|
Bachelorgradsprogram i politikk, økonomi og filosofi
Engelsk tittel: “Bachelor Program in Politics, Economics and Philosophy (PEP).
Gjelder fra og med høsten 2006
1. Programansvarlig
Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø, v/ Programstyret for bachelorgradsprogram i politikk, økonomi og filosofi. Programmet er et samarbeid mellom Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Norges fiskerihøgskole.
2. Undervisningsspråk
Norsk.
3. Søknadsfrist: 15. April
4. Beskrivelse av studiet
Studieprogrammer som integrerer fagene statsvitenskap, økonomi og filosofi har lenge eksistert ved noen av de mest anerkjente utenlandske universiteter. For første gang i Norge tilbys nå et slikt program ved Universitetet i Tromsø.
Faget økonomi er læren om produksjon og fordeling av knappe ressurser. Mens økonomer gjerne assosieres med å være mest opptatt av effektivitet, er det økende faglig interesse for rettferdighet og de underliggende verdispørsmål som faget bygger på. Da blir det viktig med innsikt i etikk og vitenskapsteori. Og, når store deler av landets økonomi styres gjennom politiske organer, trenger økonomer også kunnskaper om politiske beslutningsprosesser.
Statsvitenskap er læren om politiske systemers oppbygning og virkemåte. En sentral del av offentlig politikk dreier seg om å gripe inn i og regulere bedrifter og markeder. For statsvitere er det følgelig viktig å ha elementære kunnskaper om økonomiske sammenhenger, men også forståelse for de verdivalg som ligger under alternative politiske løsninger.
Filosofi er et fag som favner svært vidt. I den obligatoriske fellesdelen i dette studieprogrammet inngår etikk, politisk filosofi og vitenskapsfilosofi. De to første emnene fokuserer på hva som er rett og galt, både med hensyn til den enkeltes valg og handlinger, og med hensyn til det politiske området mer allment. I vitenskapsfilosofien studeres grunnlagsproblemer innenfor de ulike vitenskapene, herunder økonomi og statsvitenskap.
5. Kompetansemål
Målsettingen med studiet er å utdanne kandidater som både har evner til kritisk refleksjon, men også en anvendt faglig orientering gjennom kunnskaper om politikk og økonomi. Studiet gir en allsidig utdannelse som burde gi gode karrieremuligheter i både offentlig og privat virksomhet.
Avhengig av valgt fordypningsdel/spesialisering i tredje studieår, vil dette bachelorprogrammet kvalifisere for opptak på mastergradsprogram i enten statsvitenskap/organisasjons- og ledelsesvitenskap, samfunnsøkonomi eller filosofi.
6. Faglig organisering
Studieprogrammet i politikk, økonomi og filosofi består av en fellesdel, som går over de første fire semestrene, og en disiplinær del over de etterfølgende to semestrene. Før studentene begynner på dette siste studieåret, skal de velge spesialisering innenfor ett av de fagene som inngår: økonomi, statsvitenskap eller filosofi.
I første studiesemester må studentene, ved siden av emnene Examen philosophicum og Examen facultatum, også velge et emne som gir en generell innføring i ett av fagene. Man kan velge emne ut fra hva man senere har tenkt å velge spesialisering i, eller ut fra hvilket fag man kunne ønske bedre forkunnskaper i. Valg av innføringsemne (enten det er til ett av de tre her nevnte fagene eller til et annet fag) vil imidlertid ikke legge noen begrensninger på mulighetene for å velge spesialisering i tredje studieår.
Utenom innføringsemnet følger programmet de første fire semestrene et fastlagt løp. I de ulike spesialiseringsdelene tredje studieår, vil det derimot normalt være en viss valgmulighet mellom ulike relevante emner.
7. Utenlandsopphold
En rekke universiteter i utlandet tilbyr programmer i politikk, økonomi og filosofi, deriblant universitetene i Oxford og York i Storbritannia. Enkeltemner tilsvarende de som inngår i programmet kan også tas ved mange andre utenlandske læresteder. Valg av emner som skal inngå i programmet må imidlertid forhåndsgodkjennes av de programansvarlige.
