29. november 2006 - Nr. 33 - årgang 60!  |  Norges største studentavis |  Til innhold |  Om Universitas |  Tips/Kontakt |  Søk etter Universitas i andre medier

printervennlig versjon 08.02.2006

RE:Hvor er ukas «Tassen På Tur»?

trykk for å forstørre

FOTO: Christine Erlbeck

TO: redaktoren@universitas.uio.no

FROM: pisserterritorieltpaamoradi@gmail.com

Hallo, sjef. Dette er bare å beklage, men jeg fikk ikke sjekka mailen min før i går. Og grunnet den siste ukes «utvikling» i min rettssikkerhet, har jeg ikke akkurat hatt tid til å skrive ned underfundige observasjoner omkring hverdagen til disse sjuke fascistsvina som utgjør Universitas\\\' målgruppe. Nå skal de drepe meg på ordentlig.

Jeg mener, bjeff natta lang bare for å irritere folk, og folk tolerer det. Ha vill, ubeskyttet og offentlig sex midt på lyse dagen, og folk finner seg i det. Det er sånne ting hunder gjør, ikke sant? Men bit EN utakknemlig studentkjerring med ironiske joggesko, og du skal ikke bare straffes, men avlives (hunder «avlives», mennesker «drepes». Terminologi er makt).

Jeg har med andre ord gått under jorda. USIT har ikke sletta brukernavnet mitt ennå, så så lenge jeg holder meg rundt Blindern, kan jeg kontaktes på mail gitt et par dagers slingringsmonn. Det finnes ikke mange steder mer egnet til å gjemme seg uansett: Studenter er fantastisk dårlige til å legge merke til ting de ikke vil legge merke til, og til tross for at de klager over at de er ensomme hele tida, overser de kosedyr som om vi var tiggere. Man er for stor til kosedyr, men for liten til å bidra med noe verdifullt i samfunnet.

Jeg kan imidlertid fortelle at jeg ikke er alene i min situasjon som undertrykt dyr på Blindern. Ved å utnytte en aldrende vaskedames morsinstinkt fikk jeg smuglet meg ned i kjelleren til Biologisk institutt, og der så jeg til min forskrekkelse flere gauper bura inne for livstid, også disse uten rettergang. Jeg forklarte hvem jeg var, at jeg ville hjelpe dem ut, men de påpekte høflig at de visste hvem jeg var, at de hadde uttrykt seg klart og tydelig om min person i et par SMSer til «Lesernes Meldinger» i de foregående ukene, at de hadde det helt fint, og at burene deres var den eneste grunnen til at jeg levde. La dem råtne i kjelleren, sier nå jeg. Kattedyr, ass. Aner ikke hva jeg tenkte på.

P.S: Gidder du å sette ut antibiotikaen min sammen med no fôr bak i barnehagen mandag kveld? Urinveisinfeksjonen blir ikke akkurat bedre på egenhånd.

Tassen.