|
Revidert universitets- og høgskulelov av 28. juni 2002 opnar for at høgskular og universitet sjølv kan fastsette reglar for ekstern sensur i eksamensforskrifta. Ny eksamensforskrift ved HVO opnar for følgjande bruk av ekstern sensur:
§14 SENSUR
4. Ekstern sensur vil seie at ekstern sensor kan evaluere vurderingsordningane, vurdere og godkjenne eksamensoppgåver og sensorrettleiing og vurdere eksamenssvara til alle eller eit utval kandidatar.
5. Alle emne skal ha hatt ekstern sensur minst ein gong i løpet av ein periode på tre år. Avdelingsstyret avgjer kva emne som skal ha ekstern sensur i kvar eksamensperiode, og også kor mange av eksamenssvara som skal sensurerast.
Alle eksamenar ved HVO skal ha to sensorar, men ut frå ny eksamensforskrift treng altså ikkje ein av desse vere eksterne. Unntaket er klagesensur og vurdering av sjølvstendig arbeid i høgre grad, altså masteroppgåva, der det alltid skal vere ekstern sensur. I andre høve kan ekstern sensor kome inn som konsulent i fagplanarbeidet, evaluere heile vurderingsordninga i eit fag eller vurdere eksamenssvar.
Kvifor omlegging av ekstern sensur?
I departementet sine merknader til § 50 nr. 1 i den nye universitets- og høyskolelova (sjå under) heiter det mellom anna.: "Med lovendringen vil det være opp til den enkelte institusjon å fastsette hvordan den eksterne evalueringen kan gjennomføres, enten ved ekstern deltakelse i den enkelte vurdering eller ved ekstern evaluering av vurderingsordningene." Det henvises til merknadene for eksempler på alternativ bruk av ekstern sensor.
Utdrag fra høring om ny universitets- og høgskolelov:
§ 50 Eksamen og sensur
Styret skal sørge for at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal også sikre det faglige nivå ved vedkommende studium. Det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningene.
Styret oppnevner sensor ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering når resultatet inngår på vitnemålet eller innregnes i karakter for vedkommende studium. Det skal være minst to sensorer, hvorav minst en ekstern, ved bedømmelse av kandidatenes selvstendige arbeid i høgre grad.
Den muntlige del av eksamener og prøver skal være offentlig, med mindre hensynet til gjennomføringen av eksamenen eller prøven tilsier noe annet. Styret kan gjøre unntak fra regelen om offentlig eksamen i det enkelte tilfelle etter ønske fra vedkommende eksamenskandidat, når tungtveiende hensyn taler for det.
Sensuren skal foreligge innen tre uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener og kan i midlertidig forskrift etter nr. 7 fastsette en lengre frist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på tre uker. Styret selv kan i forskrift etter nr. 7 fastsette lengre frist for avhandlinger og tilsvarende større skriftlige arbeider.
Ved ny sensurering etter § 51 nr. 2 og § 52 nr. 4 benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst en ekstern. Endring kan gjøres både til gunst og ugunst for klager. Hvis den endelige karakter er fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig prøve, og klager får medhold i klage på sensuren over den skriftlige del av eksamenen, holdes ny muntlig prøve til fastsetting av endelig karakter.
Vurderingsuttrykket ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
Styret selv gir forskrift om avleggelse av og gjennomføring av eksamener og prøver, herunder vilkår for å gå opp til eksamen eller prøve på nytt og for adgang til ny praksisperiode, og bestemmelser om oppmelding og vilkår for oppmelding. For utdanninger med nasjonale rammeplaner fastsatt etter § 46 nr. 5 må forskriften ta utgangspunkt i de eventuelle generelle bestemmelser om eksamen og sensur som gis i rammeplanen. Styret kan delegere til avdeling eller grunnenhet å gi utfyllende regler om forhold som er særegne for den enkelte eksamen.