8. Undervisnings- og eksamensformer
Emnene vil ha en variasjon i undervisnings- og eksamensformer – som forelesninger, seminarer, kollokvier og hjemmeoppgave, mappevurdering og skoleeksamener. Mer informasjon om eksamensformene er å finne i de ulike emnebeskrivelsene.
Kontinueringseksamen vil bli særskilt omhandlet i de enkelte emneplanene.
Det benyttes en karakterskala på fem trinn fra A–E for bestått eksamen og F for ikke bestått, eller bestått/ikke bestått.
9. Progresjon (veiledende)
Programmet består av en fellesdel, som skal tas av alle, og tre valgfrie fordypnings- eller spesialiseringsdeler i fagdisiplinene økonomi, statsvitenskap og filosofi.
Fellesdel
Studenter som ønsker en fordypning i økonomi – og som ønsker å kvalifisere seg for mastergradsstudium i samfunnsøkonomi – anbefales å ta følgende fagsammensetning i femte og sjette semester:
Spesialisering i økonomi
Studenter som ønsker en fordypning i statsvitenskap – og som ønsker å kvalifisere seg for mastergradsstudium i statsvitenskap eller organisasjons- og ledelsesvitenskap – anbefales å ta følgende fagsammensetning i femte og sjette semester:
Spesialisering i statsvitenskap
Studenter som ønsker en fordypning i filosofi – og som ønsker å kvalifisere seg for mastergradsstudium i filosofi – anbefales å ta følgende fagsammensetning i femte og sjette semester:
Spesialisering i filosofi
Omtale av emnene
Fellesdel
FIL-0700 Examen philosophicum, Tromsøvarianten
Hovedområdene er filosofihistorie med vitenskapshistorie og etikk. Studentene skal gjøres kjent med en del av de vesentligste spørsmålene som kan stilles til menneskelig erkjennelse og til moralsk og politisk praksis, slik disse er blitt stilt i løpet av filosofiens historie og slik de stilles i dag. Studiet skal gi en elementær innføring i vitenskapelig tenkning. Studiet skal samtidig gi visse valgmuligheter som gir rom for studentenes interesser og holdninger.
EXF-0710 Examen facultatum for samfunnsvitenskapelige fag
Emnet gir en introduksjon til sentrale vitenskapsteoretiske problemstillinger innen det humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagfeltet.
I tilknytning til dette vil det også bli gitt en historisk framstilling av de ulike fagenes oppkomst, samt av debatten omkring de ulike vitenskapstyper.
Gjennom undervisning i lærdomshistorie skal emnet også introdusere nye studenter til universitetet ved å presentere trekk av universitetsinstitusjonens historie, noen av dens organisatoriske særtrekk, samt universitetet i en lokal sammenheng.
Studiet gir studentene anledning til refleksjon over formålet med å studere, samt gi en innføring i relevante faglige hjelpemidler, blant annet gjennom et eget kurs i regi av Universitetsbiblioteket.
SOK-001 Økonomi og politikk
Dette emnet har som mål å gi studentene forståelse av hvordan økonomisk tenkemåte kan være viktig ved utforming av offentlig politikk, og hvordan økonomiske tiltak virker. Kurset skal legge mer vekt på forståelse, mens tekniske modeller blir tonet ned. Kurset gir en enkel innføring i utvalgte begrep og prinsipper innenfor økonomifaget. Problemstillinger fra både samfunns- og bedriftsøkonomi, og fra økonomisk politikk tas opp for å gi studenter et innblikk i tema som vil bli diskutert i senere økonomikurs. Kurset vil legge vekt på å få fram hvordan økonomer argumenterer, og hvordan faget kan forklare virkninger av offentlig politikk.
STV-1000 Politisk analyse
STV-1000 gir en bredt anlagt innføring i statsvitenskap som fagdisiplin. Målet er å gi studentene kjennskap til sentrale begreper og perspektiver i studiet av politiske prosesser og institusjoner - nasjonalt og internasjonalt.
