Sol i desember

FOTO: Christine Erlbeck

Nå har jeg det fint! I desember, da de fleste av dere stod til knærne, og kanskje til lårene i pensum og eksamener, dro jeg, som den studiepoengløse løshund jeg er, til den andre siden av jorden. Nåh, egentlig skulle jeg på tidlig juleferie til tante i Bodø, ettersom en viss avtroppende rektor plutselig ombestemte seg angående den kongepuddel-saken (min personlige mening er at Tara så bildet av meg, så kan du tenke deg resten), men så ble det litt tull på flyplassen, og plutselig satt jeg på et fly som viste seg å gå i en helt annen retning. Og da jeg kom frem etter en lang reise, var jeg i et land blottet for julestemning, med palmer, varm asfalt, nye lukter og nye mennesker, selv om det var en god del norske studenter der. Damer og herrer, jeg var kommet til Cape Town!

Jeg skjønte jo snart at den juleferien oppe i nord bare var å se langt etter, her var det strender, tisper, eksotisk mat og helt fritt for akademiske kvarter og biblioteksalarmer. Jeg klarte likevel å innhente litt kunnskap ved å ta båten ut til Robben Island, der blant andre Nelson Mandela satt innesperret i så altfor mange år. Bur er ikke bra for noen.

Men nå ser det ut til at menneskene der nede har blitt noe vennligere, for jeg traff noen hyggelige sør-afrikanske studenter som studerte sør-afrikansk tradisjonsmusikk! Xhosa-musikk, kalte de det. Med sånn klikkelyd. Og de kunne lage trommer! Jeg fikk grundig opplæring i de ukene jeg var der, og som dere ser på bildet, spiller jeg så svetten siler. Akkurat der er jeg inne i en transcendental trommesolo som varte og rakk og varte og rakk. Dere skulle vært der.

I morgen har jeg derimot bestemt meg for å reise tilbake til dere, semesterstart, semsterregistrering, nye pensumbøker, betale purringer fra eksamenstiden og spise brunost og melk og kakerester fra jula. Januar blir ikke helt den samme uten.

Tassen.

HMT/