Departementet kan fastsette alternative vurderingsformer til eksamen ved kunstutdanninger når faglige hensyn tilsier det.
Merknad til § 50:
Bestemmelsene i § 50 er ikke til hinder for at det benyttes andre vurderingsformer for privatister, jf. § 40 nr. 1 andre punktum, enn for studenter som er tatt opp til studiet.
Nr. 1: Med innføringen av nye vurderingsformer og jevnlig tilbakemelding om læringsutbyttet til studenten må institusjonene gis stor frihet når det gjelder å fastsette nye vurderingsordninger for det enkelte studium. Det innebærer at dagens system med to sensorer, hvorav en ekstern, vanskelig kan opprettholdes som et felles system for all vurdering. Systemet med ekstern evaluering av vurderingene eller vurderingsordningene skal ivareta studentenes rettssikkerhet ved å sikre lik og upartisk bedømmelse av studentene. Systemet skal også fungere som en kvalitetskontroll av det enkelte studium.
Med lovendringen vil det være opp til den enkelte institusjon å fastsette hvordan den eksterne evalueringen kan gjennomføres, enten ved ekstern deltakelse i den enkelte vurdering eller ved ekstern evaluering av vurderingsordningene. En viss bruk av ekstern sensurering, både på lavere og høgre grad, bør imidlertid inngå som en del av institusjonenes kvalitetssikringsarbeid.
Departementet har sett flere gode forslag til alternativ bruk av ekstern sensor i søknader om pedagogiske forsøksordninger etter gjeldende lov § 2a. Departementet regner med at institusjonene vil utveksle erfaringer om ulike ordninger. Elementer i en slik ordning kan være:
Ekstern deltakelse ved oppgaveutforming og fastsetting av vurderingskriterier.
Ekstern stikkprøvekontroll av vurderinger foretatt av intern sensor.
Ekstern sensur av bestemte andeler av vurderingene som regnes inn i endelig karakter.
Ekstern sensur av større skriftlige arbeider som prosjekter og porteføljer.
Når kvalitetssikringssystemet for sektoren trer i funksjon, kan opplegg for evaluering av vurdering og vurderingsordningene være en del av grunnlaget for akkreditering av institusjonene.
Det er viktig at det kommer klart frem av studie- eller utdanningsplanen hvilke vurderinger underveis i studieløpet som skal inngå på vitnemålet eller regnes inn i karakter for endelig studium etter § 50 nr. 2. Ved slike vurderinger skal det være adgang til å klage etter §§ 51 og 52.
I nr. 2 er det slått fast at bedømmelse av selvstendig arbeid i høgre grad skal skje etter "gammel ordning", det vil si sensurering med to sensorer, hvorav minst en ekstern.
Nr. 3 beholdes uendret.
Nr. 4: Bestemmelsen om at det er styret selv som skal gjøre unntak fra regelen om at sensur skal foreligge innen tre uker er beholdt. Med bortfall av kravet om minst en ekstern sensor vil det bli enklere å overholde fristen. Terskelen for å gjøre unntak fra fristen bør derfor være like høy som i dag.
Nr. 5 fastsetter at det ved klage skal være minst to sensorer, hvorav minst en ekstern, som foretar en ny sensurering.
Ny nr. 6: Dette er hjemmelen for en felles, nasjonal karakterskala. Det skal innføres en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Denne skalaen er i tråd med ECTS (European Credit Transfer System), og vil blant annet bli tatt i bruk av NTNU fra høsten 2001. Ved innføringen av skalaen er det nødvendig at institusjonene koordinerer sitt arbeid.
Nr. 7 er en videreføring av gjeldende nr. 6. Det er fortsatt institusjonens styre som skal gi forskrift om eksamen.
Nr. 8 er en videreføring av gjeldende nr. 7. Begrepet evaluering bør heretter ikke knyttes til den enkelte studentens prestasjoner og er erstattet med begrepet vurdering.
|