I fokus står spørsmål som:
* Hva er ”politikk” og hvordan kan politikk studeres?
* Hva ligger i begreper som ”stat” og ”demokrati”?
* Hvordan utformes politikk – innen og mellom nasjoner – og hvilke institusjoner er særlig viktige i denne sammenheng?
* Hva kjennetegner forholdet mellom stater og hvordan foregår samarbeid og konfliktløsning i det internasjonale samfunn?
FIL-1000 Innføringsemne i filosofi
Emnet er en introduksjon til fagstudiet i filosofi. Det legger særskilt vekt på nærlesing av klassiske filosofiske tekster og tar opp grunnleggende spørsmål innenfor filosofiens sentrale disipliner, slik som ontologi, erkjennelsesteori, etikk og politisk filosofi.
SOK-1001 Markeder, priser og økonomisk atferd (20 studiepoeng)
Målsettingen med kurset er å gi studentene solid innsikt i mikroøkonomisk analyse og det nødvendige matematiske verktøyet som benyttes i analysene, samt å sørge for at studentene kan anvende teorien på praktiske problemer. Dette er et grunnleggende kurs i mikroøkonomi som begynner på et elementært nivå der begrep og prinsipper fra faget forklares på en intuitiv måte og ved hjelp av grafisk fremstilling. Deretter gis en innføring i bruk av de redskapene som er ofte brukt i formell mikroøkonomisk analyse. Nødvendig matematikk blir forklart ved bruk av allerede kjente økonomiske eksempler. Blant problemstillingene finner man konsumentenes atferd og etterspørselsforhold, produksjonsteori og markedsforhold som frikonkurranse og monopol. Offentlige markedsinngrep, som f. eks. avgifter og subsidier, studeres også. Man drøfter i tillegg sentrale begrep fra velferdsøkonomi som for eksempel avveiningen mellom effektivitet og fordeling i en økonomi.
SOK-1010 Nasjonalregnskap og konjunkturer
Kurset skal gi en forståelse av hvordan norsk økonomi er bygget opp, og hvordan de ulike delene påvirker hverandre. Kurset skal også gi innsikt i hvordan økonomisk politikk virker på kort sikt. Kurset skal gi en grunnleggende innføring i nasjonalregnskapsbegrepene og bruken av dem, samt i teorier for konjunkturendringer på kort sikt og økonomisk politikk for å påvirke landets samlete økonomi. Sentralt for kurset er å gi innsikt i hvordan samspillet er på kort sikt mellom ulike faktorer i et lands økonomi. Arbeidsmarkedet, utenriksøkonomien, finans- og pengepolitikk blir drøftet. Kurset gir også en oversikt over norsk økonomi. Kurset omfatter også et lite prosjekt, der studentene arbeider med en konkret problemstilling i samarbeid.
STV-1005 Internasjonal politikk
Kurset gir oversikt over sentrale tema og institusjoner i internasjonal politikk og en innføring i teoretiske perspektiv på dette feltet. Tematisk dekkes sikkerhetspolitikk, europeisk integrasjon, politisk økonomi, miljø- og ressurspolitikk samt nordområdepolitikk. Norsk utenrikspolitikk drøftes i sammenheng med de overordnede internasjonale utviklingstrekkene.
* Begreper og perspektiver i studiet av internasjonal politikk
* Globalisering og internasjonale institusjoner
* Norsk utenrikspolitikk.
STV-2001 Politisk teori: Demokratiske beslutningsformer
Demokratiets tre rene beslutningsmåter er bruk av henholdsvis argumenter, forhandlinger og voteringer. Disse baserer seg på kommunikativ, strategisk og parametrisk rasjonalitet, og de gir opphav til ulike demokratiperspektiver. I reelle beslutningssituasjoner finner vi ulike kombinasjoner av disse rene formene og i mange sammenhenger er det institusjonalisert ordninger som kombinerer argumenter, forhandlinger og votering. Siktemålet med kurset er å:
* gi en introduksjon til de tre beslutningsmåtene, rasjonalitetsformene og demokratiperspektivene
* eksemplifisere hvordan beslutningsmåtene uttrykkes institusjonelt
* vise hvordan beslutningsprosesser må analyseres som en blanding av argumenter, forhandlinger og votering.
