Meteorologileksikon G-K

Indian Summer
Brukes om perioder sent på høsten med uvanlig varmt og sommerlig vær.

Infrarød stråling

Instabilitet  
I instabil (ustabil) luft oppstår det lett vertikalbevegelser for å "utjevne" store temperaturforskjeller mellom to høydenivå.

Instabilitetslavtrykk  
Lavtrykk som dannes p.g.a. svært instabile forhold, jf. instabilitet. En kraftig byge er et slags instabilitetslavtrykk på svært liten skala, men en tornado er et bedre eksempel. Tropiske lavtrykk (tyfoner) og polare lavtrykk er eksempler på større skala. Instabilitetslavtrykk skyldes store temperaturforskjeller i vertikal retning og har ingen fronter. Frontlavtrykk, som skyldes store temperaturforskjeller i horisontal retning, er mer vanlig i Norge. Mer om lavtrykk og høytrykk.

Inter Tropical Convergence Zone (ITCZ)
Nær Ekvator finner vi ikke ”høytrykk” og ”lavtrykk” tilsvarende det vi har på høyere bredder. Det er andre fysiske forhold som skaper vind.

Sola står høyt på himmelen året rundt i tropiske strøk, områdene på begge sider av Ekvator. Lufta varmes kraftig opp, blir lett og stiger til værs. Det er forholdsvis lavt lufttrykk i tropene, men det dannes ikke enkeltstående lavtrykk slik vi har på våre breddegrader. Lufta som stiger til værs i tropene må erstattes av luft som kommer strømmende nord- og sørfra, fra de subtropiske høytrykkene omkring 30 ^o N og S. Disse luftbevegelsene, vinden, kalles ”passat”, nordøst-passat nord for Ekvator, sørøst-passat sør for Ekvator. Der disse to passatene møtes (konvergens), har vi den intertropiske konvergenssone.

Inversjon

Ionosfæren  
Sjiktet i Jordas atmosfære mellom ca 60 og 300km høyde som karakteriseres av luftlag (D,E, F₁ og F₂-lag) som UV-stråling og radioaktiv stråling har omdannet til ioner og frie elektroner. Disse lagene reflekterer radiobølger. D,E, F₁ og F₂-lagene ligger i hhv. 70, 110, 160 og 300 km høyde (omtrentlig). Mer om atmosfærens lagdeling.

IR-bilder,
"Infrarøde" satellittbilder, se satellitter.

Iridicent clouds
Fargerike skyer, typisk perlemorsskyer.

ISA
ICAO Standard Atmosphere. Som regel kalt standardatmosfæren på norsk. En hypotetisk ”gjennomsnittsatmosfære” der fysiske parametre er fastsatt en gang for alle. F.eks. settes temperaturen i havets nivå til 15°C i  Norge, Brasil og alle andre steder. Tilsvarende settes lufttrykket i havets nivå til 1013.25hPa, lapse rate -0.65°/100m, tropopausehøyde/-temp 11000m/-57°. Brukes som referanse for høydemålere i fly ved distanseflyvning. Fordi høydemålerne til to fly som møtes begge er kalibrert etter standardatmosfæren, risikerer de ikke å kollidere. På den andre siden viser høydemålerne feil høyde ift. virkeligheten (sann høyde) og andre prosedyrer brukes derfor under ”take-off” og landing. Se f.eks. QNH og transition altitude/transition level.

Isallobar
Linje gjennom punkter som har hatt samme endring i lufttrykk i siste observasjonsperiode. Meteorologene tegner isallobarer for å få bedre oversikt over bevegelsen til trykksentra og fronter. 

Ishagl, se hagl

Ising
Ising kan være resultat av forskjellige fysiske forhold. Årsakene til dette fenomenet vil variere fra sted til sted, og er sterkt forbundet med topografiske forhold.  

Iskorn  
(eng. ice pellets). Se kornsnø og hagl.

Iskrystaller
Hvordan oppstår de?

Iskrystalleffekten  
En sky som inneholder iskrystaller trenger mindre fuktighet for å avgi nedbør enn en sky med vanndråper. Årsaken er at vanndamp kondenserer lettere på en isflate (krystall) enn på en vannflate (dråpe), dvs. at metningskurven for is ligger litt under metningskurven for vann.  Nesten all nedbør i Norge skyldes iskrystalleffekten.  Iskrystalleffekten inntreffer i større eller mindre grad i alle skyer med blanding av is og vann og kan føre til nedbør i alle varianter, men det beste eksempelet er bygeskyer. Når cumulus-skyer vokser vertikalt avkjøles lufta. Etter hvert blir det en effektiv blanding av iskrystaller og underkjølte vanndråper. Kraftige byger, cumulonimbus, kjennetegnes ved en slørete amboltform i øvre del som skyldes iskrystaller. Vertikale luftstrømmer hiver iskrystallene opp og ned, de eter på seg med underkjølte dråper inntil de  faller ned som hagl eller snø. Hagl blir det hvis de underkjølte vanndråpene er relativt store, vakre snøkrystaller hvis vanndampen sublimerer på iskrystallene.  Haglkornene/snøflakene smelter evt. til regndråper før de når bakken. Se også hagl.

