17.09.2004

Erfaringer fra EU-forskning

Jürgen Mienert og Roy Dalmo har til sammen fått flere millioner kroner til sin forskning gjennom EUs rammeprogram. De har mange gode råd til dem som vurderer å søke slik finansiering.

Randi Solhaug

Roy Dalmo (t.v.) og Jürgen Mienert oppfordrer flere til å søke penger til forskning gjennom EUs rammeprogram. Foto: Randi M. Solhaug

Professor Jürgen Mienert ved Institutt for geologi har lang erfaring i å søke penger til forskningen sin fra EUs rammeprogram.

Totalt har han vært involvert i 15 prosjekter som har fått slik finansiering. I penger utgjør det 24 millioner kroner. Sammen med professor Paul Wassmann (NFH) har han håvet inn cirka 80 prosent av alle midlene fra EUs rammeprogram som er kommet inn til UiTø.

– Jeg lærte meg kunsten å søke ekstern finansiering da jeg var forsker på et av de fremragende marine forskningsinstituttene i USA. Da måtte man gjøre det, ellers fikk man ingen lønn, sier Mienert.

– Marine forskningsmiljøer krever mer og mer internasjonalt samarbeid på høyt nivå. Derfor er det nødvendig å få nok finansieringsstøtte til å øke kvaliteten på forskningen og utdannelse, legger han til.

Ikke vanskelig å søke
Forsker Roy Dalmo har ikke like lang erfaring i å søke om finansiering fra EU, men har sendt fire søknader. Han tror frykt for skjemavelde er en av grunnene til at ikke flere fra Universitetet i Tromsø søker om finansiering fra EUs rammeprogrammer.

– Mange tror kanskje at søknadsprosessen er for vanskelig og lar være å søke finansiering av den grunn. Men det er ikke verre enn å søke penger hos Norges forskningsråd, for tilslagsprosenten er omtrent like stor. Når man er opptil 30 partnere på ett EU-prosjekt, så blir det heller ikke så mange sider å fylle ut per partner, forteller Dalmo.

Gode råd
Både Jürgen Mienert og Roy Dalmo har en del gode råd til dem som skal søke penger fra EUs rammeprogram. Først og fremst bør man legge en faglig plan for hvordan man kan skaffe friske midler, utvikle fagområdet og skape nettverk med andre forskere.

– Det er viktig å skaffe seg et kontaktnett med andre forskere og forskningsmiljøer i forskjellige land, fordi forskningspenger fra EU ofte gis til større prosjekter. Bygg derfor opp et nettverk hvis du ikke har ett. Det er ikke mulig å få penger fra EU hvis man bare skal drive forskning sammen med kollegaer fra samme land. Det må være deltakere på høyt forskningsnivå fra minst tre land, forteller Mienert.

– Det er også viktig å lese målteksten nøye og skrive søknaden sin etter den. Det sparer en masse arbeid. For passer ikke forskningen til målteksten, får man ingen penger, sier Dalmo.

– Bruk gjerne stikkord fra målteksten i din søknad. Finnes det derimot ingen måltekst, så bare glem hele søknaden, legger Mienert til.

Bør inkludere kvinner

Det ligger 150 milliarder kroner i EUs 6. rammeprogram. Dette er penger som også er tilgjengelige for norske forskere.

De to råder folk til å evaluere søknaden selv når den er ferdigskrevet. Det går nemlig fint an å få tak i de samme retningslinjene som evaluatorene i EU bruker.

– Det bør dessuten delta kvinner i prosjektet. Enten som koordinator eller sub-koordinator. Kjønnfordelinga blir nemlig vurdert, og dersom man står på vippen til å få midler kan kvinneandelen være det som gjør utslaget, påpeker Roy Dalmo.

– Små- og mellomstore bedrifter må være inkludert i prosjektet, og de må utgjøre minst 15 prosent. Det er fordi EU ønsker å stimulere næringslivet til å gjøre forretning av forskning. Det vil kunne øke konkurransekraften, men også fremtidige grunnforskningsaktiviteter i både akademia og industri i Europa, sier Jürgen Mienert.

Ha et realistisk budsjett
Både han og Dalmo understreker at det er viktig at de ikke går utover maksimalbudsjettet i søknaden. Hvis det legges opp til et maksimalbudsjett på to millioner kroner nytter det ikke å søke om fem millioner. Samtidig nytter det heller ikke å være for beskjeden og for eksempel bare søke om 500.000 kroner.

– Det er stor konkurranse om pengene, så det lønner seg å være i forkant ved å lese målteksten nøyaktig samtidig som man vurderer sine forskningsmessige styrker og svakheter. Vær derfor kjapt ute med søknaden når du vet at det er penger å hente, sier Roy Dalmo.

– Når du så har fått finansiering kan det lønne seg å lære å si nei. Spesielt dersom man er koordinator for et prosjekt. Det er fordi det stadig arrangeres foredrag og møter som man blir bedt om å delta på. I begynnelsen er det spennende å reise rundt, men man blir også fort sliten, sier Jürgen Mienert.

Fordeler og ulemper
Å få penger fra EU har både fordeler og ulemper, medgir de to. Jürgen Mienert lister opp følgende ulemper med EUs rammeprogram:

• Koordinator – krevende forskningsadministrasjon
  
• Mange reiser og møter
  
• Ingen støtte fra UiTø til å videreutvikle institusjonell kjernestab med internasjonal forankring, lite reisestøtte, mangler støtte til å forsterke gode miljøer

• Deltakelse i fremragende forskning
  
• Økt rekruttering
  
• Økt publisering
  
• Økt tilgang til teknologi