Social Sciences

Programmet er fastsett med heimel i forskriftene for graden philosophiae doctor (PhD) ved Universitetet i Tromsø, vedtatt av fakultetsstyret ved Det samfunnsvitskaplege fakultet 12.06.2006.

Direkte utdrag frå PhD-forskriftene er utheva i kursiv.

Kap I Ålmenne føresegner

§ 1. Verkeområde (jf. forskrifta § 1)

Doktorgradsutdanninga ved Det samfunnsvitskaplege fakultet tar sikte på å føra fram til graden PhD i kultur- og samfunnsfag innanfor ei av følgjande ni studieretningar – kvar med sin eigen studieplan:

Arkeologi

Filosofi

Historie

Pedagogikk

Samfunnsplanlegging og kulturforståelse

Religionsvitenskap

Sosialantropologi

Sosiologi

Statsvitenskap

§ 2. Målsetjing (forskrifta § 2)

Doktorgradsutdanninga skal kvalifisera for forskingsverksemd på høgt fagleg nivå og for anna arbeid i samfunnet der det vert stilt høge krav til vitskapleg innsikt og analytisk tenking.

PhD-studiet i kultur- og samfunnsfag har eit sjølvstendig forskingsarbeid på eit spesialfelt med ei vitskapleg avhandling på høgt fagleg nivå som mål. I tillegg skal doktorgradsstudenten få ei vidaregåande opplæring i teori og metode som gir fagleg djupn og breidde i eige fag, samtidig som faget er sett inn i ei større ramme. Gjennom studiet skal studenten også få trening i formidling av vitskapleg arbeid.

§ 3. Ansvar for doktorgradsutdanninga (jf. forskrifta § 3)

PhD-programmet i kultur- og samfunnsfag er vedtatt av fakultetsstyret og gir utfyllande reglar til forskrifta.

§ 4. Innhaldet i doktorgradsutdanninga (forskrifta § 4)

Doktorgradsutdanninga er i hovudsak ei vitskapleg undersøking som skal gjennomførast under rettleiing. Ho omfattar:

eit sjølvstendig forskingsarbeid i aktivt samarbeid med rettleiar(ar) og andre forskarar

ein godkjend opplæringsdel

deltaking i aktive forskarmiljø, nasjonalt og internasjonalt

fagleg formidling som er nært relatert til forskingsarbeidet

Arbeidet skal munna ut i ei vitskapleg avhandling – doktoravhandlinga.

For doktorgradsstudentar som er tilsett i byrjarstillingar (som NFR-stipendiat, universitetsstipendiat e.l.), kjem eventuelt pliktarbeid ved fakultetet i tillegg. Reglane for pliktarbeid for stipendiatar er ikkje del av studieplanen, men ein kan få tak i det ved førespurnad til fakultetet eller på fakultetets internettsider.

PhD-graden vert tildelt på grunnlag av:

godkjend doktoravhandling og tilfredsstillande forsvar i ein offentlig disputas

godkjend gjennomføring av opplæringsprogrammet, eventuelt anna godkjend fagleg skulering eller kompetanse

minst ei godkjend prøveførelesning

Kapittel II Opptak, studierett og permisjon

Søknadsfrist til PhD-programmet i kultur- og samfunnsfag er 1. april og 1. oktober. Søknader i samband med tilsetting som stipendiat (både universitetsstipendiat og eksternt finansierte stipendiatar) vert handsama etter kvart.

§ 5. Opptakskrav til PhD-program (forskrifta § 5)

For å bli tatt opp på eit doktorgradsprogram må søkjar enten ha ein integrert mastergrad på 300 studiepoeng, ein mastergrad på 120 studiepoeng som byggjer på ein bachelorgrad på 180 studiepoeng, eller tilsvarande utdanning som avdelinga har godkjent som grunnlag for opptak til det programmet søknaden gjeld. Erfaringsbasert mastergrad på 120 studiepoeng gir normalt ikkje grunnlag for opptak.

Det vert vanlegvis stilt krav om eit karaktersnitt på B (eller tilsvarande) på mastergraden for å bli tatt opp.

Det er doktorgradsprosjektets faglege karakter (metodar, perspektiv, teoriar) som avgjer kva for fagdisiplin prosjektet høyrer til. Søkjaren skal difor søke opptak ved det institutt som doktorgradsprosjektets faglege karakter fell innanfor, uavhengig om det er dette faget søkjaren har mastergrad i. Instituttet som mottar søknaden skal vurdere søknaden uavhengig av om rettleiar er knytt til eit anna instituttet.