FIL-1051 Etisk teori
Det gis en systematisk innføring i hovedretninger innenfor vår tids etikk. Ut over en generell oversikt over etikkens historie i det 20. århundre, konsentreres studiet om kantiansk etikk, konsekvensialisme og dygdsetikk, slik disse retningene foreligger i etikkdiskusjonen i vår samtid. Studentene skal dessuten lese én av de klassiske tekstene som ligger til grunn for de tre nevnte hovedretningene.
STV-1002 Offentlig politikk og administrasjon: Institusjoner og prosesser i norsk politikk
Emnet gir en innføring i hovedtrekkene ved det norske politiske systemet – med særlig vekt på organisasjonsstruktur og beslutningsprosesser. Siktemålet er å gi studentene grunnleggende kunnskaper om:
* hvordan sentrale politiske og administrative institusjoner er organisert og fungerer
* hvordan offentlig politikk utformes og iverksettes
* lokal politikk og forvaltning.
FIL-1004 Vitenskapsfilosofi
Vitenskapsfilosofien tar for seg grunnleggende spørsmål omkring kunnskapens opphav, omfang og grenser. Den diskuterer også vitenskapenes anvendelse og virkning. Dermed viser den at å bedrive vitenskap ikke er så helt uproblematisk som vi ofte tror. Emnet gjennomgår grunntrekkene ved naturvitenskapenes og human- og samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi.
FIL-2022 Politisk filosofi
Emnet diskuterer grunnlaget for det liberale demokratiet, slik det i særlig grad har vært diskutert innenfor filosofi, statsvitenskap og politisk sosiologi. Sentrale tema vil være rettferdighet, menneskeretter og frihet i moderne samfunn. Tekster av blant annet Berlin, Rawls, Habermas, Taylor og Wellmer.
Spesialisering i økonomi
SOK-2001 Strategisk atferd
Dette er et videregående kurs i mikroøkonomi. Målsettingen med kurset er å videreutvikle studentenes analyseferdigheter innenfor mikroøkonomisk teori, samt sette studentene i stand til å anvende spillteori på praktiske problemstillinger. Våre egne handlinger og økonomisk utbytte kan i mange situasjoner påvirkes av hva vi tror andre kommer til å gjøre. En bedrift som velger en prispolitikk vil for eksempel ta hensyn til konkurrentenes valg. Økonomer analyserer slike strategiske situasjoner ved hjelp av spillteori. Dette kurset tar sikte på å forklare de grunnleggende teknikkene fra spillteorien, samt bruke disse til å belyse en rekke økonomiske anvendelser.
SOK-2010 Åpen økonomi og vekst
Kurset skal gi forståelse i hva som avgjør den langsiktige utviklingen for et lands økonomi, og dypere forståelse for utlandets virkning på landets økonomiske aktivitet. Kurset skal utvide analysen av helheten i et lands økonomi fra kurset SOK 1010 i to retninger: Analysen av de kortsiktige forholdene skal tekke inn flere aspekter som er viktige for en åpen økonomi, og kurset vil drøfte faktorer som er viktige for å forstå økonomisk vekst.
SOK-2038 Mikroøkonomiske emner
Emnets formål er å gi studentene innsikt i mikroøkonomiske problemstillinger som ikke er dekket av kurset SOK 1001, samt å lære studentene til å kunne anvende kunnskapen på praktiske problemstillinger. Dette kurset er ment å skulle gi studentene kunnskaper om mikroøkonomiske problemstillinger knyttet til blant annet teori for beskatning av varer, arbeid og kapital, samt gi en innføring i økonomisk teori for privatisering og konkurranseutsetting. Videre så vil kurset drøfte økonomiske problemstillinger knyttet til miljø.
