Vi krever lovendring

Som eiere fortjener studentene å få større innsyn i Studentsamskipnaden.

(Illustrasjon: Anders Nordmo Kvammen)

Vi forventer ikke at SiO kommer og legger sakene i fanget vårt

Det er allment akseptert at pressen fyller en rolle som er vital for å bevare og hevde demokratiet. Den fjerde statsmakt er informasjonsformidler, arena for samfunnsdebatten og overvåker. Dette er vårt samfunnsoppdrag: Å peke på kritikkverdige forhold så de ansvarlige blir tvunget til å ta grep. Det er den jobben Universitas skal gjøre for alle studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo (SiO), og det er derfor vi får vi støtte fra semesteravgiften, via Velferdstinget og nettopp SiO.

I anledning Universitas' 60-årsjubileum bruker SiO-direktør Lisbeth Dyrberg positive vendinger om Norges største studentavis. Hun sier at den er en vaktbikkje som setter lys på kritikkverdige forhold. Men selv er Dyrberg daglig leder i en organisasjon med lavere krav til offentlighet enn utdanningsinstitusjonene, noe som gjør det vanskeligere å være vaktbikkje for studentenes egen velferdsorganisasjon.

For hvis vi skal utføre denne suverene samfunnsoppgaven på vegne av nettopp studentene, trenger vi informasjonsflyt. Vi behøver at kilder svarer når vi stiller spørsmål, og vi må ha tilgang til informasjon uten at den siles av informasjonens ihendehavere. Vi forventer ikke at SiO kommer og legger sakene i fanget vårt. Aviser må grave fram saker selv, dette gjelder også for studentmedia. Hvordan kan Universitas følge tettere med på hva som skjer i Studentsamskipnaden? Samskipnaden, som i 2005 omsatte for 871 millioner kroner; som du og jeg eier og holder tvungent medlemsskap i; som forvalter semesteravgiften vår og skal gi oss best mulig velferdstilbud.

Som vaktbikkjer har vi god hjelp av Offentlighetsloven. Den pålegger blant annet offentlige organer og forvaltningsledd å offentliggjøre post og saksdokumenter. Postjournaler, oversiktslister om postinnhold, er en gullgruve for oss journalister, og sørger for at studenten på gata får innsyn i saker av vesentlig betydning. Et reelt eksempel er vårt nyhetsoppslag om svart arbeid ved studentkjellerne. Velferdstingsleder Øyvind Gjengaar hadde sendt et brev til fakultetene og Teknisk avdeling, som ble loggført i postjournalen. Offentlighetsloven hjemler altså et viktig og velfungerende system.

I disse dager jobber regjeringen med forskriftene til den nye Offentlighetsloven. Kort fortalt er regjeringens plan å gjøre enda flere saksdokumenter og mer post tilgjengelig for offentligheten. Selskaper der stat, fylkeskommune eller kommune har mer enn 50 prosent eierandel skal omfattes av loven. Dette burde også gjelde studentsamskipnadene. Samskipnadene er i en særstilling i forhold til type organisasjon. Ikke er de rene bedrifter, ei heller offentlige etater. Vi kategoriserer dem som halvoffentlige, fordi de forvalter våre studieliv og våre fellesmidler.

En slik fornuftig lovendring ville gi studentmedias nyhetsjegere mulighet til å gjøre vei i vellinga. En fin 60-årsgave, så å si. Studenter har rett til å vite hva som egentlig skjer i saker som angår dem selv.

Robin Røkke Johansen, fotosjef i Universitas