Hovedmeny
                           

Tips en venn

Sett som startside
 
 

Meteorologileksikon G-K

Er det emner du savner i meteorologileksikonet? Send oss en e-post!

Velg bokstav for å lete etter et ord eller begrep

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å 

G

Geografiske navn i værvarsling
Hva mener meteorologen f.eks med "Langfjella" eller "Østafjells" - og hvor går skillet mellom Øst- og vest-Finnmark? Bak linken over finner du alle de geografiske betegnelsene i meteorologien. Kart over de norske fjellområdene finner du her.

Geopotensiell høyde  
Høyden fra havnivå til en trykkflate. Hyppig brukt i værvarsling for å identifisere luftstrømmene i øvre troposfære. Se også isohypse.

Geostasjonære satellitter
Satellitter som ligger i faste posisjoner i forhold til jordoverflata, ca 36.000 km over ekvator. Se også satellitter.

Geostrofisk vind  
Også kalt likevektsvind. Vinden et stykke over bakken, dvs. i en høyde der luftens friksjon mot terrenget ikke påvirker vindstyrke og retning (se grensesjikt). Man antar da likevekt mellom trykk-kraft og Coriolis-kraft. I stabile forhold med lite vind, kan geostrofisk vind inntreffe fra 50-100m over bakkenivå. I ustabile forhold med mye vind i ulendt terreng vil geostrofiske forhold typisk inntreffe et par km over bakkenivå. Geostrofisk vind er en forenkling fordi man antar rettlinjede bevegelser. For presise utregninger bør gradientvind brukes.

GMT
Greenwich Mean Time, se også UTC og synoptisk situasjon.

Gradientvind  
Vinden et stykke over bakken, i en høyde der luftens friksjon mot terrenget ikke påvirker vindstyrke og retning (se grensesjikt). Man antar (likevekt) at summen av kreftene blir 0. Dette er samme utgangspunkt som geostrofisk vind. Men i den geostrofisk antakelsen ser man bort fra sentrifugalkreftene ved krumme luftbevegelser. I nærheten av lavtrykk på små skala har sentrifugaleffekten betydning, f.eks. nær en tornado.

Graddagstall, se energigradtall.

Gravitasjonsbølger
Når stabil luft (se instabilitet) kommer ut av hydrostatisk likevekt etter å ha blitt påvirket av en ytre kraft. Et eksempel er luft som settes i bølgebevegelse når den strømmer over fjell (Brunt-Vaisala). Andre eksempler er bølger i grensesjiktet mellom to luftmasser (inversjon med vertikalt vindskjær) og bølger som brer seg horisontalt ut fra toppen av en bygesky når/hvis den når tropopausen. Overflatebølger på hav er også gravitasjonsbølger. Ulike typer gravitasjonsbølger kan forplante seg horisontalt eller vertikalt. Se også Kelvinbølge.

Merk at gravitasjonsbølgebegrepet som knytter seg til Einstein generelle relativitetsteori ikke har noe med det meteorologiske begrepet å gjøre.

Grensesjiktet (Atmospheric Boundary Layer)  
Vanligvis brukt om d
et nederste sjiktet av troposfæren, der luftstrømmene påvirkes av friksjon mot bakken. Vertikal utstrekning på grensesjiktet varierer fra ca 50-100m (i stabile forhold med lite vind) til ca 2km (i ustabile forhold med mye vind over ulendt terreng). Se også geostrofisk vind.

Gust, se vindkast

 

H

Hadleysirkulasjon  
Sirkulasjonen mellom ekvatorielle strøk og de subtropiske høytrykksområder ved ca 30gr N/S. Beskriver hvordan lufta stiger nær ekvator, fraktes mot polene, synker ned ved høytrykksområdene, for så å strømme mot ekvator nær havnivå (passatvindene).

Hagl  
Iskuler som dannes i bygeskyer til forskjell fra kornsnø og iskorn. Les mer.

Halo  
Optisk fenomen (lysring) som skyldes sollysets (evt. ”månelysets”) brytning gjennom iskrystaller, som regel i øvre troposfære. Mest vanlig opptrer haloen som en lysende ring med vinkelradius ca 22°. Når lysstrålen bøyes rundt vanndråper eller iskrystaller kan lignende fenomener oppstå (korona). Mer om halo, bisol og korona.