Søkjarar må ha dokumentert evne til sjølvstendig arbeid på høgt fagleg nivå.

Det blir normalt berre tatt opp søkjarar som har fullfinansiering i form av stipend eller fast vitskapleg stilling med tid til eiga forsking. Unntaksvis kan det bli tatt opp andre søkjarar som kan leggje fram ein tilfredsstillande finansieringsplan for studiet.

§ 6. Søknaden (forskrifta § 6)

I søknaden om opptak skal desse punkta vera med:

utdanningsplanen, som er plan for gjennomføring av utdanninga – opplæringsdel og avhandling - med beskriving av forskingsprosjektet

finansieringsplan

utgreiing om kva infrastruktur som trengst

utgreiing om behov for rettleiing og forslag til rettleiar(ar)

plan for fagleg formidling

plan for tilknyting til forskarmiljø og eventuelle opphald ved andre forskingsinstitusjonar eller verksemder - også utanlandske, jf. § 13

dokumentasjon av den utdanninga som skal liggja til grunn for opptaket

opplysningar om eventuelle immaterialrettslege restriksjonar for å verna andre sine rettar

opplysningar om kva språk avhandlinga skal skrivast på, jf. § 17, siste ledd

Søknaden skal skrivast på fastsett søknadsskjema. Søknaden skal sendast til Det samfunnsvitskaplege fakultet.

Vedlegg
Søknaden skal normalt innehalde følgjande vedlegg:

Vitnemål som dokumenterar den formelle kompetanse til søkjaren

Beskriving av forskingsprosjektet på inntil 10 sider

Andre vedlegg kan vere CV, stadfesting på avlagte eksamenar i kurs/emne som vert søkt godkjend innanfor opplæringsdelen av studiet, dokumentasjon på eventuell anna relevant utdanning eller arbeidserfaring.

Unntaksvis kan søkjarar som vert tilsett i doktorgradsstipend på prosjekt ved Det samfunnsvitskaplege fakultet levera skisse til forskingsprosjektet. I slike tilfeller skal fullstendig beskriving av forskingsprosjektet skrivast og godkjennast innan tre månadar etter opptak. Søknad om opptak for tilsette doktorgradsstipendiatar skal skje innan tre månadar etter oppstart.

Dersom søkjaren planlegg å bruka eit anna språk i avhandlinga enn det som er godkjend i samsvar med denne forskrifta §17, skal søknad om dette leverast saman med søknad om opptak.

Prosjektbeskrivinga
For søkjarar som er tilsett i byrjarstilling er prosjektbeskrivinga, som følgjer søknad om opptak til doktorgradsprogrammet, vanlegvis den same som søkjaren har fått vurdert i samband med stipendsøknaden. Andre søkjarar til doktorgradsprogrammet skal også leggje ved ei eiga prosjektbeskriving. Prosjektbeskrivinga skal vere på maksimalt 10 sider og bør innehalde opplysningar om følgjande punkt:

Søkjaren må dokumentera god kjennskap til forskingsområdet; både nasjonalt og internasjonalt.

Problemstillinga må vere klart framstilt og tilfredsstillande avgrensa. Det må synast at prosjektet inneber ei utviding av eksisterande kunnskap, og/eller at kunnskapen gir grunnlag for vidare forsking på feltet.

Det må synast at dei metodane og teoriane som er tenkt brukt, er godt egna til å svare problemstillinga, eller at det er gode høver til å utvikla den nødvendige metode og teori. Analysemetodar, medrekna statistiske metodar som er nødvendige for å vurdera verdien av forskingsresultata, må skildrast.

Vurderingar knytt til forskingsetikk.

Grunngjeving av at prosjektet kan gjennomførast på normert tid.

§ 7. Opptakskomité (jf. forskrifta § 7)

Det er doktorgradsutvalet ved Det samfunnsvitskaplege fakultet som treff avgjersle om opptak.

§ 8. Avgjerd om opptak (forskrifta § 8)

Fakultetet tar imot søknadane og vidaresender dei til institutta. Gjeldande institutt tar nærare stilling til om søkjaren er kvalifisert for opptak, vurderar plan for studiet og foreslår rettleiar(ar).

