2 Nytt siden sist

2.1 Pris- og lønnsutviklingen
2.2 Internasjonale forhold
2.3 Konjunkturbildet

Utdyping - Forventningsindikatoren for husholdningene

2.1 Pris- og lønnsutviklingen

Tiltakende konsumprisvekst

Veksttakten i konsumprisene har tiltatt det siste halve året. I årets første fem måneder har konsumprisene i gjennomsnitt ligget 2,8 prosent over prisene i samme periode i fjor. I mai økte konsumprisindeksen med 2,8 prosent fra samme måned i fjor, se figur 2.1. Prisen på råolje er tredoblet fra nivået i fjor vår. Det slår nå gjennom i konsumprisene. I tillegg har høyere særavgifter trukket prisveksten opp.
   Norges Bank beregner en indikator for den underliggende prisveksten som søker å fange opp prisvirkningene fra mer grunnleggende tilbuds- og etterspørselsforhold i økonomien. Normalt korrigerer vi for avgiftsendringer og endringer i strømprisene. For 2000 har vi i tillegg valgt å korrigere for at omleggingen av husleieindeksen påvirker forløpet for konsumprisveksten gjennom året. Korrigert for disse forholdene har konsumprisene i gjennomsnitt steget med 2,5 prosent hittil i år. Den underliggende prisveksten var 2,6 prosent i mai.
   Oppgangen i oljeprisen påvirker konsumprisene direkte gjennom prisene på drivstoff og smøremidler. Prisøkningen på disse varene har vært nær 15 prosent og bidrar med rundt ½ prosentpoeng til den samlede tolvmånedersveksten i konsumprisene. Prisindeksen for engroshandel for første kvartal 2000 tyder imidlertid på at det ikke bare er økningen i oljeprisen som har drevet bensinprisene opp. Marginene ser også ut til å ha økt fra første kvartal i fjor.
   Prisveksten på andre tjenester enn husleie var i mai 4,3 prosent. Veksten i tjenesteprisene har tiltatt siden september i fjor, da tolvmånedersveksten var om lag 3 prosent. Prisveksten på tjenester med lønn som dominerende prisfaktor er nær 6 prosent.
   Importprisene falt i kjølvannet av Asia-krisen. Det hang sammen med at en betydelig del av de importerte konsumvarene kommer fra Asia eller påvirkes av konkurranse fra de asiatiske landene. Prisene på importerte konsumvarer faller fortsatt på årsbasis, men månedsveksten har vært positiv siden februar, se figur 2.2.
   Den harmoniserte konsumprisindeksen viste en prisvekst i Norge på 2,9 prosent i mai, 0,2 prosentpoeng høyere enn måneden før. Den harmoniserte konsumprisindeksen for eurolandene viste en vekst på 1,9 prosent i april. Grunnlaget for den harmoniserte prisindeksen ble utvidet fra januar i år, og dekker nå om lag 88 prosent av forbruksutgiftene i totalindeksen. Det er bare selveieres bokostnader som skiller den harmoniserte indeksen fra totalindeksen.

Figur 2.1     Figur 2.2     Figur 2.3

Fortsatt høy lønnskostnadsvekst

For arbeidere innen LO-NHO-området innebærer årets tariff-oppgjør et generelt tillegg på kr 1,50 per time og et ekstra lavtlønnstillegg på henholdsvis kr 2,00 og kr 1,50 per time for de som tjener mindre enn 87 og 92 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. I tillegg ble det forhandlet fram to ekstra feriedager i både 2001 og 2002. De ekstra feriedagene bidrar til økte kostnader for bedriftene i år og neste år. Samlet anslås veksten i NHO-bedriftenes lønnskostnader til 4I prosent inneværende år og 4G prosent neste år. Kostnadene knyttet til utvidet ferie utgjør I prosentpoeng av veksten i år og neste år.
   Oppgjøret i varehandelen fulgte i store trekk LO-NHO-avtalen med utvidet ferie og de samme kronetilleggene. Veksten i lønnskostnadene i dette tariffområdet kan beregnes til om lag 5H prosent i år og 4I prosent neste år. Varehandelen får større kostnadsvekst enn NHO-bedriftene på grunn av større andel lavtlønte.
   Oppgjøret i offentlig sektor innebar også to ekstra feriedager de neste to årene. Rammen for oppgjøret ser ut til å bli om lag 4I prosent inneværende år og 4G prosent neste år. Tariffavtalen skal opp til uravstemming i slutten av juni.