Havvarsel
Havvarsling har vært met.no's oppgave siden 1866. Disse varslene forteller om havtemperatur, strømretning og -styrke samt bølgehøyde og -retning i våre farvann. Videre varsles utbredelsen av sjøis i Arktis. Fra mai 2005 publiseres havvarslene for allmennheten også på nettsidene til Meteorologisk institutt. Varslene er basert på havvarslingsmodeller

Hektopascal
Enhet for lufttrykk. Gjennomsnittlig lufttrykk ved havets overflate er 1013,26 hPa.

1 hektopascal (hPa) = 1 millibar (mb) = mmHg x 1.333224 = 100 Pascal.

Hektopascal (hPa) er den riktige benevnelsen på lufttrykk i henhold til internasjonal standard. Millibar (mb) og millimeter kvikksølv (mmHg) er eldre begreper som etter hvert vil falle ut av språket. Se også Pascal, isobar og mean sea level pressure. 

Hetebølge
Når mer enn 5 dager på rad ligger minst 5 °C over maksimumstemperaturnormalen fra normalperioden 1961 - 1990. (Definisjon jfr. WMO)

Heterosfære 
Området i Jordas atmosfære fra ca 100km til eksopausen i ca 400km høyde, også kalt barosfæren. I heterosfæren spaltes gassmolekylene til enkeltatomer, og sammensetningen i ulike høydenivåer blir heterogent, i motsetning til homosfæren (under 100km) der luftens gassblanding er tilnærmet konstant. Mer om atmosfærens lagdeling. 

HIRLAM  
High Resolution Limited Area Model. Se numeriske atmosfæremodeller.  Vindvarsler fra HIRLAM10

Homosfære
Sjiktet av Jordas atmosfære under ca 100km høyde, der lufta består av godt blandede molekylære gasser, slik at gassinnholdet i sjiktet blir homogent. Mer om
atmosfærens lagdeling, inkludert en tabell med prosentvis fordeling av ulike gasser i homosfæren.

HPa, se hektopascal

Hurricane, se tropisk orkan

Hydrologi  
Hydrologi er læren om vannet på og i jorda, - om elver, innsjøer, grunnvann, snø og is. Hydrologene studerer vannets fysiske og kjemiske egenskaper, forekomst, fordeling og kretsløp.

Hydrostatisk likevekt  
Likevekt mellom gravitasjonskraft og vertikal trykk-kraft, dvs. en tilstand uten vertikal akselerasjon. Mer.

Hygrograf  
Et instrument som fortløpende overfører målingene fra et hygrometer til en grafisk fremstilling på papir.

Hygrometer  
Instrument til å måle luftfuktighet.

Høst
Den perioden av året normal døgnmiddeltemperatur for det aktuelle stedet er mellom 10 og 0ºC (disse inkludert) og temperaturtendensen samtidig er fallende gjennom perioden. Dersom stedet ikke har klimatologisk sommer, begynner høsten første dag temperaturen synker fra årets normalmaksimum.

Høstjevndøgn
Den ene av de to dagene i året da Sola står rett over Ekvator og natt og dag er like lange. Vanligvis 23. september. Vårjevndøgn er den tilsvarende dagen om våren, omkring 21. mars.
Les mer om solverv og jevndøgn i Caplex.

Høydemåler, se altimeter

Høytrykk

Høytrykksrygg


I

ICAO  
International Civil Aviation Organisation. Se også ISA.

Indian Summer
Brukes om perioder sent på høsten med uvanlig varmt og sommerlig vær.

Infrarød stråling

Instabilitet  
I instabil (ustabil) luft oppstår det lett vertikalbevegelser for å "utjevne" store temperaturforskjeller mellom to høydenivå.

Instabilitetslavtrykk  
Lavtrykk som dannes p.g.a. svært instabile forhold, jf. instabilitet. En kraftig byge er et slags instabilitetslavtrykk på svært liten skala, men en tornado er et bedre eksempel. Tropiske lavtrykk (tyfoner) og polare lavtrykk er eksempler på større skala. Instabilitetslavtrykk skyldes store temperaturforskjeller i vertikal retning og har ingen fronter. Frontlavtrykk, som skyldes store temperaturforskjeller i horisontal retning, er mer vanlig i Norge. Mer om lavtrykk og høytrykk.