Etter innstilling frå gjeldande institutt tar doktorgradsutvalet ved fakultetet den endelege avgjersla om opptak. Opptakskapasiteten ved dei enkelte institutt blir avgjord av fakultetsstyret etter innstilling frå dei respektive institutt.

Avgjerd om opptak skal vera basert på ei samla vurdering av søknaden. Når det er fleire søkjarar enn det er plass til, skal rangeringa skje etter ei samla vurdering av prosjektbeskrivinga og søkjarane sitt potensiale for forsking slik dette går fram av søknaden.

Opptaket kan skje med atterhald om finansiering, opptakskapasitet, utarbeiding av individuell opplæringsplan, tilleggsutdanning og immaterialrettslege avtalar.

I opptaksvedtaket skal det oppnemnast rettleiar, ansvaret for løysing av andre behov som er skissert i søknaden skal plasserast, og avtaleperioden skal fastsetjast med startdato og tidslengd. Eventuell forlenging av avtaleperioden må knytast til rettar som arbeidstakar eller avklarast spesielt.

Opptak kan nektast dersom:

opphavsrettslege avtalar er til hinder for publisering og open disputas

dei immaterialrettslege avtalane som er inngått er så urimelege at institusjonen ikkje bør ta del i prosjektet.

Med immaterialrettsleg vert det meint rettar til anna enn fysiske ting.

§ 9. Opptak til emne i opplæringsdelen (forskrifta § 9)

Desse studentane kan ta PhD-emne – emne på 8000-nivå - ved UiTø

Kategori 1: Personar tatt opp på PhD-program ved UiTø

Kategori 2: Personar tilsette i stipendiatstilling ved UiTø, men enno ikkje tatt opp på PhD-program

Kategori 3: Doktorgradsstudentar frå andre universitet

Kategori 4: Personar med minimum mastergrad (eller tilsvarande) som ikkje er tatt opp på eit PhD-program

Dersom det ikkje er mange nok plassar på eit PhD-emne, skal søkjarane prioriterast i rekkefølgja kategori 1 til kategori 4. Rangering/prioritering av søkjarar skjer på avdelingsnivå.

Studentar i alle kategoriane må søkja om opptak til/melda seg på PhD-emne på fastsett søknadsskjema.

§ 10. Avtale (forskrifta § 10)

Opptak skal formaliserast i skriftlig avtale for doktorgradsutdanninga. I del A er doktorgradsstudent og den avdelinga - eller institutt etter fullmakt frå avdelinga – han/ho er tatt opp ved avtalepartar. I del B er doktorgradsstudent, rettleiar og avdeling avtalepartar. Dersom doktorgradsstudenten er knytt til annan arbeidsplass, skal det gjerast avtale (del C) mellom universitetet og den eksterne parten. Avtalen skal regulera arbeidsvilkåra, med tid til doktorgradsarbeidet, driftsmidlar og behov for vitskapleg utstyr. Han skal sikra at doktorgradsstudenten er fast med i eit aktivt forskarmiljø og leggja til rette for at utdanninga skal kunna gjennomførast til avtala tid.

Avtalen bør skrivast snarast råd etter opptak.

Doktorgradsutvalet avgjer, etter tilråding frå gjeldande institutt, opptaksperioden for den enkelte søkjar. Avgjeringa om opptaksperioden skal inn i avtalen om opptak til studiet. Fakultetet avgjer, etter samråd med søkjaren, når i opptaksåret avtaleperioden startar.

§ 11. Studierett (forskrifta § 11)

Den som har teke imot tilbod om studieplass beheld studieretten i ein periode som tilsvarar to år effektiv studietid ut over normert studieprogresjon i heil- eller deltidsstudiar. Avdelingane kan utvida denne tidsramma for sitt/sine program. Utsett studiestart, permisjonar, utestenging frå universitetet og fagleg forseinking kjem ikkje til fråtrekk. Den som mister studieretten, kan søka om nytt opptak.

§ 12. Permisjon (forskrifta § 12)

Sjå forskrift.

Kapittel III Studiet

§ 13. Doktorgradsutdanninga (forskrifta § 13)

Doktorgradsutdanninga er på 180 studiepoeng. Ho skal vera lagt opp slik at ho skal kunna fullførast innafor normert tidsramme, tre år effektiv tid. Avtaleperioden kan forlengast på grunn av permisjonar som følgjer av doktorgradsstudenten sine rettar som arbeidstakar.