BED-2001 Finansiering
Formålet er å lære moderne finansieringsteori under usikkerhet og anvendelse på finansinvesteringer, sikringsstrategier og bedriftsfinansiering. Kurset omhandler investering under sikkerhet. Det nye i dette kurset er å forstå usikkerhet i porteføljesammenheng, og finne hvordan usikkerhet kan kontrolleres og prises i et finansmarked. Temaene som tas opp er porteføljeteori, kapitalmarkedsteori under usikkerhet (CAPM), kapitalstruktur og utbytteteori, kapitalkostnader, opsjoner og andre derivater, sikringsmetoder ved bruk av finansielle markeder, rentemarkeder og obligasjoner, samt kortsiktig finansiell planlegging.
BED-2011 Samfunnsvitenskapelig metode og statistikk
Kursets formål er å gi studentene en generell forståelse og innsikt i samfunnsvitenskapelig metode i et kvalitativt og kvantitativt perspektiv. Tolkning og formidling av resultater fra den kvantitative delen gjennom en innføring i elementær statistisk analyse vil stå sentralt i kurset.
BED-2002 Beslutningsanalyse/operasjonsanalyse
Videregående kurs i økonomiske beslutningsanalyse på bedriftsnivå. Beslutningsteori har som oppgave å demonstrere hvordan på en rasjonell måte kan treffer optimale beslutninger, gitt begrenset kapasitet og usikre omgivelser. Emnet vil presentere noen idealistiske modeller for dette i form av konsekvens og preferanse. Emnet vil gå inn på rasjonalitetsproblemer, gruppebeslutninger og forhandlinger så vel som beslutninger av svært omfattende og kompleks natur (offentlige budsjetter og politiske beslutninger). Kurset vil også detaljert gjennomgå to mye brukte beslutningsstøttemodeller: Linear programmering (LP) og analytical hierarchy process (AHP).
BED-2008 Strategisk næringsøkonomisk analyse
Foretaksstrategi tar for seg ulike aspekter med hva en bedrift eller organisasjon ønsker å oppnå på noe lenger sikt, og hvordan de skal oppnå sine mål. Strategifaget ser på hele foretakets sterke og svake sider, muligheter og trusler i omgivelsene, samt vurderer tilpasninger mellom foretak og omgivelser. Kurset integrerer bedriftsøkonomisk analyse, industri- og næringsøkonomi, organisasjonsfag og markedsføring. Kurset vil behandle fordeler og ulemper med ulike strategier som kostnadslederskap, produktdifferensiering, samarbeid og strategiske allianser, integrasjon, diversifisering og oppkjøp. Videre inneholder kurset analyser av et selskaps grenser og organisering i forhold til andre bedrifter. Transaksjonskostnadsteori og et ressursbasert syn på bedrifter blir presentert. Analyse av tilpasning til ulike markedstyper og konkurransetilpasning i oligopolmarkeder, strategisk posisjonering og dynamisk tilpasning knyttes opp mot intern organisering og ulike insentiver, strukturer og ledelse.
BED-3014 Konkurransestrategi
Kurset gir studentene en innføring i spillteoretiske grunnbegreper og hvordan disse kan brukes til å analysere konkurranse mellom individer og bedrifter.
SOK-2037 Ressursøkonomi
Kurset skal gjøre studentene kjent med de viktigste økonomiske avveininger som må gjøres ved forvaltningen av ulike naturressurser, og de velferdsøkonomiske konsekvensene av disse. Naturressurser er en viktig del av næringsgrunnlaget i Norge, og utnytting av naturressurser står sentralt for levekårene våre. Kurset gir en innføring i hvordan økonomisk utvinning av naturressurser virker under ulike markedsforhold. Det drøfter også hvordan offentlig politikk kan påvirke utnyttingen, hvilke kriterier som skal legges til grunn for en samfunnsmessig fornuftig utnytting av ressursene, og hvordan økonomisk politikk kan påvirke ressursutnyttingen. Virkemidler som avgifter, konsesjoner og kvoter analyseres. Kurset legger hovedvekt på fornybare ressurser, særlig fisk, men også ikke-fornybare ressurser som olje og mineraler blir drøftet.