Inter Tropical Convergence Zone (ITCZ)
Nær Ekvator finner vi ikke ”høytrykk” og ”lavtrykk” tilsvarende det vi har på høyere bredder. Det er andre fysiske forhold som skaper vind.

Sola står høyt på himmelen året rundt i tropiske strøk, områdene på begge sider av Ekvator. Lufta varmes kraftig opp, blir lett og stiger til værs. Det er forholdsvis lavt lufttrykk i tropene, men det dannes ikke enkeltstående lavtrykk slik vi har på våre breddegrader. Lufta som stiger til værs i tropene må erstattes av luft som kommer strømmende nord- og sørfra, fra de subtropiske høytrykkene omkring 30 o N og S. Disse luftbevegelsene, vinden, kalles ”passat”, nordøst-passat nord for Ekvator, sørøst-passat sør for Ekvator. Der disse to passatene møtes (konvergens), har vi den intertropiske konvergenssone.

Inversjon

Ionosfæren  
Sjiktet i Jordas atmosfære
mellom ca 60 og 300km høyde som karakteriseres av luftlag (D,E, F1 og F2-lag) som UV-stråling og radioaktiv stråling har omdannet til ioner og frie elektroner. Disse lagene reflekterer radiobølger. D,E, F1 og F2-lagene ligger i hhv. 70, 110, 160 og 300 km høyde (omtrentlig). Mer om atmosfærens lagdeling.

IR-bilder,
"Infrarøde" satellittbilder, se satellitter.

Iridicent clouds
Fargerike skyer, typisk perlemorsskyer.

ISA
ICAO Standard Atmosphere. Som regel kalt standardatmosfæren på norsk. En hypotetisk ”gjennomsnittsatmosfære” der fysiske parametre er fastsatt en gang for alle. F.eks. settes temperaturen i havets nivå til 15°C i  Norge, Brasil og alle andre steder. Tilsvarende settes lufttrykket i havets nivå til 1013.25hPa, lapse rate -0.65°/100m, tropopausehøyde/-temp 11000m/-57°. Brukes som referanse for høydemålere i fly ved distanseflyvning. Fordi høydemålerne til to fly som møtes begge er kalibrert etter standardatmosfæren, risikerer de ikke å kollidere. På den andre siden viser høydemålerne feil høyde ift. virkeligheten (sann høyde) og andre prosedyrer brukes derfor under ”take-off” og landing. Se f.eks. QNH og transition altitude/transition level.

Isallobar
Linje gjennom punkter som har hatt samme endring i lufttrykk i siste observasjonsperiode. Meteorologene tegner isallobarer for å få bedre oversikt over bevegelsen til trykksentra og fronter. 

Ishagl, se hagl

Ising
Ising kan være resultat av forskjellige fysiske forhold. Årsakene til dette fenomenet vil variere fra sted til sted, og er sterkt forbundet med topografiske forhold.  

Iskorn  
(eng. ice pellets). Se kornsnø og hagl.

Iskrystaller
Hvordan oppstår de?

Iskrystalleffekten  
En sky som inneholder iskrystaller trenger mindre fuktighet for å avgi nedbør enn en sky med vanndråper. Årsaken er at vanndamp kondenserer lettere på en isflate (krystall) enn på en vannflate (dråpe), dvs. at metningskurven for is ligger litt under metningskurven for vann.  Nesten all nedbør i Norge skyldes iskrystalleffekten.  Iskrystalleffekten inntreffer i større eller mindre grad i alle skyer med blanding av is og vann og kan føre til nedbør i alle varianter, men det beste eksempelet er bygeskyer. Når cumulus-skyer vokser vertikalt avkjøles lufta. Etter hvert blir det en effektiv blanding av iskrystaller og underkjølte vanndråper. Kraftige byger, cumulonimbus, kjennetegnes ved en slørete amboltform i øvre del som skyldes iskrystaller. Vertikale luftstrømmer hiver iskrystallene opp og ned, de eter på seg med underkjølte dråper inntil de  faller ned som hagl eller snø. Hagl blir det hvis de underkjølte vanndråpene er relativt store, vakre snøkrystaller hvis vanndampen sublimerer på iskrystallene.  Haglkornene/snøflakene smelter evt. til regndråper før de når bakken. Se også hagl.