Doktorgradsprogrammet inneheld følgjande komponentar:

Opplæringsdel tilsvarande 1 semester/30 studiepoeng.

Arbeid med avhandling tilsvarande 2 ½ år.

For deltidsstudentar føreset ein at minst 50% av arbeidstida kan nyttast til doktorgradsstudiet. I slike tilfeller skal opptaksperioden settast til inntil seks år, men slik at total effektiv tid ikkje overskrid tre år.

Avdelingane skal gi alle doktorgradsstudentar tilbod om opplæring på høgt vitskapleg nivå. Dersom institusjonen eller den eininga som administrerer programmet ikkje sjølv arrangerer heile opplæringsdelen, skal forholda leggjast til rette for at doktorgradsstudenten får tilsvarande opplæring ved andre institusjonar/einingar som gir godkjend doktorgradsutdanning.

§ 14. Opplæringsdelen (jf. forskrifta § 14)

Målet med opplæringsdelen er å vidareutvikle den faglege og vitskaplege skulering som doktorgradsstudentane har fått gjennom sine tidligare studiar. Opplæringsdelen skal både vere ei støtte for arbeidet med avhandlinga, særleg med omsyn til avklaring av grunnlagsproblem og teoretisk-metodiske spørsmål som reiser seg undervegs i arbeidet, og gi studentane ein ballast for vidare akademisk arbeid.

Kurs som skal inngå i opplæringsdelen skal i hovudsak vere på 8000-nivå.

Innhald og omfang
Opplæringsdelen omfattar to komponentar som til saman tilsvarar 30 studiepoeng/eitt semesters arbeid: Teori/metode (20 studiepoeng) og vitskapsteori med etikk (10 studiepoeng). Dessutan vert det stilt krav om fagleg formidling.

Studieplanane skisserar nærare kravet til teori, metode og fagleg formidling.

Ansvar for gjennomføring
Fakultetet har det formelle ansvaret for utdanningstilbodet innanfor opplæringsdelen.

Emne, kursomfang og struktur av dei enkelte undervisningstiltak skal vere skildra i form av studiepoeng og godkjennast av doktorgradsutvalet.

For at eit emne (kurs) skal godkjennast med eit omfang på 10 studiepoeng vert følgjande kravd:

Kurset må arrangerast over minimum tre dagar

Minimum 20 timar undervisning utanom ordinær paper-presentasjon frå deltakarane

Leiar av doktorgradsutvalet godkjenner ikkje – poenggivande kurs etter innstilling frå institutt. Kurs skal normalt evaluerast etter deltaking og godkjenning av paper eller kursrapport. Andre evalueringsformer kan også godkjennast.

I emne der det ikkje føreligg egna kurstilbod, kan individuelt lesepensum godkjennast som ein del av opplæringsdelen.

Opplæringsdelen skal vere godkjend av doktorgradsutvalet før avhandlinga kan leverast til vurdering.

Søknad om endringar i godkjend plan for opplæringsdelen skal utarbeidast i samråd med hovudrettleiar og avgjerast av doktorgradsutvalet.

Doktorgradsutvalet kan gi fritak for deltaking i delar av opplæringsdelen dersom tilsvarande krav er oppfylt ved ein anna avdeling eller institusjon som gir godkjend opplæring.

§ 15. Tilknyting til forskarmiljø (forskrifta § 15)

Sjå forskrift.

§ 16. Utstyr (forskrifta § 16)

Sjå forskrift.

Kapittel IV Doktoravhandlinga

§ 17. Krav til doktoravhandlinga (forskrifta § 17)

Avhandlinga skal vere eit sjølvstendig, vitskapleg arbeid på eit høgt fagleg nivå som oppfyller internasjonale standardar innan fagområdet når det gjelder problemformuleringar, omgrepsmessig presisering, metodisk, teoretisk og empirisk grunnlag, dokumentasjon og framstillingsform.

Ho skal vera med på å utvikla ny fagleg kunnskap og liggja på eit nivå som tilseier at ho vil kunne publiserast som ein del av den vitskaplege litteraturen i faget.

Avhandlinga kan vere eit frittståande arbeid eller ei vidareføring av hovudfags-/ mastergradsoppgåve eller tilsvarande. Avhandlinga kan også vere ei vidareføring av fagleg arbeid som er utført tidligare i samband med andre eksamenar i studiet.

