V - Å

Tips en venn

Sett som startside

Meteorologileksikon V-Å

Er det emner du savner i meteorologileksikonet? Send oss en e-post!

Velg bokstav for å lete etter et ord eller begrep

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

V

Vadleslette
Evt. "valleslette". Vestlandsk uttrykk for svært våt snø.

Vanndampens kretsløp
Vann opptrer i 3 faser: Fast form (snø/is), væske (vann/regn) og gass (vanndamp/skyer). I faseovergangene avgis/tilføres det varmeenergi.

Vanndampens kretsløp kan vi si starter med de store vann- og isreservoarene på Jorda, samt våt mark. Herfra tilføres lufta fuktighet gjennom fordampning (vann) og sublimasjon (snø/is). Deretter kondenserer vanndampen til dråper og som regel fryser dråpene til iskrystaller i skyene. Iskrystallene felles etter hvert ut som nedbør, enten i fast form eller som regn etter en smelteprosess. Dette kretsløpet tar noen dager/uker.

Nedbøren har det med å falle i konsentrerte områder mens fordampningen skjer over mye større områder. Ettersom det hele tiden omsettes varmeenergi i faseovergangene har vanndampens kretsløp stor betydning for energibalansen (ubalansen) i atmosfæren.

Vanndamptrykk
Vanndampens partialtrykk. Beskriver luftas absolutte fuktighet.

Vannskillet
Et vannskille i liten skala er skillelinjen mellom to vassdrag. I værvarsler fra Meteorologisk institutt (met.no) brukes vannskillet som betegnelse på værskillet mellom Vest-Norge og Østlandet (øst og vest for vannskillet, det vil i grove trekk si Langfjella og Jotunheimen) og mellom Østlandet og Trøndelag (nord og sør for vannskillet, dvs. fjellstrøkene Dovrefjell-Svenskegrensa).

Nedbør som faller "midt på" vannskillet vil enten følge vassdragene øst-/sørover mot Oslofjorden/Skagerrakskysten, eller vest-/nordover mot Vest-Norge/Trøndelag.

Vannstand
Tabeller med tidevann, vannstand og forklaring av begrepene.

Varmestråling

Varmfront, se fronter

Varm luftmasse, se luftmasser

Varm okklusjon
Okklusjon der kaldlufta bak den opprinnelige kaldfronten var varmere enn foran den opprinnelige varmfronten. Se fronter.

Varmluftsadveksjon
Luft som beveger seg (advekteres) over et underlag (vann el. land) med lavere temperatur enn lufta. Se også luftmasser.

Varmsektor
Området mellom en varmfront og en kaldfront. Se fronter.

Vekstgradtall
Vekstgradtall er et mål på hvor gode forhold det er for plantenes vekst. Beregningen tar utgangspunkt i at det må være en døgnmiddeltemperatur på 5ºC for at plantene skal vokse. Vekstgradtallet for et døgn er antall grader aktuell døgnmiddeltemperatur overstiger 5ºC. Er det kaldere er vekstgradtallet 0. Mer om vekstgradtall.

Verglimt, se kornmo

Vertikalsikt
I spesialvarsler for flytrafikk oppgis i enkelte tilfeller vertikalsikt (VV-Vertical Visibility) i stedet for skybasen. Det gjelder særlig i tåkesituasjoner (der vertikalsikten kan være noe bedre enn skybasen) og i nedbørsituasjoner der vertikalsikten kan være betydelig lavere enn skybasen (f.eks. tette snøbyger).

Vertikal temperaturgradient, se lapse rate

Vestavindsbeltet
Lufta som blåser nordover ut fra de subtropiske høytrykksområdene (på nordlige halvkule) dreies etter hvert østover (dvs. vestavind) før den møter polarlufta ved cirka 60 grader N (polarfronten). Området mellom polarfronten og de subtropiske høytrykkene ved ca 30 grader N kalles vestavindsbeltet. Tilsvarende sør for ekvator.

Vind
Luftas bestanddeler beveger seg i alle retninger. Den horisontale bevegelsen kalles vind. Les mer om vind, og finn ulike skalaer for vindhastighet.
Hvis du er ute etter en spesiell type vind, f.eks. navn på lokale vinder rundt omkring på jorda, kan du lete her.

Vindavkjøling (effektiv temperatur)
Vind påvirker den effektive temperaturen (også kalt følt temperatur eller "wind chill").
For å regne ut vindavkjølingsindeksen kan du bruke "værkalkulatoren".

Vindfløy
Instrument for bestemmelse av vindretningen. Prinsippet er veldig enkelt, en plate som ”legger” seg i vindretningen. Retningen avleses så digitalt, evt. manuelt (værhane).

Vindrose
En grafisk framstilling av fremherskende vindretning og -hastighet. Mer om vindroser. Vindroser for endel steder i Norge.

Vindskjær (wind shear), se turbulens

Vindpiler, forklaring

Vindvarslene som presenteres på met.no´s hav og kystsider er rene modellprodukter. Her kan du lese om værvarslingsmodellene som er brukt for å generere vindvarslene.