Isobar  
Linje gjennom punkter med samme lufttrykk. ”Iso” betyr lik og ”bar” er en eldre enhet for trykk (jfr. millibar). Isobarene er et must på enhver væranalyse. Ved hjelp av isobarer blir lavtrykk og høytrykk lokalisert og vinden blåser i grove trekk parallelt med isobarene. Se også isohypse, geostrofisk vind, Hektopascal og Mean Sea Level Pressure.

Isohyet  
Linje gjennom punkter med samme nedbørsmengde.

Isohypse  
Linje gjennom punkter med samme geopotensielle høyde. Mest vanlig i værvarsling er isohypsekart for trykkflaten 500hPa, som gir et godt bilde av luftstrømmen i øvre troposfære.

Isotach (Isotakk)
Linje gjennom punkter med samme vindhastighet.

Isoterm  
Linje gjennom punkter med samme temperatur.

ITCZ, se Inter Tropical Convergence Zone


J

Jet
Jet eller jetstrøm er betegnelsen på et område med meget sterk vind, med en hastighet større enn 30 m/s, i den øvre delen av troposfæren (se ”atmosfærens lagdeling”).

Disse sterke vindene dannes der det er store temperaturforskjeller i atmosfæren, dvs. der frontene befinner seg.

Langdistansefly benytter seg av disse luftstrømmene for å skaffe seg medvind og dermed redusere energiforbruk og flytid, men de unngår jetstrømmene hvis det blir motvind.

Jordrotasjon, se Coriolis


K

Kaldfront, se fronter

Kald luftmasse, se luftmasse

Kaldluftsadveksjon, se luftmasse

Kald okklusjon, se fronter

Kaosteori

Katafront

Katabatisk vind, se fallvind

Kelvin (K)  
Enhet for temperatur når den absolutte temperaturskalaen benyttes. I den absolutte temperaturskalaen forekommer det ikke minusgrader fordi 0 grader Kelvin (= –273°Celsius) tilsvarer det laveste varmeinnhold et legeme kan ha. Intervallene mellom hele grader er like store i Celsius – og Kelvin-skalaen, slik at 0°C = 273K.

Kelvinbølge
Gravitasjonsbølger i hav eller luft som skyldes ubalanse mellom trykkgradient og corioliskraft nær et grensesjikt. Aktuelt i forbindelse med El Nino er Kelvinbølgen som fører varmt "overflatevann" fra den vestlige til den østlige delen av Stillehavet langs ekvatorielle strøk. Denne Kelvinbølgen oppstår når passatvinden i vestlige del svekkes. I luft kan man se bølgeskyer ("billows") i forbindelse med inversjonslag med kraftig vindskjær (Kelvin-Helmholtz-instabilitet).

Klarvær/Klarværsdag
Meteorologisk institutt bruker begrepet ”klarværsdag” i statistikk. Skymengden observeres kl 6, 12 og 18utc. Summen av observasjonstallene vil bli et tall mellom 0 (helt klart vær ved alle observasjonene) og 24 (helt overskyet ved alle). Dersom summen er 4 eller mindre, betegnes dagen som en klarværsdag. Vi har også betegnelsen penværsdag. Se også overskyet dag og soltid/soltimer.

Du finner oversikt over antall dager med pent -, klart - og overskyet vær i vår tjeneste eKlima.

Klima
Klima er atmosfærens gjennomsnittstilstand på et geografisk sted, medregnet de normale og ekstreme avvik fra denne gjennomsnittstilstanden. Mer om klima. Se også ESPEREs Klimaleksikon. Klimaet i Norge framover i tid. Gå til Framtidens klima.

Klima - spørsmål om klima
Temperatursvingninger; naturlige eller menneskeskapte? Stigning i havnivået

Klimasoner, se Koeppen

Koalesens  
Navnet på prosessen som fører til at skydråper/snøkrystaller vokser og til slutt blir så store at de faller ned til bakken som forskjellige former for nedbør. Les mer.

Koeppen (Köppen), Wladimir 
Tysk klimatolog (1846-1940). Wladimir Köppens inndeling i klimasoner.