Avhandlinga kan vere ein monografi eller satt saman av fleire enkeltarbeid.
Dersom avhandlinga er satt saman av fleire enkeltarbeid, skal doktorgradsstudenten i ein eigen del av avhandlinga ikkje berre samanfatte, men også samanstille dei problemstillingar og konklusjonar som blir lagt fram i delarbeida i eit samla perspektiv, og på den måten dokumentere samanhengen i avhandlinga. I samanfatninga skal ein gjera greie for metoden i avhandlinga dersom det ikkje går fram av delarbeida. Avhandlinga si samanfattande del skal vere utforma av doktorgradsstudenten åleine.

Del av fellesarbeid kan godkjennast som avhandling i den grad doktorgradsstudenten sin sjølvstendige innsats kan identifiserast og dokumenterast. Dersom doktorgradsstudenten sin eigen dokumentasjon ikkje er tilstrekkeleg, kan komiteen henta inn ytterlegare opplysningar.

Avhandlinga skal skrivast på norsk, svensk, dansk, engelsk, tysk eller fransk. Dersom studenten ønskjer å nytte eit anna språk, skal det vere søkt om særskilt godkjenning av dette ved opptak, jf. § 6.

§ 18. Arbeid som ikkje vert godtatt (forskrifta § 18)

Arbeid som har vore godtatt som grunnlag for tidlegare eksamenar, kan ikkje leverast til vurdering, med mindre arbeidet er ein mindre del av ei avhandling med fleire arbeid som heng saman.

§ 19. Rettleiing (forskrifta § 19)

Doktorgradsstudenten skal få individuell rettleiing i arbeidet med doktoravhandlinga. Han/ho skal ha kontakt med sin(e) rettleiar(ar) med jamne mellomrom, og skal vera med i eit aktivt forskingsmiljø.

Minst ein av rettleiarane skal vera tilsett ved den institusjonen doktorgradsstudenten er tatt opp ved. Rettleiar(ane) skal ha doktorgrad eller tilsvarande kompetanse.

Dersom doktorgradsstudenten har fleire rettleiarar, skal det oppnemnast ein hovudrettleiar med primært ansvar for den faglege oppfølginga av han/henne. Hovudrettleiar skal som hovudregel vera tilsett ved institusjonen.

Både rettleiar og doktorgradsstudent pliktar å rapportera i samsvar med dei reglane avdelinga har fastsett, jf. § 21.

Ved opptak av doktorgradsstudent med arbeidsplass utanfor Universitetet skal hovudrettleiar vera tilsett ved instituttet. Ved opptak av doktorgradsstudent med Universitetet som arbeidsstad kan det i særskilte tilfeller oppnemnast hovudrettleiar utanfor instituttet, men på Universitetet i Tromsø. I slike tilfeller skal det også oppnemnast ein intern birettleiar som saman med hovudrettleiar skal vurdere avhandlinga før den er levert til vurdering.

§ 20. Offentleggjering (forskrifta § 20)

Sjå forskrift.

Kapittel V Kvalitetssikring og rapportering

§ 21. Kvalitetssikring og rapportering (forskrifta § 21)

Det samfunnsvitskaplege fakultet har utarbeida eit system for kvalitetssikring av PhD-studiet i kultur- og samfunnsfag. Systemet skal omfatte tiltak for å avdekkje manglande progresjon i avhandlingsarbeidet og manglar ved rettleiinga samt rutinar for å følgje opp avdekkande manglar. Doktorgradsstudent og rettleiar skal innan 1. februar kvart år levere framdriftsrapport. Med utgangspunkt i framdriftsrapporten skal instituttleiar gjennomføre årleg medarbeidarsamtale med doktorgradsstudenten.
Sjå: http://uit.no/svfak/forskning/10?SubjectId=1&From=0 for andre detaljar i systembeskrivinga for kvalitetssikring av PhD-studiet.

Kapittel VI Heving av avtalen

§ 22. Friviljug avslutning (forskrifta § 22)

Sjå forskrift.

§ 23. Tvungen avslutning (forskrifta § 23)

Sjå forskrift.

Kapittel VII Vurdering av avhandlinga

§ 24. Innlevering (forskrifta § 24)

Søknad om å få avhandlinga vurdert skal sendast til Det samfunnsvitskaplege fakultet. Med søknaden skal fem eksemplar av avhandlinga leverast i standardisert format og i papirbasert eller pdf (elektronisk) form. Saman med søknaden skal det leggjast ved dokumentasjon på at opplæringsdelen er fullført og godkjend.

