2 Nytt siden sist
2.1 Prisutviklingen
2.2 Internasjonale forhold
2.3 Konjunkturbildet
Utdyping: Prisutviklingen i Norge, Sverige og euroområdet
Høy konsumprisvekst
Hittil i år har konsumprisene i gjennomsnitt ligget 3,1 prosent over prisene i samme periode i fjor. Tolvmånedersveksten i konsumprisene har avtatt fra 3,5 prosent i august og september til 3,2 prosent i november, se figur 2.1. Energiprisene har utviklet seg noe svakere enn ventet siden forrige inflasjonsrapport og har bidratt til den reduserte prisveksten.
Norges Bank beregner en indikator for den underliggende prisveksten hvor det korrigeres for endringer i avgifter og strømpriser. For 2000 har vi i tillegg valgt å korrigere for omleggingen av husleieindeksen. Overgangen fra kvartalsvis til månedlig husleieundersøkelse har bidratt til å øke veksten i totalindeksen med om lag 0,1 prosentpoeng i år. Den underliggende indikatoren har i gjennomsnitt steget med 2,8 prosent hittil i år. Den underliggende prisveksten var 3,0 prosent i november.
Økningen i den underliggende prisveksten må ses på bakgrunn av tiltakende vekst i tjenesteprisene og drivstoffprisene. Prisveksten på tjenester med lønn som dominerende prisfaktor har tiltatt fra 5,1 prosent i desember i fjor til 6,4 prosent i november i år. Samtidig har økt prisvekst på transporttjenester, både som følge av oljeprisoppgangen men også oppheving av prisregulering i drosjenæringen, bidratt til at tjenesteprisene har vist tiltakende vekst det siste året, se figur 2.2.
Oljeprisutviklingen gjenspeiles i konsumprisindeksen direkte gjennom delindeksen for drivstoff og smøremidler. Selv om bensinprisene har falt noe igjen i høst, er denne delindeksen fortsatt om lag 13 prosent høyere enn for et år siden. Justert for både avgifter, husleieomlegging, strøm- og drivstoffpriser har prisveksten i gjennomsnitt i år vært 2,3 prosent. De siste tre månedene har prisveksten målt på denne måten i gjennomsnitt vært 2,7 prosent, se figur 2.3.
Prisene på importerte konsumvarer har falt siden sommeren 1999, se figur 2.2. I november var prisene på de importerte konsumvarene 0,9 prosent lavere enn i november i fjor.
Den harmoniserte konsumprisindeksen var i november 3,1 prosent høyere enn i samme måned i fjor. Grunnlaget for den harmoniserte prisindeksen ble utvidet fra januar i år, og dekker for Norges del nå 88 prosent av forbruksutgiftene i totalindeksen. I en egen ramme sammenlignes prisveksten i Norge, Sverige og eurolandene fra 1997 og fram til i dag.
Figur 2.1 Figur 2.2 Figur 2.3
Målt ved den harmoniserte konsumprisindeksen1 har inflasjonen i Norge siden 1997 ligget om lag 1 prosentpoeng høyere enn i euroområdet og 1¼ prosentpoeng høyere enn i Sverige. Kostnadsutviklingen, valutakursutviklingen, toll- og avgiftsopplegg og forskjeller i konkurransesituasjonen er viktige faktorer bak forskjellene i prisutviklingen. Nedenfor ser vi nærmere på utviklingen i de ulike delindeksene i den harmoniserte konsumprisindeksen i Norge, Sverige og euroområdet.
Den harmoniserte konsumprisindeksen består av tolv delindekser. Tabell 1 viser de seks delindeksene hvor prisveksten har vært sterkere i Norge enn i euroområdet og Sverige. Forskjellen er størst for delindeksen for alkohol og tobakk. Forskjellen er også større enn gjennomsnittet i delindeksen for matvarer og alkoholfrie drikkevarer. Innenlandske faktorer som avgiftsopplegg, skjerming og kostnadsutvikling vil ha stor betydning for prisutviklingen for varene og tjenestene i tabell 1. Ifølge beregninger fra OECD har lønnsveksten i privat sektor i Norge i denne perioden vært vel 3 prosentpoeng høyere årlig enn i euroområdet. Også veksten i lønnskostnadene per produsert enhet har vært klart høyere i Norge. Den høye kostnadsveksten i Norge er trolig en vesentlig årsak til forskjellene i tabell 1.
Tabell 2 viser at prisene på klær og skotøy har falt i Norge mens de har steget svakt i euroområdet og Sverige. I denne perioden har den effektive valutakursen i euroområdet og i Sverige svekket seg mer enn i Norge. Dette kan bidra til å forklare at prisen på klær og skotøy har falt mest i Norge. I tillegg kan virkninger av handelsliberalisering med tekovarer, for eksempel i forbindelse med WTO-avtalen i 1994, ha spilt en større rolle i Norge enn i de andre landene.
