IV. Konsekvenser av psykososiale arbeidsmiljøproblemer
Konsekvenser for den som utsettes
Psykososiale arbeidsmiljøproblemer kan gi den som utsettes helsemessige problemer som muskel og skjelettplager, hodepine, søvnproblemer, redusert selvbilde og livskvalitet, depresjoner og i ytterste konsekvens selvmordstanker.
Noen mennesker viser raskt tegn på utilpasshet når de utsettes for stress, konflikter eller uakseptabel atferd, mens påvirkningen hos andre kan være lite synlig. Dette kan skje både fordi de helsemessige plagene kan ta lengre tid å utvikle seg hos noen og/eller fordi enkelte individer er flinkere til å skjule sine problemer. Menneskers sårbarhet er også forskjellig, slik at det noen tåler av påkjenning, kan andre bli syke av.
Uansett hvordan situasjonen er, har den som utsettes for psykososiale arbeidsmiljøproblemer behov for å mestre det som føles som urimelig belastende. Valg av metoder kan være forskjellige fra menneske til menneske. Noen vil for eksempel søke støtte hos kollegaer eller vernetjenesten, andre vil trekke seg tilbake fra fellesskapet, sykemeldinger kan bli hyppige, osv. Jo lengre prosessen varer uten at den enkelte kan mestre de utfordringer som ligger i arbeidssituasjonen og arbeidsmiljøet, jo tydeligere vil følgene tre frem.
Konsekvenser for virksomheten
Slike problemer for enkeltindividet kan gi følger for hele arbeidsmiljøet. Det fører ikke bare til at den enkelte ikke kan yte det som forventes, men kan få uheldige følger for hele arbeidsfellesskapet og påvirke hele arbeidsmiljøet og gi opphav til klikkdannelser, mistenksomhet, uro og utrygghet mv. Arbeidstid som er beregnet til arbeid, vil bli brukt på konflikt- og rehabiliteringsprosesser, sykefraværet kan øke og arbeidsinnsatsen reduseres. Virksomheten som helhet kan bli skadelidende.
En virksomhet som ikke makter å forebygge og håndtere psykososiale arbeidsmiljøproblemer vil etter hvert skaffe seg et dårlig omdømme.
Følger ikke arbeidsgiver arbeidsmiljølovens krav om å forebygge og håndtere psykososiale arbeidsmiljøproblemer, kan det medføre et strafferettslig ansvar, f eks av økonomisk karakter (Skadeerstatningsloven § 2-1, nr. 1).