SOK-2039 Norske økonomiske utfordringer
Emnet tar sikte på å gi en grundig analyse av problemstillinger som den norske økonomien står overfor.
Samt identifiserer problemstillinger knyttet til aktuelle temaer i norke økonomi. Problemstillingene analyseres deretter ved hjelp av økonomisk teori og metode.
Spesialisering i statsvitenskap
STV-1004 Organisasjonsteori: Analyse av moderne organisasjoner
Formålet med denne modulen er å gi innføring i sentrale teorier i organisasjonsvitenskapen, samt å øve studentenes evne (blant annet ved hjelp av praktiske case) til å analysere ulike typer utfordringer i moderne organisasjoner. Følgende delemner belyses:
* Organisasjonsteoriens grunnleggende begreper, perspektiver og analysemåter
* Faghistorie, skoleretninger og klassiske arbeider
* Teorier om ledelse av organisasjoner (blant annet endringsledelse)
* Teorier om omstilling av organisasjoner
* Beslutningsteori
* Moderne organiseringsprinsipper (blant annet ”flate strukturer”, prosjektorganisering, prosessorganisering, matriseorganisering og resultatenheter).
SVF-1050 Samfunnsvitenskapelig metode
Kurset gir en bred teoretisk og praktisk innføring i kvantitative og kvalitative forskningsmetoder for samfunnsvitenskapene.
STV-2003 Den europeiske union (EU): Institusjoner og politikk
Kurset gir en innføring i EU som politisk system med særlig vekt på utviklingslinjer, formelle institusjoner og politiske vedtaksprosesser. Hvordan kan utviklingen av EU beskrives og forstås - eksempelvis i forhold til skillet mellom overnasjonal styring og mellomstatlig samarbeid? Hvilke er de sentrale institusjoner i EU, og hvordan er fordelingen av kompetanse og oppgaver mellom dem? Hvordan fattes og legitimers beslutninger - og hva forteller dette oss om de demokratiske kvaliteter ved EU som poltisk system?
STV-1001 Politisk teori: Demokrati og politikk i idéhistorisk belysning
Kurset gir en innføring i den politiske tenkningens idéhistorie, samt en drøfting av aktuelle demokratiteoretiske spørsmål. Siktemålet er å gi grunnleggende kunnskaper om:
* Ulike politisk-teoretiske og ideologiske retninger fra antikken til vår egen tid
* Hva ulike sentrale teoretikere har bidratt med i denne idéutviklingen
* Hva som kjennetegner demokratiet som styreform
* Hvilke særlige utfordringer denne styreformen står overfor i dagens verden.
STV-1003 Sammenlignende europeisk politikk
Sammenlignende europeisk politikk studerer det politiske systemets utvikling over tid i Europa, med vekt på hva som kan forklare variasjonene landene imellom. Siktemålet er å gi studentene grunnleggende kunnskaper om:
* Ulike veier frem mot det demokratiske systemet
* Ulike modeller for utforming av demokratiske institusjoner
* Ulike modeller for politisk organisering og deltakelse.
STV-2004 Organisasjonsteori: Endring og ledelse
Formålet med denne modulen er å belyse betingelsene for å endre organisasjoner, lederens rolle i endringsprosesser, og konsekvensene av slike endringer. Eksempler fra både statlige, kommunale og private organisasjoner vil bli vektlagt. Følgende delemner belyses:
* Ulike perspektiv på organisasjon (rasjonelt, naturlig, og åpent systemperspektiv)
* Nyere perspektiv på endring av organisasjoner (institusjonell/nyinstitusjonell teori, oversettingsteori, m.m.)
* Moderne lederteorier (symbolsk lederskap, karismatisk lederskap, transformasjonsledelse, selvledelse, m.m.)
