III. Beskrivelse av psykososiale arbeidsmiljøproblemer
Organisatoriske arbeidsmiljøproblemer som eksempelvis knappe ressurser, mangelfull kommunikasjon, belastende arbeidstidsordninger eller små muligheter til å påvirke egen arbeidssituasjon er lettere å identifisere og endre enn psykososiale faktorer. I det første tilfelle kan ”objektive” forhold la seg dokumentere, mens det ved f eks mobbing eller utfrysning er den enkeltes subjektive opplevelse av situasjonen eller handlingene som er avgjørende. Dette fører til at slike arbeidsmiljøfaktorer er vanskeligere å oppdage og forholde seg til.
Psykososiale arbeidsmiljøproblemer kan skape mistrivsel og helseproblemer hos de som rammes.
Stress og konflikter kan imidlertid være positive, dynamiske og gi læring og vekst, men kan også ha belastende og helsefarlige former. Det er imidlertid individets opplevelse av forholdene som avgjør om de er belastende og helsefarlige.
Mobbing/ trakassering og sosial utstøting gir kun negative følger og er derfor uakseptable uansett i hvilken form de forekommer.
1. Stress/utbrenthet
Helsefarlig arbeidsrelatert stress defineres gjerne med utgangspunkt i vekselspillet mellom den enkelte arbeidstaker og dennes arbeidsmiljø. I denne modellen kan man si at den enkelte føler stress når kravene fra arbeidsmiljøet overstiger arbeidstakers muligheter for å mestre eller kontrollere disse krav (Det europeiske arbeidsmiljøorgan). Det hersker stor enighet i dagens forskningslitteratur om at problemet med arbeidsrelatert stress i alminnelighet henføres til psykososiale risikoer som arbeidsorganisering, organisering og ledelse, høye jobbkrav og lav jobbkontroll, og problemer som mobbing, trakassering og vold på jobben.
Selv om stress i mange sammenhenger kan øke yteevnen og gi personlig tilfredshet, kan omfattende og langvarig stress gi helsemessige problemer. Stress er i seg selv ingen sykdom, men langvarige belastninger på høyt nivå uten muligheter for mestring kan føre til alvorlige helsemessige problemer.
Utbrenthet beskrives som en spesiell form for stressreaksjon som kan utvikle seg når arbeidet man utfører, eller måten det blir utført på, over tid er i konflikt (ubalanse) med egne verdier og forventninger. Hardt arbeidspress kan forsterke denne følelsesmessige ubalansen. Håndtering av utbrenthet krever tiltak som ikke nødvendigvis er de samme som de man bruker ved andre typer stressproblematikk (Pedersen, 2002 kap.8 ).
2. Konflikter
Uenighet er en del av normaltilværelsen, i privatlivet og på jobb. Konflikter er imidlertid noe dypere og mer fastlåst enn uenighet. Konflikter kan defineres som opplevde uforenlige motsetninger med hensyn til verdier, interesser, krav eller forventninger. Konflikter i jobbsammenheng kan som i samfunnet for øvrig oppstå av slike grunner.
Tilløp til konflikter må tas alvorlig og håndteres så tidlig i prosessen som mulig fordi de over tid kan etablere seg som fastlåste mønstre, harde personkonflikter eller utvikle seg til mobbing.
3. Mobbing, trakassering og sosial isolasjon
Mobbing kjennetegnes av en tilstand hvor en person gjentatte ganger over tid utsettes for negative handlinger som oppleves som krenkende. Dette kan dreie seg om plaging, utfrysing, sårende erting, usynliggjøring, fratakelse av arbeidsoppgaver, latterliggjøring av personer, innføring av kontrollordninger og mer eller mindre klare hint om at vedkommende bør slutte. Mobbing/trakassering av seksuell eller rasistisk art er heller ikke ukjente fenomener i norsk arbeidsliv.
Det er typisk for situasjonen at offeret ikke føler seg i stand til å forsvare seg. Dersom partene som står mot hverandre imidlertid er like sterke eller det handler om enkeltstående episoder, defineres det ikke som mobbing.
Den subjektive opplevelsen av situasjonen, hendelsene eller handlingene har stor betydning. Det kan ofte dreie seg om hverdagslige handlinger, men fordi det skjer systematisk og over tid kan de få betydelige konsekvenser for den som mobbes (Einarsen1994, Graversgaard 1997).
Sosial isolasjon/ utstøting fra det sosiale fellesskapet på arbeidsplassen er en spesiell form for mobbing. Personen/ene som utsettes for slik handling kan oppleve det som å bli ekskludert, eller ”glemt”, både faglig og sosialt.
Den sosiale isolasjonen kan være forårsaket av så vel bevisste som ubevisste holdninger og handlinger fra den/de som forårsaker situasjonen. Sosial isolasjon kan også være et resultat av uløste konflikter, der den ene part bruker unngåelse som en måte å håndtere konflikten på. I verste fall kan parten overse, ekskludere og isolere personen/ene.