu,
Towering Cumulus
Temperatur
Et mål på et stoffs indre bevegelsesenergi (hvor hurtig atomene/molekylene beveger
seg). Tilføres energi (varme) endres energitilstanden og temperaturen øker.
Ved det absolutte nullpunkt, minus 273,15 oCelsius = 0 Kelvin,
er det ingen bevegelse i atomene/molekylene.
Bruk værkalkulatoren hvis du
vil regne om mellom enhetene Celsius, Fahrenheit og Kelvin.
Temperaturdøgn
Tiden fra kl 18utc (kl 20 sommertid / kl 19 vintertid)
til 18utc neste dag. Med en vanlig temperaturgang gjennom døgnet inntreffer
minimumstemperaturen sent på natta/morgenen og maksimumstemperaturen om
ettermiddagen. Begge ekstremtemperaturene inntreffer derfor vanligvis på samme
dato.
Temperaturgradient
Horisontal (se front)
eller vertikal (se lapse rate)
Temperaturinversjon, se
inversjon
Temperaturnormal,
se normal
Termallavtrykk,
se trykksystemer
Termalvind
Differensen mellom geostrofisk vind i to nivåer. Termalvind oppstår i områder
med horisontale temperaturforskjeller og blåser slik at man, med termalvinden i
ryggen, har kald luft til venstre og varm luft til høyre på nordlige halvkule
(motsatt sør for ekvator).
Jfr. f.eks. Rossby-bølger.
Termikk
På en skyfri sommerdag vil sollyset varme opp jordoverflaten. Forskjellig type
overflate (vann, skog, åker, bebyggelse…) absorberer solenergien ulikt og får
forskjellig temperatur. Lufta som kommer i kontakt med underlaget varmes opp og
stiger til værs, særlig der bakketemperaturen er høy. For å kompensere for den
oppstigende lufta , skjer det nedsynking av luft over kjøligere terreng. Disse
opp- og nedgående luftstrømmene kalles termikk. Et lite fly som beveger seg i
forholdsvis lav høyde vil forflyttes opp og ned i forhold til
bevegelsesretningen, det opplever urolig luft (se
turbulens). Seilflyging baserer seg på at det er termikk i atmosfæren.
For flygeren gjelder det å vinne høyde ved hjelp av de oppstigende
luftstrømmene.
Termisk høytrykk, se
trykksystemer
Termisk lavtrykk, se instabilitetslavtrykk
Termisk turbulens, se
turbulens
Termometer
Instrument til å måle temperaturen i et stoff. Prinsippet bak de fleste
termometre er at stoff (gasser, væsker, faste stoffer) utvider seg eller trekker
seg sammen når temperaturen i stoffet endres.
I et kvikksølvtermometer er det en søyle av kvikksølv inne i et glassrør som
endrer volum, og denne endringen kan avleses på en skala. Kvikksølvsøylens
lengde når termometeret plasseres i smeltende snø/is avmerkes (0 grader
celsius). Tilsvarende settes termometeret i kokende vann. Kvikksølvsøylen
utvider seg og et nytt merke avsettes (100 grader Celsius). Avstanden mellom de
to merkene inndeles i 100 delstreker med samme avstand. Skalaen forlenges videre
forbi 100-streken og på den andre siden av 0-merket. Slik kalibreres et
termometer som skal vise temperaturen i grader Celsius ( oC ).
Andre typer termometre benytter egenskapene i andre væsker/gasser. Metallers
følsomhet (volumendring) for temperaturendringer utnyttes også i enkelte
termometre.
Termometerskalaer: se hhv.
Celsius,
Fahrenheit og
Kelvin
Termosfæren,
se atmosfæren
Tidevann
Tabeller med
tidevann, vannstand og forklaring av begrepene.
Tidssone, se UTC
Tilstandsformer, se
vannets
kretsløp
Torden
Tornado
Towering Cumulus
Sky med mye større vertikal enn horisontal utstrekning som gir bygenedbør eller
kan komme til å utvikle seg videre til en byge, evt. også til en
cumulonimbus.
Trajektorier
Beregninger av hvordan luftpakker fraktes med vinden.
Transition altitude
Høyden over en flyplass der flyets høydemåler ved
take-off bytter referanse fra flyplassens QNH
til ISA.
Transition level
Høyden over en flyplass der flyets høydemåler ved
innflyging bytter referanse fra ISA til
flyplassens QNH.
TREND
Trendvarsel: To timers værvarsel for en flyplass.
Trombe
Ofte brukt om tornadolignende virvelvinder i Europa, der intensiteten
sjelden når opp mot tornadoer i f.eks. USA.
Tropedag, se tropenatt
Tropedøgn, se tropenatt
Tropenatt
Tropeluft
Se luftmasser og
Koeppens klimaklassifikasjon
Tropisk syklon
Se også trykksystemer/Instabilitetslavtrykk
Tropisk orkan
Er en tropisk syklon der vindhastigheten kommer over 117 km/timen.
Tropopausen,
se atmosfæren
Troposfæren,
se atmosfæren
Trykkflate
En tenkt flate i atmosfæren der lufttrykket er likt over hele flaten.