2.2 Internasjonale forhold

Økte priser og høyere vekst internasjonalt

Importprisene, målt i norske kroner, er på vei opp. Kvartalsvis nasjonalregnskap for første kvartal viste en prisvekst på importen av tradisjonelle varer på 4,7 prosent fra samme kvartal i fjor. Dette er den høyeste veksttakten som er målt siden 1990. Høyere oljepris har også trukket prisen på raffinerte oljeprodukter opp det siste året. Justert for denne økningen var den importerte prisveksten om lag 2 prosent.
   Prisen på råvarer til industrien målt i USD falt noe fram til midten av april. Etter dette har prisen økt igjen, men den ligger fortsatt under nivået ved inngangen til året. Matvareprisene har stort sett holdt seg stabile. De internasjonale produsentorganisasjonene for kaffe og kakao har signalisert kutt i tilbudet for å øke prisene.
   Blant annet som følge av økt oljepris har prisstigningen blant handelspartnerne økt de siste månedene. Prisveksten var 1,8 prosent i april. I USA var prisveksten i mai 3,1 prosent. Kjerneinflasjonen, som utelukker prisveksten på mat- og energivarer, var 2,3 prosent. Lave avgifter på bensin medfører at økte oljepriser slår sterkere ut i konsumprisveksten i USA enn i Europa. I eurolandene var inflasjonen 1,9 prosent i april. I Sverige holder prisstigningen seg lav og var 1,4 prosent i mai. Konsumprisveksten i Storbritannia var 2,0 prosent samme måned.
   Internasjonale kortsiktige pengemarkedsrenter har økt. Siden forrige inflasjonsrapport er sentralbankenes styringsrenter satt opp i euroområdet, USA, Danmark, Canada, Australia og New Zealand. Dette må ses på bakgrunn av utsiktene til høyere vekst og fare for tiltakende prisstigning.
   Den økonomiske veksten hos våre handelspartnere har tatt seg opp. Oppgangen i USA fortsetter. Den blir drevet av innenlandsk forbruk og investeringer. Veksten i euroområdet tok seg kraftig opp i annen halvdel av 1999, i hovedsak drevet av oppgang i Asia, sterk vekst i USA og en betydelig svekkelse av euroen. Også andre deler av etterspørselen vokser. Nøkkeltall hittil i år tyder på at veksten i euroområdet trolig er i ferd med å ta seg ytterligere opp. Indikatorer for konsumentenes forventninger har bedret seg siden midten av 1999.

Figur 2.4     Figur 2.5

2.3 Konjunkturbildet

Veksten i BNP for Fastlands-Norge tok seg opp fra første til andre halvår i fjor. Ny informasjon bekrefter bildet av relativt høy vekst i etterspørselen og produksjonen i Norge. Sysselsettingen stiger moderat og yrkesdeltakingen er på sitt høyeste nivå noensinne. Produksjonsveksten ser ut til å holde seg nær trend. Varekonsumet har økt mer enn ventet. Boligprisene steg kraftig i første kvartal. Kredittveksten til husholdningene har tiltatt ytterligere. Også investeringene i bedriftene i Fastlands-Norge viste vekst i første kvartal. Oljeinvesteringene faller imidlertid kraftig og bidrar til å dempe den samlede veksten i etterspørselen.

Vedvarende press i arbeidsmarkedet

Det er fortsatt høyt press i arbeidsmarkedet. Den registrerte ledigheten er stabil. I midten av juni var det 58 400 registrerte helt ledige. Det utgjør 2,5 prosent av arbeidsstyrken og en økning på 2 800 personer fra juni i 1999. Tall for AKU-ledigheten avviker imidlertid vesentlig fra Aetat Arbeidsdirektoratets tall for registrert ledighet, se figur 2.6. Ifølge AKU økte arbeidsledigheten med 21 000 personer fra første kvartal i fjor. Samtidig økte antall registrerte ledige og tiltaksdeltakere med bare 6 200 personer. Forskjellen skyldes i stor grad en markert økning i arbeidsstyrken og ledigheten blant de yngste aldersgruppene i AKU. Dette kan henge sammen med at metodene for beregning av AKU-ledighet ble endret i fjor høst.
   Etterspørselen etter arbeidskraft ser fortsatt ut til å være relativt høy. Beholdningen av ledige stillinger økte sesongjustert fra vel 17 000 i april til 18 500 ved utgangen av mai.
   Sysselsettingsveksten har avtatt noe i løpet av det siste året, men er fortsatt positiv. I første kvartal økte sysselsettingen med vel 3000 personer, eller om lag 0,2 prosent, fra første kvartal 1999. Sysselsettingen faller fortsatt innenfor industrien og bygg og anlegg, men øker i offentlig og privat tjenesteyting, se figur 2.7.

