 |
 |
 |
 |
| |  |
|
|
Eit sentralt element i reforma er innføring av nye vurderingsformer. Nye vurderingsmåtar gjennom heile året skal erstatte ein stor slutteksamen. Studentane skal få regelmessige oppgåver og tilbakemeldingar, for å fremje læringa. Ved Høgskulen i Volda byrjar vi forsøk med innføring av nye vurderingsformer i skuleåret 2002/03. Ei rekkje fag har lagt om vurderingsformene sine. Om ein ikkje har fjerna seg heilt frå slutteksamenar eller lagt om alle ordningar, er omfanget av slutteksamenar kraftig redusert og eksamensperioden korta ned. Som med alle forsøksordningar er det erfaringane dette skuleåret som skal gi grunnlag for ei breidare omlegging av vurderingsformene ut frå læringsmåla i studia.
I Innst. S. nr. 337 heiter det bl.a.: "Den tradisjonelle eksamensformen med individuell skriftleg og munnleg eksamen bør revurderast slik at studentane får fleire tilbakemeldingar og skrivetrening i løpet av studietida.… Gjennom nye former for evaluering, som til dømes mappeevaluering eller underveisevaluering, vert læringsprosessen dokumentert gjennom heile læringsløpet, og til slutt lagt fram for endeleg evaluering." I stortingsmelding 27, punkt 5.3.5 Eksamen, står blant anna: Heile punkt 5.3.5 Eksamen i St.m. 27 Eksamen er i stor grad styrende for studenters studieatferd. Den tradisjonelle prøveformen i mange studier er basert på såkalt sluttevaluering. Denne eksamensformen har til hovedhensikt å teste studentens kunnskaper ved studiets slutt for sertifisering for videre studier eller arbeid. Ensidig bruk av denne metoden for prøving av studenters kunnskaper stimulerer i for stor grad til kortsiktig pugg framfor læring og forståelse. Valg av metoder for eksaminering er av vesentlig betydning for de ulike studienes anretning og hvilket forhold studentene får til læringsarbeidet. Diskusjonen om eksamensformer pågår ikke bare i Norge, men også internasjonalt. I Norge har denne diskusjonen til en viss grad vært et ressursspørsmål i forbindelse med det økte omfanget av bruk av ekstern sensor som en konsekvens av økt modularisering av studiene. Diskusjonen har dreid seg om hvordan en kan bedre studiekvaliteten gjennom ordninger der studenten får jevnlige tilbakemeldinger i løpet av studiet. Evalueringen er et viktig element i studieopplegget, og studentene har behov for vurderinger av sine prestasjoner i læringsarbeidet. Departementet slutter seg til Mjøsutvalgets forslag om bruk av studentporteføljer/mappevurdering og deleksamener som en hensiktsmessig måte for å kombinere undervisning og evaluering. Departementet mener at jevnlige evalueringer som gir studentene hyppige tilbakemeldinger om utbyttet av læringsprosessen, skal inngå i studiene som en del av undervisningsarbeidet. Dette vil føre til en jevnere arbeidsfordeling gjennom studieåret og bidra til å flytte fokuset fra kortsiktig eksamenslesing på slutten av semesteret og være et uttrykk for hva studentene har forstått, framfor gjengiving av fastlagt pensum. Nye former for evaluering kontinuerlig gjennom studiet og mindre omfattende avslutningseksamen vil også bidra til at mindre tid går bort til eksamensperioder, og til en bedre utnyttelse av studieåret. Vurderinger underveis i studiet kan organiseres på mange ulike måter, blant annet gjennom oppgaveinnleveringer, deleksamener, mappevurdering og annet. Det er opparbeidet erfaringer på dette feltet både gjennom forsøk i Norge og internasjonalt. Denne prosessen følges jevnlig av norsk og internasjonal fagekspertise. Resultatene av erfaringene må tas i bruk for å finne de mest hensiktsmessige løsningene for de ulike studiene. Det er viktig i all læring at studenten jevnlig får vite hvordan det går, og hvordan en bør gå videre i læringsarbeidet. Evalueringer er et viktig og nødvendig verktøy for vurdering av kandidater, både for videre studier og for arbeidsliv. Etablering av nye studieopplegg og nye undervisnings- og evalueringsformer gjør at bruken av ekstern sensor bør endres, slik at ekstern sensor kan medvirke på andre måter enn det som er vanlig i dag, for eksempel gjennom ekstern medvirkning i selve systemet for sensur. Ved innføring av jevnlige vurderinger og evalueringer for tilbakemeldinger til studenten blir det lite hensiktsmessig å bruke ekstern sensor som medsensor ved all eksaminering. Derfor kan bruken av ekstern sensor reduseres. Ved innføring av nye metoder for evaluering er det viktig at hensynet til likebehandling av studentene og etterprøvbarhet av evaluering ivaretas. Det vil være opp til den enkelte institusjon å finne fram til hensiktsmessige vurderingsordninger som sikrer kvalitet og rettssikkerhet. Det må være tydelig for studenten i hvert enkelt tilfelle om det er snakk om en tilbakemelding om status for læringsarbeidet eller en vurdering som skal inngå på vitnemålet eller regnes med i den avsluttende karakteren.
Kjell Arild Madssen, AHF:Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg, Torlaug Løkensgard Hoel: Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Abstrakt forlag, 2000. Karin Taube: Mappevurdering. Undervisningsstrategi og vurderingsredskap. Tano, Aschehoug, 2000. Tidsskriftet UNIPED, nr. 2, 1998 har et kap. av Olga Dysthe om et skriveprosjekt på hovedfagsnivå ved UiB. Viss noen er interessert, kan de få kopi hos K.A. Madssen. Meir litteratur vil kome til etterkvart.
|
| Oppdatert av Leiinga ved Høgskulen i Volda 19.05.2003 |