* Endringsstrategier
* Empiriske studier av endringsprosesser.
STV-2005: International Political Economy
En viktig dimensjon ved internasjonal politikk er de økonomiske relasjonene mellom land og de internasjonale institusjonene som er etablert for å regulere disse. Kurset tar for seg teorier om internasjonalt samarbeid på dette området. Spesiell oppmerksomhet vies Verdens handelsorganisasjon (WTO) og forhold mellom nord og sør, handel og miljø og regionalisering.
STV-2052 Model UN
The Model UN course aims at giving students hands-on insights in international relations and negotiations as played out in the context of the UN Security Council. The course consists of introductory lectures, group work a multi-day simulation of the work in the Security Council where students are performing as representatives on the Council.
* The UN system
* The work of the Security Council
* International negotiations.
Spesialisering i filosofi
FIL-2002 Retorikk og samfunn
Forholdet mellom filosofi og retorikk har til tider vore innfløkt og motsetnadsfylt, prega av antagonisme og kamp, men også av gjensidig hjelp og støtte. Stundom verkar det som eit strindbergsk ekteskap der dei to herjar med kvarandre i gjensidig hat og kjærleik.
FIL-2009 Individ og samfunn
Her diskuteres forholdet mellom individuering og sosialisering, hvor tesen er at individet grunnleggende er et sosialt individ. Dette har vært, og er fortsatt, et sentralt tema både innen filosofi, sosialpsykologi og sosiologi. Det vil bli gjennomgått tekster av Mead, Cooly, Dewey og Habermas.
FIL-2001 Rett, etikk og politikk
Handlingsfrihet – politisk etikk – juridisk offentlighet – et overstatlig konsept om politisk rettferdighet.
FIL-2007 Feministisk filosofi
De klassiske tekstene i den europeiske filosofihistorien utgjør et rikt kildemateriale for diskusjoner rundt kjønnsproblematikk. Gjennom et feministisk perspektiv kan tekstene overraske oss og åpne opp for nye tanker om hvor kjønnsavhengig vår tenkning har vært og fortsatt er i dag. Både mannlige og kvinnelige filosofer er inkludert i pensum. Studiet utfordrer den tradisjonelle filosofihistorien ved å innta en kritisk og spørrende holdning til fagets mannsdominerende perspektiv.
FIL-2005 Økofilosofi A. Bærekraftig utvikling
Emnet omhandler hvordan samspillet mellom naturbrukerne og naturressursene virker inn på ressursgrunnlaget og miljøet. Kurset vil gå nærmere inn på hvordan forskjellige driftsmåter, ulike former for politiske, administrative, sosiale og økonomiske organiseringer, kulturtrekk og ulike forståelsesmåter virker inn på høsting og bevaring av naturressursene. Betingelsene for å oppnå en bærekraftig utvikling vil i den sammenheng bli tematisert. Her vil også betydningen av ressursbrukernes kulturelle og lokale tilknytning bli trukket inn, spesielt i lys av den tiltagende nyliberalistiske globaliseringen. Disse skisserte perspektivene vil bli tematisert i sammenheng med menneskelige verdier og prioriteringer, slik at menneskets forhold til seg selv, til andre mennesker, til omgivelsene og til naturen vil være sentrale temaer.
FIL-1001 Filosofihistorie (20 studiepoeng)
Filosofihistorien viser hvordan sentrale filosofer har diskutert grunnleggende spørsmål omkring erkjennelse, moral, politikk, religion og kunst. Den viser også hvordan disse tankene har vært bestemmende for vår virkelighetsforståelse og vår måte å leve på opp gjennom historien. Emnet er viktig da vi også i dag sliter med de samme grunnleggende spørsmålene. Emnet gjennomgår hovedtrekkene i filosofihistorien fra antikken og fram til i dag.
FIL-1003 Praktisk filosofi
Praktisk filosofi tar for seg normative spørsmål og forsøker å vise grunnlaget for etiske og politiske vurderinger. Emnet gjennomgår grunntekster i praktisk filosofi.
|