Trykkflater (flight levels) brukes mye i luftfarten. Flyene måler høyden i trykk
(se altimeter) og for at to fly i
samme område skal unngå kollisjon passer flygelederne på at flyene beveger seg i
ulike trykkflater (se ISA). Trykkflater brukes også mye i
værvarsling for å få et bilde av luftstrømmene i øvre troposfære (se også
isohypse).
Trykkgradient
Et uttrykk for hvordan lufttrykket endrer seg når vi forflytter oss
horisontalt. Stor trykkgradient (rask endring) betyr som regel mye vind.
Trykktendens, se isallobar
Tråg
Utløper fra et lavtrykk, karakterisert med et v-formet isobarmønster (eng.
trough). Det typiske for tråg er stor instabilitet i vertikal retning, som
danner lange bygelinjer (på tvers av isobarlinjene). Det finnes flere varianter
av tråg og begrepet brukes noe ulikt rundt om i verden etter hvilken variant
som er mest vanlig i vedkommende region.
I Norge menes vanligvis de bygelinjene
som oppstår bak en kaldfront. Særlig om vinteren når havet er varmt i forhold
til
polar/arktisk kaldluft er fenomenet "dagligdags".
En annen variant som fra tid til
annen inntreffer er tråg i varmsektoren foran en kaldfront. Denne typen tråg
er vanligvis en splittet kaldfront. Splittet eller dobbel kaldfront skyldes at
kald luft i høyden beveger seg foran bakkefronten. Det gir en tråglignende
bygelinje ("upper front") som fjerner mye av nedbørspotensialet fra
bakkefronten.
Tsunami (jap.)
Flodbølger forårsaket av undersjøiske
jordskjelv.
Turbulens
Et norsk ord på dette fenomenet er ”lufturo”. Turbulens oppstår når
luftstrømmen brytes, slik at vindhastigheten og/eller retningen endres hurtig
over korte avstander. Det skilles mellom 3 hovedtyper turbulens:
Mekanisk turbulens: Luftstrømmen brytes opp av hindringer (fjell) og friksjon
mot terrenget i kraftig vind.
Termisk turbulens: Opp- og nedgående luftstrømmer om hverandre, f.eks. i
forbindelse med byger (se også termikk).
Vindskjær: Kraftige endringer i vindretning og/eller -styrke som ikke skyldes
mekanisk - eller termisk turbulens. Vindskjær er mest vanlig nær jetstrømmer,
fronter, temperaturinversjoner og i forbindelse med føringer i terrenget.
Tyfon
Tropisk syklon med
vindstyrke opp i storm eller orkan.
Tykkelseslinjer
En linje gjennom punkter med samme høydeforskjell mellom
to trykkflater. Gir informasjon om luftmassens
temperaturforhold. F.eks. indikerer høydeforskjell på 5280m mellom
1000hPa-flaten og 500hPa-flaten at evt. nedbør vil komme som sludd i havets nivå.
Større og mindre høydeforskjell indikerer hhv. varmere og kaldere luft.
Tykkelseslinjer brukes hyppig i værvarsling for å finne fronter fra numeriske
simuleringer.
Tørradiabaten
Når temperaturen i tørr luft avtar med 1grad/100m. Hvis
temperaturen avtar mer eller mindre enn 1grad/100m, kalles lufta instabil/stabil
(se instabilitet).
Tåke
Sky som ligger på bakken med dårligere sikt enn 1000m i
horisontal retning.
Tåkebanke
Brukes om tåke på
havet når det også er områder med bedre sikt.
Tåkedis, se dis
Underkjølt regn, underkjølt vann
Vannmolekyler eller dråper som ikke har frosset til is selv om
temperaturen i dråpene er under 0 grader.
Mer om underkjølt regn.
Ustabil luft, se instabilitet
UTC
En kortform som står for Coordinated Universal Time og angir
grunnlaget for sivile tidsangivelser i alle land. UTC er ingen egentlig
forkortelse, de to første bokstavene angir at det er snakk om en variant av
universell tid (engelsk Universal Time) som forkortes UT, og den tredje
bokstaven angir at det er koordinert tid (engelsk Coordinated). I
værvarsling er bruk av UTC nødvendig bl.a. for å lage
analyser. Se også synoptisk situasjon og
sommertid.
Utnord og utsør
Utsør og utnord er vind fra havet; ut fra, altså vind
fra sørvest og nordvest. Dette er
vindretninger som vikingene brukte, og begrepene var i alle fall i bruk på
Vestlandet fram til for 60-70 år siden. Det er tydelig at retningene / ordene
har "oppstått" på Vestlandet, men de ble også benyttet
andre steder - selv om det ikke passet med at utsør kom fra havet.
UV-stråling
Les om
UV-stråling (ultrafiolett stråling) her.
Her finner du UV-varsler.
UV-index
Hvis du kjenner stryken på UV-strålingen, kan du sjekke hvor lang tid du tåler i
solen.
Sist oppdatert: April 2007
|
|
|
Meteorologi og klima