Også prisfallet på post- og teletjenester har vært større i Norge enn i Sverige og euroområdet. Utviklingen kan reflektere at dereguleringen av telesektoren kom tidligere i Norge enn i Sverige. I løpet av det siste året har prisveksten på teletjenester vært vesentlig lavere i Sverige enn i Norge. I forhold til euroområdet indikerer prissammenlikningen at virkningene av dereguleringen av telesektoren har vært noe høyere i Norge.
Figur 1 Tabell 1 Tabell 2
Energiprisene driver opp prisveksten internasjonalt
Oljeprisen har falt noe fra toppnoteringen på 36 USD per fat tidlig i september. I midten av desember var oljeprisen rundt 27 USD. Prisen på råvarer til industrien målt i USD har falt med 4 prosent siden forrige inflasjonsrapport. Prisene er nå under nivået ved inngangen til året, se figur 2.4. Matvareprisene har steget svakt siden slutten av september. Internasjonale produsentpriser har steget markert hittil i år og økte i tredje kvartal med 4,8 prosent fra samme kvartal i fjor.
Den høye veksten i de internasjonale produsentprisene har sammen med svekkelsen i den importveide kronekursen i første halvår bidratt til høy prisvekst på importen av tradisjonelle varer i andre og tredje kvartal. Prisene på tradisjonelle importvarer økte med 5,6 prosent de første tre kvartalene i år i forhold til samme periode i fjor. Det er særlig høyere priser på oljeprodukter som bidrar til veksten. Justert for oljeproduktene økte prisene i samme periode med litt under 3 prosent. Prisene på importerte ferdigvarer fortsatte imidlertid å falle i tredje kvartal. Dette reflekteres i prisutviklingen på importerte konsumvarer i konsumprisindeksen.
Økningen i oljeprisen har bidratt til tiltakende vekst i internasjonale konsumpriser i høst. I euroområdet er dette blitt forsterket av svekkelsen av euroen. Konsumprisene i euroområdet var i oktober 2,7 prosent høyere enn i samme måned i fjor, se figur 2.5. Korrigert for utviklingen i prisene på energi var prisveksten 1,6 prosent. I USA var tolvmånedersveksten i konsumprisene i oktober 3,5 prosent. Den underliggende prisstigningen, som korrigerer for prisutviklingen på energi og mat, var 2,5 prosent. I Storbritannia økte prisstigningen til 2,2 prosent i november fra 2,0 prosent i oktober. I Sverige økte prisveksten fra 1,4 prosent i oktober til 1,7 prosent i november.
Det er relativt små endringer i vekstbildet hos våre handelspartnere siden forrige inflasjonsrapport. De foreløpige BNP-tallene for USA, euroområdet og Storbritannia for tredje kvartal indikerer som ventet en viss avmatning av veksten.
Figur 2.4 Figur 2.5
Veksten i norsk økonomi er noe avdempet sammenliknet med første halvår. I tredje kvartal var det ifølge kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) en sesongjustert nedgang både i produksjonen og etterspørselen fra Fastlands-Norge. Det er særlig det private forbruket som trekker ned veksten i etterspørselen, men også investeringene viste svak utvikling. I tillegg til at konsumveksten stoppet opp, har det vært en tendens til noe lavere aktivitet i boligmarkedet, med en viss nedgang i boligprisene i tredje kvartal.
Svakere vekst i husholdningenes forbruk
Etter høy vekst i første halvår har det vært en klar avdemping i det private forbruket, med en sesongjustert nedgang fra andre til tredje kvartal. Så langt i år har samlet privat konsum vært 2,9 prosent høyere enn i samme periode i fjor. Korttidsstatistikken indikerer at konsumveksten avtar ytterligere. Den sesongjusterte varekonsumindeksen falt med 2,4 prosent fra september til oktober. Erfaringsmessig har indeksen for varekonsumet variert mye. Det kan derfor foreløpig ikke utelukkes at det kraftige fallet i oktober skyldes tilfeldige utslag.
Norsk Gallups forventningsindikator for norske husholdninger falt fra tredje til fjerde kvartal, se figur 2.6. Dette indikerer at husholdningene nå er noe mindre optimistiske med tanke på sin egen og landets økonomi enn de var for tre måneder siden. Husholdningene var særlig pessimistiske når det gjaldt å foreta større innkjøp. Dette bygger opp under den svake utviklingen i varekonsumet i høst. Forventningsindikatoren har vist seg å være en relativt god ledende indikator på privat konsum på om lag tre måneders sikt. Den siste utviklingen kan tyde på at årsveksten i privat konsum vil holde seg lav mot slutten av året og inn i første kvartal 2001.
Ifølge ECON falt boligprisene med 1,7 prosent fra andre til tredje kvartal. Boligprisene har likevel steget med over 13 prosent i løpet av de tre første kvartalene fra samme periode i fjor.