Korona
Se fenomenet halo

Knop  
Gammel måleenhet for hastighet. Delvis brukt i meteorologien, særlig av hensyn til sjøfart og lufttrafikk. 1 knop = 1 nautisk mil / time = 1852m / 3600s » 0.5m/s

Kondensasjon  
Overgang fra gass til væske, dvs. motsatt av fordampning. I meteorologien brukt om overgangen fra vanndamp til vanndråper. Se også metning og skydannelse.

Kondensasjonskjerne  
Partikler i lufta som gjør det lettere for vanndamp å kondensere. Se også metning og skydannelse.

Kondensasjonsstripe  
Vanligvis forkortet til contrail (fra eng. condensation trail).

Konfluens
Luft fra ulike retninger strømmer sammen. ”Motsatt av” diffluens. Se også divergens.

Kontinental luft, se luftmasse

Konveksjon
Oppstigende luftbevegelse i atmosfæren som skyldes oppvarming av lufta nærmest jordoverflaten. Stabilitetsforholdene oppover i atmosfæren er avgjørende for hvor høyt opp det er mulig for lufta stige. Den oppstigende lufta vil avkjøles adiabatisk. Inneholder lufta tilstrekkelig med vanndamp og blir temperaturfallet stort nok, får vi dannelse av konvektive skyer, cumulus og cumulonimbus (mer om skyer)

Konvektive skyer, se cumulus/cumulonimbus

Konvektiv nedbør
Nedbør fra konvektive skyer, som regel bygenedbør.

Konvergens, se divergens

Kornmo  
Lyn på så lang avstand at tordenbraket ikke kan høres. Observeres bare når det er mørkt.

Kornsnø  
 

Korona
se Halo. [Må ikke forveksles med solens korona (solens ytre atmosfære).]

Kryosfære
Av gresk, kryos; kald. Kryosfæren defineres som alt frossent vann og mark på overflaten av jorda.
 

Kulde
Opplevelsen av kulde avhenger av temperatur, vind og luftfuktighet. Kombinasjonen av vind og temperatur kalles effektiv temperatur, se vindavkjøling.

Kulelyn  
De fleste
kulelyn er på størrelse med en grapefrukt og har en levetid på noen få sekunder. Diameteren kan komme opp i flere meter og levetiden sies å kunne komme opp i timer. De beveger seg gjerne horisontalt med rask "gangfart", dvs. få meter i sekundet. De kan også "stå" stille, sprette litt mot bakken eller andre faste legemer eller falle fra en sky mot bakken. De kan dannes ifm. cumulonimbus-skyer eller under vann ifm. vulkansk aktivitet. De kan dø stille eller med et brak. Noen gjør ingen skade, mens andre kan ødelegge ganske mye. De kan oppstå innendørs, evt. komme inn gjennom skorstein eller ved å knuse seg gjennom vinduer. Vitenskapen har ikke funnet entydige svar på årsaken til fenomenet, men det finnes en rekke teorier. Mer informasjon om kulelyn. Et lignende fenomen som kan forveksles med kulelyn er St. Elms ild. 

Kuling, se vind

Kuling- og stormvarsel
Form og innhold i et kuling- og stormvarsel følger et fastlagt internasjonalt regelverk. Her ligger aktuelle varsler:
http://met.no/kyst_og_hav/kulingvarsel.html

Kvasistasjonær front, se fronter

Kvikksølvbarometer  
Instrument til å måle lufttrykk. Prinsippet er at tyngden av lufta over målepunktet presser på en væskesøyle. Det er mulig å bruke både vann, kvikksølv eller en hvilken som helst væske, men kvikksølv egner seg svært godt på grunn av høy tetthet. Se også aneroidbarometer.

Køppen, Wladimir
se Koeppen (Köppen)


Sist oppdatert: August 2007



 
 
 
Kontakt
                                                                                          
Redaktør: Heidi Lippestad
Adresse og telefonnummer til Meteorologisk institutt
Send e-post!


                   

Sist oppdatert 23.august 2007     © Meteorologisk institutt    

Hovedsiden Været Aktuelt Produkter og tjenester Meteorologi og klima Forskning Om oss Sitemap English