Isobar  
Linje gjennom punkter med samme lufttrykk. ”Iso” betyr lik og ”bar” er en eldre enhet for trykk (jfr. millibar). Isobarene er et must på enhver væranalyse. Ved hjelp av isobarer blir lavtrykk og høytrykk lokalisert og vinden blåser i grove trekk parallelt med isobarene. Se også isohypse, geostrofisk vind, Hektopascal og Mean Sea Level Pressure.

Isohyet  
Linje gjennom punkter med samme nedbørsmengde.

Isohypse  
Linje gjennom punkter med samme geopotensielle høyde. Mest vanlig i værvarsling er isohypsekart for trykkflaten 500hPa, som gir et godt bilde av luftstrømmen i øvre troposfære.

Isotach (Isotakk)
Linje gjennom punkter med samme vindhastighet.

Isoterm  
Linje gjennom punkter med samme temperatur.

ITCZ, se Inter Tropical Convergence Zone

J

Jet
Jet eller jetstrøm er betegnelsen på et område med meget sterk vind, med en hastighet større enn 30 m/s, i den øvre delen av troposfæren (se ”atmosfærens lagdeling”).

Disse sterke vindene dannes der det er store temperaturforskjeller i atmosfæren, dvs. der frontene befinner seg.

Langdistansefly benytter seg av disse luftstrømmene for å skaffe seg medvind og dermed redusere energiforbruk og flytid, men de unngår jetstrømmene hvis det blir motvind.

Jordrotasjon, se Coriolis

K

Kaldfront, se fronter

Kald luftmasse, se luftmasse

Kaldluftsadveksjon, se luftmasse

Kald okklusjon, se fronter

Kaosteori

Katafront

Katabatisk vind, se fallvind

Kelvin (K)  
Enhet for temperatur når den absolutte temperaturskalaen benyttes. I den absolutte temperaturskalaen forekommer det ikke minusgrader fordi 0 grader Kelvin (= –273°Celsius) tilsvarer det laveste varmeinnhold et legeme kan ha. Intervallene mellom hele grader er like store i Celsius – og Kelvin-skalaen, slik at 0°C = 273K.

Kelvinbølge
Gravitasjonsbølger i hav eller luft som skyldes ubalanse mellom trykkgradient og corioliskraft nær et grensesjikt. Aktuelt i forbindelse med El Nino er Kelvinbølgen som fører varmt "overflatevann" fra den vestlige til den østlige delen av Stillehavet langs ekvatorielle strøk. Denne Kelvinbølgen oppstår når passatvinden i vestlige del svekkes. I luft kan man se bølgeskyer ("billows") i forbindelse med inversjonslag med kraftig vindskjær (Kelvin-Helmholtz-instabilitet).

Klarvær/Klarværsdag
Meteorologisk institutt bruker begrepet ”klarværsdag” i statistikk. Skymengden observeres kl 6, 12 og 18utc. Summen av observasjonstallene vil bli et tall mellom 0 (helt klart vær ved alle observasjonene) og 24 (helt overskyet ved alle). Dersom summen er 4 eller mindre, betegnes dagen som en klarværsdag. Vi har også betegnelsen penværsdag. Se også overskyet dag og soltid/soltimer.

Du finner oversikt over antall dager med pent -, klart - og overskyet vær i vår tjeneste eKlima.

Klima
Klima er atmosfærens gjennomsnittstilstand på et geografisk sted, medregnet de normale og ekstreme avvik fra denne gjennomsnittstilstanden. Mer om klima. Se også ESPEREs Klimaleksikon. Klimaet i Norge framover i tid. Gå til Framtidens klima.

Klima - spørsmål om klima
Temperatursvingninger; naturlige eller menneskeskapte? Stigning i havnivået

Klimasoner, se Koeppen

Koalesens  
Navnet på prosessen som fører til at skydråper/snøkrystaller vokser og til slutt blir så store at de faller ned til bakken som forskjellige former for nedbør. Les mer.