I sivile saker er det vanlig at partene har bistand av advokater. Disse betegnes gjerne som prosessfullmektiger, fordi de har fått fullmakt til å representere parten under forhandlingene i retten. Prosessfullmektigen har som oppgave å forberede saken for sin part samt - under hovedforhandlingen - forestå innledningsforedrag, bevisføring og sluttinnlegg (prosedyre).

I straffesaker representeres påtalemyndigheten av en aktor, mens tiltalte i de fleste tilfeller har bistand av en advokat, som i straffesaker betegnes som forsvarer. I de fleste straffesaker oppnevner retten forsvarer for tiltalte for det offentliges regning. I straffesaker er det aktor som redegjør for saken, mens både aktor og forsvarer deltar under bevisføring og prosedyre.

I enkelte alvorlige straffesaker oppnevnes det bistandsadvokat for den fornærmede i saken. Bistandsadvokaten skal ivareta fornærmedes interesser i forbindelse med etterforskning i saken og under forhandlingene i retten og har rett til å være til stede ved politiavhør og under hovedforhandling. Bistandsadvokaten har rett til å stille spørsmål til fornærmede, og har for øvrig rett til å protestere mot spørsmål som ikke kommer saken ved eller som er stilt på en utilbørlig måte. Det er også vanlig at bistandsadvokaten fremmer krav om oppreisning/erstatning på vegne av fornærmede.

Prosessfullmektiger, aktor, forsvarer og bistandsadvokat spiller en viktig rolle i retten. Norsk rett bygger på det kontradiktoriske prinsipp: Saken skal belyses fra alle sider før det fattes en avgjørelse. De profesjonelle partsrepresentanter er talsmenn for den part de representerer, og bidrar til rettssikkerhet og effektiv rettpleie En advokat skal ikke identifisere seg med sin klient og har krav på ikke å bli identifisert med sin klient.