Figur 2.6     Figur 2.7

Høy vekst i husholdningenes forbruk

Varekonsumindeksen indikerer sterk vekst i husholdningenes forbruk i årets fire første måneder. Veksten i varekonsumet fra samme periode i fjor var på 4,3 prosent, som var noe høyere enn ventet. Tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap indikerer at tjenestekonsumet vokste mindre enn varekonsumet i første kvartal. Importen av typiske konsumvarer steg kraftig i mai. Førstegangsregistreringen av personbiler steg sesongjustert med 3,9 prosent fra april.
   Boligprisene har fortsatt å øke sterkt. Tall fra ECON viste en vekst i landsgjennomsnittet for boligprisene på 15,7 prosent fra første kvartal 1999 til første kvartal 2000. Prisveksten er særlig høy i Oslo-området. Eiendomsprisene viser en mer stabil utvikling enn boligprisene.
   Norsk Gallups forventningsindikator falt betydelig fra februar til mai, men det er fortsatt et flertall av husholdningene som forventer en bedre økonomi i fremtiden, se figur 2.9. Fallet i indikatoren gir uttrykk for mindre grad av optimisme i husholdningene. Det kan henge sammen med forventninger om høyere rente fremover. Streiken i LO-NHO-området da målingen ble foretatt kan også ha dempet forventningene. Erfaringsmessig er forventningsindikatoren en indikator for privat konsum på om lag tre måneders sikt, se egen ramme. Fallet i forventningsindikatoren kan bety at konsumveksten vil avta noe utover året.
   Noe av økningen i lønnsandelene er nå fremskyndet. Over tid vil lønnsveksten i økonomien måtte tilpasses bedriftenes lønnsevne. Det tilsier isolert sett lavere lønnsvekst mot slutten av fremskrivningsperioden.

Figur 2.8     Figur 2.9

Avdemping i kredittveksten til foretakene, men økt kredittvekst til husholdningene

Samlet kreditt fra innenlandske og utenlandske kilder (K3) økte med 6,3 prosent de siste tolv månedene fram til utgangen av mars, mot en tolvmånedersvekst på 7,2 prosent i desember, se figur 2.10. Det er hovedsakelig ikke-finansielle foretak, særlig innenfor oljevirksomhet og sjøfart, som bidrar til lavere kredittvekst. Denne utviklingen skyldes blant annet lavere oljeinvesteringer og høy netto kontantstrøm i oljevirksomheten. Kredittveksten fra innenlandske kilder (K2) til ikke-finansielle foretak har vært høy og stigende fram mot april i år. Fram til mars er dette blitt mer enn motsvart av lavere kredittvekst fra utlandet.
   Kreditt til husholdningene har steget markert det siste året. Tolvmånedersveksten i kreditt fra innenlandske kilder til husholdningene var på hele 9,9 prosent i april. Den sterke låneveksten til husholdningene henger sammen med høy vekst i boligprisene og økt bilsalg.

Figur 2.10

Investeringsfall i industrien

Ifølge kvartalsvis nasjonalregnskap for første kvartal falt investeringene i industrien med 6,4 prosent fra første kvartal i fjor. Det er særlig i skjermet og hjemmekonkurrerende industri at investeringene faller. Utviklingen er i tråd med Statistisk sentralbyrås investeringstelling, som indikerer et fall på om lag 2½ prosent i industriinvesteringene inneværende år. Tall fra utenrikshandelsstatistikken for årets første fem måneder viser også fall i importverdien av typiske investeringsvarer som industrimaskiner og metallvarer.
   Fallet i oljeinvesteringene fortsetter. Investeringene i tjenesteyting og varehandel steg ifølge kvartalsvis nasjonalregnskap med over 10 prosent fra første kvartal i fjor til første kvartal i år. Disse tallene er imidlertid noe usikre.

---

© 2000 Norges Bank webmaster@norges-bank.no