Revisjoner av KNR viser nå at boliginvesteringene i første halvår var vesentlig lavere enn tidligere antatt. Fram til og med tredje kvartal har boliginvesteringene økt med om lag 2 prosent fra i fjor. Høye igangsettingstall gjennom året kan tyde på at boliginvesteringene tar seg opp mot slutten av året og gjennom neste år. Ifølge Statistisk sentralbyrås byggearealstatistikk ble det i løpet av de tre første kvartalene igangsatt 16 500 boliger. Det er om lag 17 prosent flere enn i samme periode i fjor. Lavere vekst i ordretilgangen for boligbygg i tredje kvartal kan indikere lavere igangsettingsvekst inn i neste år, se figur 2.7.
Figur 2.6 Figur 2.7
Liten endring i ledigheten
Fallet i den sesongjusterte registrerte ledigheten har stoppet opp og det har vært en viss økning i ledigheten de siste månedene. Ledighetsnivået er imidlertid fortsatt lavt. Ved utgangen av november var det sesongjustert registrert 63 300 ledige personer ved arbeidskontorene, se figur 2.8. Dette er en økning på rundt 1 500 personer fra samme tidspunkt i fjor. Antall personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak har økt jevnt gjennom året til om lag 15 500 ved utgangen av november. Samlet utgjorde registrerte ledige og personer på arbeidsmarkedstiltak sesongjustert 3,3 prosent av arbeidsstyrken, opp fra 3,0 prosent i samme måned i fjor.
Sysselsettingsveksten slik den måles i KNR har vært om lag som ventet hittil i år. I de tre første kvartalene var sysselsettingen om lag 0,5 prosent høyere enn i samme periode i fjor. Sysselsettingen i industrien fortsetter å falle, men nedgangen er mer dempet enn tidligere i år. Samtidig var sysselsettingsveksten i tredje kvartal noe mindre enn før i offentlig og privat tjenesteyting, se figur 2.9.
Figur 2.8 Figur 2.9
Moderat vekst i tradisjonell eksport og import
Eksporten av tradisjonelle varer har utviklet seg om lag som ventet siden forrige rapport. I løpet av de tre første kvartalene økte eksporten med 4,3 prosent fra samme periode i fjor. Prisene på tradisjonelle eksportvarer har imidlertid økt med 12 prosent. Den sterke prisveksten reflekterer i hovedsak høy pris på raffinerte oljeprodukter, men også prisen på aluminium har økt sterkt.
Importveksten avtok som ventet noe i tredje kvartal. Hittil i år har importvolumet av tradisjonelle varer vært 4,0 prosent høyere enn i de tre første kvartalene i fjor. Veksten har i hovedsak vært konsumdrevet. Importen av typiske investeringsvarer faller fortsatt.
Figur 2.10
Fortsatt høy kredittvekst
Tolvmånedersveksten i kreditt fra innenlandske kilder (K2) avtok i oktober til 11,6 prosent, se figur 2.11. Den sesongjusterte månedsveksten fra september til oktober falt kraftig. Fallet i kredittveksten kan trolig ses i sammenheng med tallene fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet for tredje kvartal, som viser en tilsvarende avmatning blant annet i husholdningenes forbruk. Fallet kan også ses i sammenheng med at boligprisene har falt noe i høst. Historisk har det vært en tendens til at kredittveksten følger veksten i boligprisene med et visst tidsetterslep. Årsveksten i husholdningenes lånegjeld er fortsatt høy, men avtok fra 11,1 prosent i september til 10,9 prosent i oktober.
Veksten i samlet kreditt fra innenlandske og utenlandske kilder til Fastlands-Norge (K3 Fastlands-Norge) tiltok gjennom andre og tredje kvartal i år, se figur 2.11. Som grunnlag for å vurdere konjunkturutviklingen i Norge er kredittveksten fra innenlandske kilder (K2) mer utsagnskraftig enn tallene for samlet kreditt (K3), fordi disse normalt er sterkere påvirket av tilfeldige eller midlertidige utslag i foretakenes finansielle transaksjoner. Veksten i kreditt til foretakssektoren gjennom inneværende år er trolig vesentlig påvirket av oppkjøp av foretak i utlandet som også er lånefinansiert i utlandet. I den grad den tiltakende veksten i K3 kan forklares med at foretakenes finansielle balanser på denne måten blåses opp, gir tallene for samlet kreditt liten informasjon om den underliggende utviklingen i innenlandsk etterspørsel. Vi kan på den annen side heller ikke utelukke at tallene også reflekterer økt grad av lånefinansiering i deler av næringslivet.
Samlet kreditt til olje- og sjøfartsnæringen faller fortsatt, trolig som følge av lavere oljeinvesteringer og meget høy inntjening i disse sektorene. Veksten i K3 er derfor vesentlig lavere enn i K3 for Fastlands-Norge.
Figur 2.11
© 2000 Norges Bank webmaster@norges-bank.no