Vinter
Den tiden av året normal døgnmiddeltemperatur for det aktuelle stedet er lavere enn 0ºC.

Vintersolverv
Den dagen i året Jordas rotasjonsakse gjennom polene har en slik helning at Sydpolen er nærmest Sola, ca. 21. desember, dvs. den korteste dagen på den nordlige halvkule. Sola står i senit over "den sørlige vendekrets", dvs. 23.5 grader S. Les mer om solverv og jevndøgn i Caplex.

Vintertid, se sommertid.

Virvelvind
Fellesbetegnelse på lavtrykk med kraftig sirkulasjon i en diameter fra få meter (støvvirvler) til et par kilometer (store tornadoer). Årsaken til og virkningen av de ulike virvelvindene er forskjellige. Les mer under tornado, trombe, skypumpe og dust devil.

VIS-bilder
"Visuelle" satellittbilder, se satellitter.

Væranalyse, se analyse

Værballong, se radiosonde

Værhane, se vindfløy

Værkalkulator
Regn om mellom forskjellige enheter for vind, temperatur og lufttrykk. Du kan også beregne vindavkjølingsindeks og regne ut relativ fuktighet.

Værkoder, se synop

Værskip

Værsymboler
Forklaring på noen av symbolene på TV: Halvsirklene og trekantene som markerer fronter:

Værradar

Værstasjon
Fellesbetegnelse på de observasjonspostene som samler inn meteorologiske data for værvarsling og klimaforskning. Meteorologisk institutt driver mange hundre værstasjoner rundt om i landet, i Arktis og på enkelte skip. Noen er manuelt betjent, men stadig flere blir automatisert. De fleste stasjonene på land samler bare inn nedbørsdata. Eksempel på observasjonshytte fra en av de rundt 150 SYNOP-stasjonene, der det måles temperatur, fuktighet, vind, lufttrykk, skyer, snødybde m.m.

I tillegg til værstasjoner henter Instituttet observasjoner fra væradarer, satellitter og fly.

Værtegn
Egentlig forbeholdt folkeminnevitenskapen, men mange gamle værtegn har noe for seg.

Værvarslingssignaler, gamle (pdf-fil; "Været, nr 2/1981)
Før radioen begynte med værvarsler, førte bla. togene spesielle signaler, som angav ventet vær.

Vår
Den perioden av året normal døgnmiddeltemperatur for det aktuelle stedet er mellom 0ºC og 10ºC (disse inkludert) og temperaturtendensen samtidig er stigende gjennom perioden. Dersom stedet ikke har klimatologisk vinter, begynner våren første dag temperaturen stiger fra årets normalminimum.

Vårjevndøgn
Den ene av to dager i året at Sola står rett over ekvator og natt og dag er like lange, på nordlige jordhalvkule vanligvis 21.mars. Høstjevndøgn er tilsvarende dag om høsten, omkring 23.september. På nordpolen er det bare en soloppgang i året (vårjevndøgn) og en solnedgang (høstjevndøgn). I mellom disse er det enten mørketid eller midnattsol.
Les mer om solverv og jevndøgn i Caplex.

W

Wet-bulb temperatur
Den temperaturen lufta får hvis vi kjøler den (adiabatisk) ned til metningspunktet ved å tilføre vanndamp. Lufta må bruke energi for å absorbere fuktigheten, dvs. at temperaturen faller. Wet-bulb temperatur måles vanligvis med et psykrometer. Fra wet-bulb temperatur er det enkelt å utlede relativ fuktighet og duggpunkttemperatur i den opprinnelige lufta.

Willy-willies (aus)
Navn på tropisk orkan nær Australia

Wind chill, se vindavkjøling

WMO
World Meteorological Organization

X

Y

Yr
Nedbør med liten dråpestørrelse, mellom 0.2 og 0.5 mm i diameter. Yr er altså en slags overgang mellom en sky og regn. Yr som når bakken dannes i skyer med lav skybase, som regel i tåke eller lave tåkeskyer (se skyer -stratus). Ellers ville dråpene tørket ut før de nådde bakken. Det blir sjelden særlige nedbørsmengder, men over 1mm per time kan forekomme i tett yr. Underkjølt yr er et vanlig vinterfenomen i Norge, se underkjølt vann.

Z

Z-tid
Også kalt Zulu-tid. Tilsvarer UTC (=GMT), ex. 00Z = 00UTC = 00GMT.
Z-tid er en del av sonetid-systemet. Bokstavene A til M (unntatt J) beskriver lengdegrader med 15 graders mellomrom østover. 00A = 23Z (=23UTC), 00B=23A=22Z etc. Bokstavene N til Y tilsvarende vestover: 00N=01Z=02A=23O=22P etc.
Z-tid/sonetid blir lite brukt i dag. Dagens standard er UTC.

Sist oppdatert: September 2006

Kontakt
Redaktør: Heidi Lippestad Adresse og telefonnummer til Meteorologisk institutt Send e-post!