Dersom avhandlinga vert godkjend til disputas, skal ytterlegare minimum 50 eksemplar av den leverast. Samtidig som avhandlinga vert sendt til SV-fakultetet skal eit kortfatta samandrag som kan tena som pressemelding sendast i elektronisk format til universitetets sentrale informasjonsavdeling (http://uit.no/infoavd/om_avdelinga/).

Eit arbeid eller deler av eit arbeid som er godkjent for doktorgrad ved norsk eller utanlandsk institusjon tidlegare, vil ikkje bli vurdert sjølv om arbeidet er omarbeidd.

§ 25. Oppnemning av komité (forskrifta § 25)

Til å vurdere avhandlinga oppnemnar fakultetet ein sakkyndig komité på minst tre medlemmer. Gjeldande institutt foreslår komité. Komitéforslaget skal også handsamast av doktorgradsutvalet før endeleg godkjenning.

Komiteen skal setjast saman slik at:
begge kjønn, så langt råd er, er representerte

minst eitt av medlemmene ikkje er knytt til universitetet

minst eitt av medlemmene, så langt råd er, er utanlandske

alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarande kompetanse

Grunneining eller fagmiljø gjer framlegg om komité. Rettleiar kan komme med forslag til samansetning av komiteen. Forslaget skal vera grunngitt og bør visa til korleis komiteen samla sett dekker fagfelt for avhandlinga.

Avdelinga peikar ut leiar mellom komitémedlemmene eller i tillegg til medlemmene. Ein som har vore doktoranden sin medforfattar, rettleiar eller andre som er inhabile etter forvaltningslova § 6, kan ikkje oppnemnast som medlem eller leiar av komiteen.

Doktoranden skal få informasjon om kven som er med i komiteen.

§ 26. Tilbaketrekking og retting av avhandling (forskrifta § 26)

Sjå forskrift.

§ 27. Opplysningsplikt (forskrifta § 27)

Sjå forskrift.

Kapittel VIII Komitéinnstillinga og behandling av innstillinga

§ 28. Fristar (forskrifta § 28)

Komiteen skal gi si innstilling innan tre månader etter at dei har fått avhandlinga, med mindre avdelinga har bestemt noko anna. Dersom komiteen gir høve til omarbeiding av avhandlinga, går det ny frist frå den datoen avhandlinga vert levert på nytt.

Disputasen skal så langt mogeleg haldast innan seks månader etter at avhandlinga er levert til vurdering.

§ 29. Innstilling (forskrifta § 29)

Komiteen gir innstilling om arbeidet er verdig til å forsvarast for doktorgraden. Innstillinga og eventuelle dissensar skal vera grunngitt.

Doktoranden skal få kopi av innstillinga med frist på 14 dagar til å komma med skriftlege merknader. Dersom han/ho ikkje ynskjer å fremja skriftlege merknader, skal komiteen få melding om det straks.

Komiteen si innstilling skal behandlast av avdelingsstyret. Doktoranden skal få melding om resultatet av behandlinga.

Utan omsyn til regelen i § 26 kan avdelinga gi doktoranden høve til å omarbeida avhandlinga dersom komiteen tilrår det i innstillinga. Han/ho skal få ein frist på inntil seks månader for slik omarbeiding.

§ 30. Samrøystes innstilling (forskrifta § 30)

Føresett at eit fleirtal av avdelingsstyret stemmer for det, skal ei samrøystes komitéinnstilling takast til følgje. Dersom eit fleirtal finn at det – trass i ei samrøystes positiv komitéinnstilling – er velgrunna tvil om ei avhandling bør godkjennast, skal avdelinga be om nærare avklaring frå komiteen og/eller oppnemna to nye sakkunnige, som gir individuell uttale om avhandlinga. Dei sakkunnige skal ikkje vera tilsett ved universitetet, og dei skal ikkje ha hatt noko å gjera med avhandlinga tidligare.

Doktoranden sine merknader skal leggjast ved. Etter dette gjer avdelinga sjølv vedtak i saka på grunnlag av innstillinga og dei utgreiingane som er innhenta.

Dekan ved Det samfunnsvitskaplege fakultet kan godkjenne ei komitéinnstilling som samrøystes konkluderer med at avhandlinga er verdig til å forsvarast for graden PhD. Dersom dekan finner at det er gjort feil i innstillinga med innverknad på om avhandlinga er verdig til å forsvarast for graden PhD, skal saka behandlast av fakultetsstyret.

§ 31. Delt innstilling (forskrifta § 31)

Dersom det er dissens i komiteen, kan avdelinga utan tilleggsvurdering gjera vedtak i saka, søkja nærare avklaring frå komiteen, eller oppnemna to nye sakkunnige, som gir individuell uttale om avhandlinga. Dei sakkunnige skal ikkje vera tilsett ved universitetet, og dei skal ikkje ha hatt noko å gjera med avhandlinga tidligare. Doktoranden sine merknader skal leggjast ved. Etter dette gjer avdelinga sjølv vedtak i saka på grunnlag av innstillinga og dei utgreiingane som er innhenta.

Doktoranden skal orienterast om dei saksbehandlingsskritt som fakultetsstyret eller dekan gjennomfører.

§ 32. Ny levering (forskrifta § 32)

Ei doktoravhandling som ikkje vert godkjend, kan leverast til ny vurdering i omarbeidd form ein gong. Slik ny levering kan skje først seks månader etter at det første vedtaket vart gjort.

Kapittel IX Disputas og kreering

§ 33. Prøveførelesing(ar) (forskrifta § 33)

Studenten skal halda éi offentleg prøveførelesing over oppgitt emne.

Emne for prøveførelesing vert fastsett av komiteen og gjort kjent for studenten 14 dagar før førelesinga.

Prøveførelesinga skal haldast på det språket som avhandlinga er skrive på eller eit anna språk som fakultetet godkjenner.

Prøveførelesinga skal haldast etter at avhandlinga er innlevert, men før disputasen, og skal godkjennast av komiteen. I vurderinga skal både fagleg innhald og evne til formidling leggjast vekt på. Målet med prøveførelesinga er at doktoranden skal dokumentere evne til formidling av forskingsbasert kunnskap.

Dersom prøveførelesinga ikkje vert godkjend kan ny prøveførelesning haldast først etter seks månader. Så vidt mogeleg skal ny prøveførelesing vurderast av den opphavlege komiteen.

§ 34. Forsvar av avhandlinga (forskrifta § 34)

Når doktoranden har halde prøveførelesing(ane) og fått dei godkjende, skal han/ho forsvara avhandlinga i offentleg disputas. Tid og stad for disputasen skal offentleggjerast i god tid saman med opplysningar om korleis avhandlinga er offentleggjort.

Disputasen skjer på avhandlingsspråket eller norsk med mindre avdelinga godkjenner noko anna.

Det skal normalt være to opponentar. Dei skal vera medlemmer av komiteen og vert peika ut av avdelinga. I særlige tilfelle kan det oppnemnast opponentar som ikkje har vore medlemmer av komiteen.

Disputasen vert leia av dekan/høgskolerektor eller den han/ho gir fullmakt. Den som leier disputasen gjer kort greie for innleveringa og vurderinga av avhandlinga og for prøveførelesinga(ne).

Første ordinære opponent gjer greie for siktemålet med og resultatet av den vitskaplege undersøkinga og innleier diskusjonen. Andreopponent avsluttar disputasen.

Andre som er til stades og som ynskjer å opponera ex auditorio, må gi melding om dette til leiar for disputasen innan det tidspunktet leiar fastset og kunngjer ved opninga av disputasen.

Etter disputasen sender komiteen melding til avdelinga der han gjer greie for korleis han har vurdert forsvaret av avhandlinga. Meldinga skal konkludera med om disputasen er godkjend/ikkje godkjend.

Dersom disputasen ikkje vert godkjend, kan det gjennomførast ny disputas først etter seks månader. Så vidt mogeleg skal ny disputas vurderast av den opphavlege komiteen. Disputasen skal godkjennast før doktoranden kan få diplom.

§ 35. Kreering og diplom/vitnemål (forskrifta § 35)

Sjå forskrift.

Kapittel X Klage

§ 36. Klage over avslag på søknad om opptak (forskrifta § 36)

Sjå forskrift.

§ 37. Klage over underkjenning av opplæringsdelen (forskrifta § 37)

Sjå forskrift.

§ 38. Klage over avslag på søknad om vurdering eller underkjenning av avhandling, prøveførelesing eller forsvar

Sjå forskrift.